EU-kommisjonens forslag til endringer i den såkalte grenseforordningen er – som vanlig – en ordrik tekst. Det er derfor ikke enkelt å vite om man faktisk har avkodet forslaget riktig, ikke minst fordi kommisjonen på mesterlig vis behersker kunsten med ikke å si at det er mer makt til EU-byråkratiet som er målet.
Denne gangen gjelder det endringer for ytre og indre grenser. At det er behov for endringer knyttet til yttergrensene, er åpenbart. Det er bare å se til det som skjedde, og som fortsatt pågår, i Hviterussland mot grensen til Polen. Det er definert av mange som en hybridkrig, men det er et ord kommisjonen ikke tar i bruk i sitt forslag. De snakker om «instrumentalisering av innvandrere», som betyr noe slikt som «statlig organisert innvandringspress», altså at en stat bidrar til å presse innvandrere på en annen stat.
I tillegg klarer ikke EU å stoppe den illegale innvandringen til Europa, tvert om: de fortsetter å understreke retten til å søke asyl og beskyttelse mot såkalt non-refoulement (at ingen kan sendes tilbake til sitt hjemland hvis vedkommende risikerer å bli forfulgt der). Så også i dette forslaget.
Europas DNA
EU-kommisjonen har over tid stått under press for ikke å bidra til god nok kontroll på yttergrensene til Europa. Det ble synlig for alle og enhver under folkevandringskrisa utløst i 2015. Dessuten tok det altfor lang tid før EU-toppene innså at det var snakk om en krise, godt hjulpet – eller forført – av den daværende tyske forbundskansler Angela Merkel. Derfor gikk det som det gikk, de enkelte landene begynte å stenge egne grenser. I dette forslaget innrømmer de egen blødme: «flyktningkrisen (de bruker selvsagt begrepet flyktninger, red.) i 2015 avslørte mangler i Unionens forvaltning av de ytre grensene og viste at migrasjonssystemet ikke var godt utformet for å møte disse utfordringene, med den konsekvens at en rekke medlemsland gjeninnførte indre grensekontroller».
Men dette skjedde til EU-toppenes fortvilelse, for som kommisjonen sier i det foreliggende forslaget:
«Området uten kontroll ved indre grenser (Schengen-området) er en av de største prestasjonene i europeisk integrasjon. Kommisjonen mener at grunnlaget for Schengen er en del av Europas DNA.»
Schengen-området handler om den frie flyt av varer, tjenester, kapital og personer (med lovlig opphold) – altså at disse kan «flyte i området» uten å være underlagt indre grensekontroll. Schengen er således, fortsatt ifølge kommisjonen, et helt sentralt element for «frihet, sikkerhet og rettferdighet – og et nøkkelelement for at det indre markedet skal fungere». Dertil følger at «opprettelsen har gitt betydelige sosiale og økonomiske fordeler for det europeiske samfunnet».
Merk «det europeiske samfunnet» – vi skal defineres som ett (omforent) samfunn. Men det er vel få som mener at den frie flyt av varer, tjenester og kapital utgjør noe uoverkommelig utfordring, men etter at arbeidskraft ble byttet ut med personer har det straks blitt mer problemer. Til det er medlemslandene for ulike. Tenk bare debatten her på berget om «superfylket» Viken – der flere argumenterer med at forskjellene internt er for store til at «superfylket» kan ha livets rett.
Men hvis vi kan snakke om Europas DNA, så må vi jo også kunne snakke om nasjonens DNA, fylkets DNA, kommunens DNA?
Tillit?
EU-kommisjonen peker også på to andre faktorer som har ført til gjeninnføringen av interne grensekontroller: terrortrusselen og covid-19-pandemien, som «til tider setter det indre markedets funksjon i fare». Men det forteller oss jo også en annen ting: EU har problemer, eller er ikke godt nok forberedt, verken på det sikkerhets- eller det helsepolitiske området. Kommisjonen er derimot opptatt av noe annet: for disse hendelsene som har ført til gjeninnføring av indre grensekontroller «har undergravd det tillitsklimaet som er nødvendig for å opprettholde et område uten indre grensekontroller».
Det er akkurat det kommisjonen har tatt mål av seg å gjøre noe med: de vil sikre at Schengen-området fungerer tilfredsstillende med å få systemet «i balanse og gjenopprette og forsterke gjensidig tillit mellom medlemsstatene».
Eller kanskje sagt med andre ord: slutt med å stenge de indre grenser! Det er EU-kommisjonen som skal avgjøre hvorvidt en slik stengning er nødvendig, og om nødvendig, så er det EU-kommisjonen som skal avgjøre hvor lenge grensene skal være stengt. For vi må ha tillit til hverandre (?).
Nå kunne kanskje EU-kommisjonen først og fremst ryddet opp i rotet med den manglende kontrollen med de ytre grenser, slik at vi fikk tillit til dem, men de snakker heller om «en ny pakt om migrasjon og asyl». Og da kjenner vi lusa på gangen:
«Alle løsningene som foreslås i den nye pakten om migrasjon og asyl vil bidra til effektiv migrasjonshåndtering, tettere samarbeid, ansvarsdeling mellom medlemslandene og et forpliktende solidaritetsrammeverk, og dermed forsterke Schengen-området», heter det i forslaget. Virkelig? Hva er nytt under solen? I min optikk er det bare ord uten innhold, og det fortsetter:
«Et velfungerende Schengen-område krever at regler anvendes på en enhetlig måte, både ved ytre og indre grenser. Den er avhengig av tillit blant medlemsstatene, effektiv kontroll av de ytre grensene og alternative tiltak på medlemsstatenes territorium for å sikre et høyt sikkerhetsnivå innenfor Schengen-området, i fravær av indre grensekontroller.»
Ikke spør
Det eneste «nye», som heller ikke er nytt, er at EU-kommisjonen ikke ønsker indre grensekontroller – og det selv om de ikke klarer å ha en «effektiv kontroll av de ytre grensene», som de selv påpeker som essensielt. Medlemslandene skal altså takle problemene som erfares, om det så er statlig organisert innvandringspress (hybridkrig), illegal innvandring, terror eller pandemier, uten å stenge grensene. Spør Polen hva de mener om det. Men, ingen skal visstnok spørres om noe som helst:
«I lys av de nye utfordringene for Schengen-området, er det nødvendig med en rekke målrettede endringer i gjeldende regler i Schengen-grensekoden (Schengen Borders Code) i forhold til både ytre og indre grenser samt i forhold til de fullmakter som utøves i medlemsstatene territorier, uten å sette spørsmålstegn ved ansvarsfordelingen mellom unionen og medlemsstatene.»
Denne ansvarsdelingen bør det imidlertid settes spørsmålstegn ved. I alle fall når det også heter følgende i forslaget om en «ny mekanisme» for europeisk respons på problemer eller trusler:
«Den (nye mekanismen, red.) bør fullt ut respektere medlemsstatenes rett til å iverksette nødvendige tiltak når de blir konfrontert med en umiddelbar trussel», som jo lyder godt, helt til fortsettelsen kommer:
» … og gi Rådet (Rådet er medlemslandenes organ i EU, bestående av 27 fagministre, én fra hvert av EUs medlemsland, red.) muligheten til å godkjenne, basert på et forslag fra Kommisjonen, gjeninnføring av indre grensekontroller i noen eller alle medlemsstater berørt av den identifiserte trusselen, og gir dermed et sammenhengende rammeverk for bruken av indre grensekontroller av medlemsstatene og definerer hensiktsmessige avbøtende tiltak. Etter forslag fra Kommisjonen kan en slik tillatelse forlenges i ytterligere perioder på opptil seks måneder hver, så lenge trusselen er funnet å vedvare. Der Kommisjonen mener at en tillatelse til å gjeninnføre indre grensekontroller ikke vil være hensiktsmessig, bør den i stedet vedta en anbefaling som spesifiserer tiltakene som synes mer hensiktsmessige for å håndtere trusselen enn indre grensekontroller eller tiltak som kan utfylle de indre grensekontrollene.»
Og det skal altså være EU-toppene som skal definere hva som er «mer hensiktsmessig» enn at de ulike lands regjeringer?
Da gjenstår spørsmålet til justisminister Emilie Enger Mehl, og resten av Senterpartiet, som i valgkampen hevdet at de ville kreve at EU går med på å forhandle en ny avtale, da de vil (ville?) bytte ut EØS-avtalen med nye handels- og samarbeidsavtaler:
Kan Sp forsikre oss om at EU-kommisjonens forslag til endringer i grenseforordningen ikke fører til at Norge avgir mer suverenitet til EU? At vi faktisk selv kan bestemme om vi vil stenge grensene?
Her kan du lese høringsbrevet fra Justisdepartementet (knadd ned til det ugjenkjennelige)
Her kan du lese forslaget fra EU-kommisjonen
Fotomontasje: HRS