Den iranske nettavisen IranWire har tirsdag publisert en lengre sak om det grufulle drapet på Mona. I etterkant av at Rokna News Agency lørdag 5. februar la ut en forferdelig video som viser æresdrapet i Ahvaz, Khuzestan, har IranWire vært i kontakt med kilder som kjente Mona. Videoen har blitt fjernet fra nyhetsbyråets nettsider.
Ifølge de første rapportene, halshugget mannen sin 17 år gamle kone ved 15-tiden lørdag, midt på den offentlige Kasaei-plassen, før han smilende ruslet rundt i byen med drapsvåpenet i den ene hånden og Monas hode i den andre. På Twitter meldte den uavhengige menneskerettsgruppen, Iran True, at den iranske revolusjonsgarden allerede hadde gått ut med informasjon om at det var offeret Mona selv som hadde provosert ektemannen til å begå drapet på henne.
After the horrendous honor killing of a 17yo in Khuzestan, Iran, the IRGC media blames the victim for having "provocative photos" and Ahvaz prosecutor is "looking for whoever that took the video" and spread the news!#LetUsTalk #IranTruth https://t.co/wD9guLaT7H pic.twitter.com/IGmW2Kk3Zh
— IranTrue (@iran_true) February 5, 2022
Mishandlet barnebrud
Mona Heydari ble ett av tusenvis av kvinnelige ofre for patriarkalsk vold i Iran. Livet til Mona hadde vært vanskelig i årevis, slik det i tiltakende grad er for mange jenter i Iran. Hun hadde blitt utsatt for barneekteskap: et voksende, katastrofalt fenomen som fortsatt aktivt fremmes og oppmuntres av lovgivere og tjenestemenn i Teheran.
Mona var 12 år gammel da familien tvang henne til å gifte seg med fetteren Sajjad Heydari, sa en kilde nær den unge kvinnens familie til IranWire. De har en tre år gammel sønn. Mona hadde alltid vært et offer for vold i hjemmet. Hver gang hun snakket om at mannen hennes skjelte henne ut, og [muligheten for] skilsmisse, sa hun at hun var overbevist om at hun måtte fortsette å leve som hun gjorde for barnets skyld. Men til slutt droppet Mona alt og stakk av.
Det er to forskjellige fortellinger om Mona Heydaris flukt til Tyrkia. Noen sier at hun møtte en syrisk mann bosatt i Tyrkia på nettet, og etter at han lovte å hjelpe henne, dro hun til Tyrkia med litt penger og gull. Den samme mannen forlot henne etter å ha stjålet både pengene og gullet, og seks måneder senere ble Mona tvunget til å ringe broren sin og sa at hun angret på alt og ønsket å komme hjem. Andre hevder personen Mona dro med var fra hjembyen hennes, og at det var han som hadde forlatt henne.
Hvem Mona søkte hjelp av er uvesentlig for historiens videre utvikling. 17-åringen ble sittende i Tyrkia, hjelpeløs og uten penger. Hjemme i Iran sa familien hennes at de ville hjelpe henne dersom hun kom tilbake. Kilden IranWire har snakket med opplyser at Monas bror gjentatte ganger hadde lovet henne at hun ikke ville bli skadet hvis hun kom tilbake.
Hun ble forsikret om at hun ikke ville være truet. Men noen dager etter at hun kom tilbake til ektemannens hus, bandt ektemannen Sajjad og broren hans hendene og føttene hennes og halshugget henne. Sajjads bror pakket inn Monas nakne kropp i et teppe, og Sajjad gikk nedover gaten med Monas hode i hånden.
Det framstår som et klassisk æresdrap, der både mennene i offerets familie og mennene i ektemannens familie samarbeider om å drepe den de anser som ansvarlig for å bringe familien i vanære. Alle midler er lovlige; lokking, «tilgivelse» og løgn for å få tilgang til offeret.
«Familieproblemer»
Drapsmannen, ektemann og fetter Sajjad ble arrestert mistenkt for drap, men påtalemyndighetene har allerede gitt en foreløpig vurdering. Legger man denne vurderingen til grunn, er det lite trolig at Sajjad vil få noen hard straff for halshuggingen av sin 17 år gamle kone.
Kiomars Keshvari, lederen av Ahvaz-politiets hovedkvarter, kunngjorde at Sajjad var blitt arrestert mistenkt for drap. Motivet, hevdet han, hadde vært «familieproblemer». Byens aktor Abbas Hosseini Pooya ga også en foreløpig vurdering av hva som hadde skjedd: «Denne unge kvinnen flyktet til Tyrkia og sendte derfra noen bilder tilbake til mannen sin. Disse bildene provoserte ektemannens følelser», gjengir IranWire.
Å gi offeret ansvaret for bestialske handlinger er selve kjernen av æreskulturen. Med vestlige øyne er det åpenbart liten ære i å drepe, og enda mindre ære i å gi drapsofferet skylden for handlingene. Likevel er begrepet «æresdrap» det mest nærliggende å bruke for å forklare hvor viktig opprettholdelse av familiens ære er, og hvilken byrde som hviler på skuldrene til jenter og kvinner.
Barneekteskap og «æresdrap» i Iran
Det er få pålitelige datasett om omfanget av barneekteskap eller såkalte «æresdrap» i Iran. Men tall utgitt av Statistical Center i fjor indikerer at førstnevnte blir mer utbredt, med minst 100 barneekteskap under 15 år registrert hver 24. time, opplyser IranWire. Antatt æresrelaterte drap på kvinner og jenter utført av deres partnere eller slektninger skaper også periodisk overskrifter i forskjellige deler av Iran.
Atefeh Barvaieh, en iransk-arabisk borgerrettighetsaktivist, rapporterte i midten av desember at ifølge hennes egen forskning hadde minst 60 kvinner blitt drept i Khuzestan i løpet av de siste to årene på grunn av oppfattet «ære». Blant ofrene, sa hun, var 10 til 15 år gamle jenter. Hun kunne ikke finne bevis for at noen av drapsmennene hadde blitt straffet, og heller ikke at ofrenes storfamilier hadde forsøkt å straffeforfølge dem, skriver avisen.
Hva som kommer til å skje med Monas drapsmann vet vi foreløpig ikke, men det er rimelig å anta at heller ikke Monas storfamilie kommer til å kreve at han straffeforfølges. Gjør de det, slår det tilbake på deres egen «ære».
Aktivisten Barvaieh som IranWire har snakket med, har flere historier fra samme provins i Iran. Hun forteller om en ung kvinne i landsbyen Fadafan i Kashmar i Khorasan-provinsen. Også dette var en barnebrud, og hun ble halshugget av sine to brødre utelukkende på grunn av mistanke om at hun hadde vært utro, basert på noen SMS-tekstmeldinger hun hadde sendt. IranWire fikk denne historien bekreftet av en lokal kilde:
Denne kvinnen ble født og oppvokst i en familie som vanligvis sender jentene sine rett fra skolebenkene til ektemannens hjem før de var 15 år gamle. Brødrene hennes spurte ikke søsterens ektemann om hvorvidt påstandene hans om barnebruden var sanne. Familien var slaktere, og de halshugget henne på badet, så brutalt som man kan tenke seg, med en vedøks.
Forverring under pandemien
Koronanedstenging har forverret tilstanden for jenter og kvinner i Iran og ført til en bølge av grov vold og æresdrap begått bak lukkede dører. Blant drapene som skapte overskrifter er halshuggingen av Romina Ashrafi, en 13 år gammel jente som ble drept av faren i mai 2020 for å ha planlagt å rømme med en hun hadde forelsket seg i. Faren halshugget datteren mens hun sov. IranWire nevner flere:
Fatemeh Barhi, 19 år gammel, ble halshugget i juni 2020 av den 30 år gamle fetteren hun hadde blitt tvunget til å gifte seg med året før, og Reyhaneh Amiri, 22 år gammel, ble slått i hjel av faren sin samme måned fordi han mislikte modellkarrieren hennes. I juli 2021 ble en 16-åring ved navn Shakiba Bakhtiar knivstukket til døden av sin far i Kermanshah for å ha kommet sent hjem fra markedet. Og i september ble barnebruden Mobina Souri, 14 år gammel, drept av ektemannen.
Disse katastrofene har funnet sted på grasrota i en tid da makropolitikken som føres av den iranske regjeringen gir potensielle barnemishandlere og voldelige kvinnehatere enda friere tøyler. Barnekonvensjonen, som Iran har undertegnet, slår fast at personer under 18 år generelt regnes som barn. Men ugjennomsiktigheten i iransk nasjonal lov lar dette fortsatt fortolkes, og barn kan gis ekteskapslisenser fra lokale domstoler, etter familiens skjønn, forutsatt at ekteskapet anses som «hensiktsmessig», skriver IranWire.
Dermed fortsetter regimet ikke bare å se gjennom fingrene med barnebruder, men også æresdrap. Andelen drap som går under radaren er mange. Aktivisten Barvaieh påpeker at de fleste drapene begås i det skjulte, og at verken myndigheter eller medier bryr seg nevneverdig.
Lovforslaget som forbyr vold mot kvinner, samt endringen av ekteskapsrelaterte lover i den islamske republikken, er fortsatt under behandling og uavklart – til tross for tallrike innenlandske og utenlandske kampanjer lansert av menneskerettighetsorganisasjoner og kvinnerettighetsaktivister. Regimet vil ganske enkelt ikke gi jenter og kvinner noen form for rettslig beskyttelse. Det er langt enklere å la dem bære ansvaret for familienes ære.