Igjen en ny historie som forteller om kulturkollisjonene i Norge. Samtidig bringer den oss flere spørsmål enn svar.
Saken, som har gått i Haugland og Sunnhordland tingrett, forteller om en familie som mener de kan være voldelige mot sine barn og at de har anledning til å ta full sosial kontroll over sine døtre.
– Kunne drept
Kort fortalt hopper en kvinne ut av 2. etasje i huset hun og familien bor i. Hendelsen skjedde 31. oktober i 2019. Hun skader seg i fallet og blir funnet av en nabo, som tar henne til legevakta, rapporterer Haugesund Avis.
Forhistorien til hoppet er at foreldrene har oppdaget at hun har mobilkontakt med menn, som for foreldrene er fremmede menn. Det finner de uakseptabelt og nekter henne å forlate huset. Hun blir utsatt for gjentatt vold av foreldrene. Ifølge kvinnen var moren verst, hun både slo og sparket henne langt hardere enn faren. Hun slo både med belte, PC-ledninger og en gardinstang. Samtidig oppfordret faren moren til å være voldelig med datteren.
Da kvinnen var på legevakta fortalte hun om sin historie. Foreldrene skal også ha vært voldelig med kvinnens yngre søsken.
I retten nektet han først for å ha slått datteren, men korrigerte seg selv da han like etter hendelsen hadde forklart noe annet til politiet. Han fortalte så at han kunne slå henne i ansiktet, men ikke hardt – fordi han er faren hennes.
Men hadde han vært en annen, hadde han kanskje drept henne, slo han fast i retten. For selv om hun er voksen, kan hun ikke gjøre som hun vil, forklarte faren videre.
Retten finner det ikke bevist – utover enhver tvil – at de yngre søsknene har vært utsatt for vold. Tiltalen mot moren blir henlagt etter en rettspsykiatrisk utredning. Faren blir dømt til fem måneders fengsel og 30.000 kroner i oppreisning til datteren, som ikke lengre bor med foreldrene. Vi får også vite at familien er fra Midtøsten og at ekteparets mindreårige barn i dag er plassert i beredskaps- og fosterhjem.
Mentalt i Midtøsten
Saken i Haugesund Avis mangler de helt avgjørende faktorer. For hvor lenge har familien vært i Norge? Vi skjønner jo at både mor og far lever etter den såkalte æreskulturen, som de selvsagt også har påført sine barn, uten at vi vet hvor mange barn det er snakk om. Vi får vite at kvinnen er «voksen», det vil si «i begynnelsen av 20-årene», men hva er det som gjør at voksne kvinner i dagens Norge ikke kjenner sine rettigheter? Hadde denne kvinnen ingen anelse om hvor hun kunne søke hjelp?
Hvis familien var relativt nyankommet til Norge, kan ikke det unnskylde at «voksne barn» eller eldre tenåringer er totalt ukjent med sine rettigheter. Har familien vært her over tid, gjør det ikke saken bedre.
I tillegg må en jo stusse over straffenivået. Faren sitter altså i retten og langt på vei rettferdiggjør drap på voksne kvinner som har kontakt med menn uten familiens aksept – uten at retten anser det som særlig skjerpende? Er vi blitt totalt døve og blinde? Hvilket signal sender dette til andre kvinner – og menn?
Kunne denne faren utvises fra Norge, altså har han norsk statsborgerskap eller dobbelt statsborgerskap? Det kunne kanskje vært den beste tryggheten for samtlige av barna.
Her var det mye Haugesund Avis kunne trukket opp som en sentral debatt, om de hadde vært en smule interessert i problemstillingen.
Dommen er for øvrig ikke rettskraftig, hvilket kan bety at han anker.