Mediene fylles av tragedien i Ukraina, og dette kunne kommet arbeids- og inkluderinmgsmilisteren, Hadia Tajik, til unnsetning i en presset situasjon. Men mediene har ikke lagt bort Tajik-saken, som fremstår som en skandale.
Bakteppet er: Tajik ble politisk rådgiver for Bjarne Håkon Hansen i 2006. Hun leverte inn en leiekontrakt på en bolig hun aldri betalte for, ei heller bodde i. Det falske leieforholdet hos en nabo av foreldrene i Rogaland, ga henne rett til skattefri pendlerbolig. Boligen hadde hun frem til 2010.
Da hun ble konfrontert med dette av mediene, lød visen at hun betalte for seg hjemme hos foreldrene, altså hun hadde boutgifter der og var derfor berettiget pendlerbolig som ikke skulle skattes av.
En skam blant pakistanere
Mange har de siste dagene poengtert dette: Det ville være en skam for pakistanske foreldre å kreve penger av egen datter på besøk. Dette er helt korrekt. Tajik ser her ut til å forregne seg. Vi er mange, både pakistanere og nordmenn, som kjenner pakistansk familiekultur godt. Å kreve penger av en 23 år gammel datter når hun overnatter hjemme, er helt uhørt.
Det stopper ikke her. Jeg tror de fleste av oss har en såpass god hukommelse at vi ville visst om vi kjøpte en oppvaskmaskin til foreldrene våre noen år tilbake i tid, eller om vi skrev en leiekontrakt med dem, eller om vi eksempelvis handlet inn mat når vi var på besøk hos mor og far. Det ville i alle fall jeg ha husket.
Men Tajik husker ikke noe som helst. Ingenting. Alt er mørkt, visket ut av hukommelsen, skal vi tro Tajik.
Flere politikere i partiene Høyre, Rødt og Venstre krever at Tjik legger fakta på bordet. Mens en konfliktsky statsminister mener Tajik har svart på alle spørsmålene hun har fått siste tiden «hele veien». La oss se påp de siste spørsmålene Tajik har fått, i VG i går:
De samme spørsmålene har blitt stilt flere ganger:
- Har du etter at dette ble en sak gjort nye forsøk på å komme til bunns i dette? I så fall, hvordan?
- Har du undersøkt om banken din eller foreldrene dines bank kan ha noe dokumentasjon?
- Har du vært i kontakt med foreldrene dine for å finne ut om de husker noe om dette?
- Husker du noe mer om utgiftene du hadde til foreldrene dine?
- Hvordan ble det betalt? Kontanter, bankkontooverføringer, gaver, annet?
- Hvor ofte ble det betalt? Ukentlig, månedlig, årlig? Ujevne intervaller? Kun når du var hjemme?
- Hva slags utgifter var det? Leie, bidrag til husholdningen, matvarer? Kommunale avgifter eller andre faste avgifter? Flere av disse?
- Er det fortsatt ikke mulig for deg å gjøre et anslag på hva du betalte, om det var nærmere noen hundrelapper eller flere tusen i måneden i snitt?
Fredag ettermiddag svarte Tajik i en e-post der VG på nytt viste til disse spørsmålene:
– Nei, jeg kan dessverre ikke dokumentere noe rundt det.
Drepende for troverdigheten
Spørsmålene er drepende for Tajiks troverdighet. Drepende fordi hun tilsynelatende ikke husker noe som helst. Som VG skriver: «Siden spørsmålene i hovedsak ikke gjelder dokumentasjon, men hva hun husker, gjentok VG dem til hennes rådgiver fredag kveld. De ble ikke besvart.»
Tajik ser ut til å mene seg hevet over tyngdeloven. Det gjelder tydeligvis en lov for Loke og en annen for Tor. Partiet med slagordet «nå er det vanlige folks tur», fremstår med en toppledelse som er gjennomsyret av elitisme. Toppen av kaka er da Tajik sa at hun skulle ønske hun hadde en skoeske under senga med alle kvitteringene fra utlegg hos foreldrene. Holdningen lyser av arroganse, noe også et oppsiktsvekkende utspill fra LO-topper vitner om. De krever at Tajik svarer for seg for å kunne gjenopprette tilliten, og VGs kommentator Tone Sofie Angeln leverer en ganske nådeløs kommentarartikkel der hun spør om arbeidsministeren «tåler»kritikken fra LO og «vanlige folk».
At pressen har blod på tann, er et godt tegn for demokratiet vårt. Svekket tillit til politiske ledere er det stikk motsatte. Folk flest orker ikke mer av politikere som ganske åpenbart er ute etter å berike seg på skattebetalernes bekostning, og som dertil arrogant avviser å redegjøre for seg. Det er ikke en eneste voksen person i Norge som ikke fikk med seg NAVs urettmessige jakt på nettopp «vanlige folk» som endog ble satt bak lås og slå.
Fotomontasje: HRS