Hvilke vurderinger som ligger til grunn for at uføretrygden til 36 år gamle Ubaydullah Hussain allerede er avklart vites ikke, men det er VG som opplyser om avklaringen i saken Terrordømte Ubaydullah Hussain løslatt: − Hårreisende lang behandlingstid tirsdag.
– Det oppleves som en hån av oss som er kronisk syke, sier uføretrygdede «Hans» til HRS tirsdag kveld.
Terroristen Ubaydullah
Norskfødte Ubaydullah Hussain var den første i Norge som ble dømt for å ha vervet jihadister til Den islamske staten, terrorgruppen som halshogger, dreper, brenner og begraver mennesker levende. Retten ga ham ni års fengsel for å ha utnyttet unge sårbare personer. Den samme Hussain, tidligere frontfigur i jhadistgruppen Profetens Ummah, var med på å gifte bort søsteren til den ene drepte jihadisten han i 2017 ble dømt for å ha vervet. Tidligere var han dømt til fengsel for trusler mot to journalister, en sakkyndig i en rettssak og for hatefulle ytringer mot jøder i Norge. Slik oppsummerte vi da dommen falt:
Aktor hadde lagt ned påstand om 10 års fengsel, mens dommen ble ni år bak murene, melder TV2.
Den ene Hussain er dømt for å ha vervet var kun 17 år da han ble stoppet på Landvetter flyplass i Gøteborg. Den andre var 24 år og ble drept i Syria i mars 2015. Dette dødsfallet skapte kontakt mellom Hussain og den dreptes søstre, som igjen førte til at den eldste søsteren på da 28 år, en enslig mor og narkoman, konverterte til islam og ble giftet bort i Tawfiiq Islamisk Senter. Hussain og Profetens Ummah brukte en mannlig verge og en telefon våren 2015 for å gifte henne bort til landsforviste Omar Cheblal. Cheblal ble deretter drept i kamp for Den islamske staten i månedsskiftet november/desember 2015.
I tillegg er Hussain dømt for å ha tilrettelagt for fem andre i Norge som reiste til IS.
At Hussain var svært aktiv før han ble domfelt er det liten tvil om, men i løpet av soningen har det likevel blitt avklart at han er «for syk» til å kunne jobbe, og han skal derfor leve på dine og mine skattepenger i overskuelig framtid.
Omar Cheblal (lue til venstre) fikk hjelp av Ubaydullah Hussain til å gifte seg med en narkoman norsk kvinne. Nå er Hussain funnet skyldig i verving til IS. Foto: HRS
Løslatelsen
Det har vært «hårreisende ventetid» for Hussain, opplyser VG. Den «hårreisende ventetiden» er i praksis de sju ukene Hussain ventet på å få behandlet klagen på avslått søknad om løslatelse. Den opprinnelige søknaden om løslatelse etter gjennomført soning av ⅔ tid av dommen ble nemlig avslått med blant annet disse begrunnelsene, skriver VG:
- Ikke sikkerhetsmessig forsvarlig ut fra en helhetsvurdering.
- Terrordommens alvorlighetsgrad.
- Dommen utpeker Hussain som en lederskikkelse i IS, noe som gir økt fare for nye straffbare handlinger eller brudd på vilkår som følger en prøveløslatelse.
- Alminnelig rettsoppfatning.
- God atferd under soning veier ikke opp for risikoen for nye lovbrudd.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) var ifølge avisen enige i disse vurderingene av Kriminalomsorgen Region Nord, men Ubaydullah Hussain klagde på avslaget om løslatelse – og fikk medhold i klagen.
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) landet på at det var rett og rimelig å løslate den terrordømte, og i begrunnelsen framkommer informasjonen om at Hussain skal leve av uføretrygd når han løslates:
«Domfelte har tilsynelatende utvist vilje og evne til å endre atferd, han har bolig og familie med antatt positiv innflytelse og avklart uføretrygd. Domfelte er ikke tidligere straffedømt og har ingen uavgjorte straffesaker.», skriver direktoratet i vedtaket.
At PST vurderer løslatelsen som ikke sikkerhetsmessig forsvarlig er dermed uvesentlig, og Ubaydullah Hussain er igjen en fri mann, sågar med garanterte månedlige utbetalinger og antatt oppfølging fra sitt lokale NAV-kontor. Det er fristende å si «NAV og Allah være lovet».
Ubaydullah Hussain (til venstre) feirer «martyren» Omar som begikk to terrorattentat i København i februar 2015.
Uføretrygden
Tirsdag kveld ringte undertegnede en bekjent som lever på uføretrygd grunnet kronisk sykdom. Vedkommende var svært lite entusiastisk over å få høre at terrorvirksomhet er likestilt med et helt liv med alvorlig sykdom. Han påpekte at uføretrygd ikke skal deles ut som livslang garantilønn for antatte sosialhjelpsmottakere, men at det er sykdom – og langvarig sådan – som må være hovedårsaken til at man får innvilget uføretrygd. Og det har han rett i. Ser man på NAVs veileder for leger kan man lese følgende:
Det må foreligge varig sykdom, skade eller lyte
Også her legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.
(…) Det retningsgivende varighetskravet er 7 år eller mer. Dersom du antar at tilstanden vil endre seg vesentlig i løpet av noen år, vil varighetskravet ikke være oppfylt. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at tilstanden har vedvart i 7 år dersom pasienten antas å kunne bli frisk innen noen år fram i tid.
Det er først når den varige sykdommen forårsaker varig funksjonsnedsettelse og varig nedsatt inntektsevne at det medisinske vilkåret er oppfylt.
Spoler vi klokken sju år tilbake er vi i februar 2015. På det tidspunktet var ikke bare Ubaydullah Hussain mistenkt for terrorforbindelser, han hyllet åpent terroristen Omar Abdel Hamid El-Hussein (22) drap på to personer og skade på fem politibetjenter i København.
Senere samme vår publiserte Nettavisen et kapittel av Hege Storhaugs Islam. Den 11. landeplagen, også dette omhandlet Hussains aktivitet.
Kapitlet om ekstrem-islam i Norge starter slik:
Torsdag 9.april 2015, en kirke i Østfold: Det er minnestund i en middelalderkirke ved en by i Østfold. Minnestund over en fallen ung mann i 20-årene. I kirken er det ingen kiste. Men han er død. Drept i kamp for Den islamske staten. To av hans søstre kan bekrefte det. Den norske konvertitten, la oss kalle han Hans, er fotografert før han ble senket i jorden i Syria et sted, med lovprisninger om at Allah tar han til seg i jannah, paradis, som den martyren han ble i henhold til hans trosfeller.
Søstrene har nemlig fått presentert et foto av den drepte broren. Fotoet ligger i ipaden til Ubaydullah Hussain i Profetens Ummah. Det var også Hussain som ringte familien med dødsbudskapet.
Da vet vi at Profetens Ummah, anført av norskpakistaneren Hussain, har meget gode kontakter i Den islamske staten.
Jeg vil ikke identifisere den unge mannen. Hensynet til den dreptes mor og barn i familien veier altfor tungt til det. Det vil du forhåpentligvis forstå når du har lest de neste sidene.
Det må bemerkes at den svært så aktive Profetens Ummah-lederen Hussain ikke framsto sykdomsplaget i forkant av domfellelse, og at han heller ikke ble ansett psykisk syk under straffesaken i 2017. Hvordan NAV har funnet det betimelig å avklare at skattebetalerne skal fø på den terrordømte ved å innvilge ham uføretrygd, er vanskelig å vite. Eller mener de terrorvirksomhet kan gå under begrepet «lyte», som angitt i veilederen for leger?
Burde vært utvist
Det er god grunn til å anta at det er i strid med vanlige folks rettsfølelse at terrordømte ikke bare løslates før de har gjennomført hele soningstiden, men også går rett fra soning til uføretrygd. En sanksjon som antakelig stemmer bedre over ens med rettsfølelsen er at terrorvirksomhet bør føre til utvisning.
Norge kan se til andre europeiske land for inspirasjon. I Danmark falt i 2020 en oppsiktsvekkende dom i Odense: en somalier på 22 år, født i Danmark, ble dømt til varig utvisning og fem års fengsel for voldtekt og mishandling av sin irakiske kone. Likeens vurderer man i Østerrike å ikke slippe dømte terrorister ut i samfunnet igjen, dersom de ikke har snudd ryggen til voldsideologien. De skal idømmes livsvarig fengsel for å beskytte samfunnet. I tillegg vurderes elektronisk overvåkning av personer som er løslatt for terrorrelaterte forbrytelser.
Vi kommenterte disse europeiske lovendringene på denne måten i 2020:
Dommen fra Danmark vil etter all sannsynlighet bli anket, sannsynligvis hele veien til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Men Europa må ta nye grep. Vi kan ikke ha tikkende bomber gående løs blant borgerne, ikke minst sist dokumentert i all sin gru i Wien. Terroristen som drepte fire hadde prøvd å ta seg til IS i 2018, ble ilagt dom på 22 måneder, men slapp ut tidlig etter å ha deltatt i et såkalt avradikaliseringsprogram. Man anså ham som ideologisk friskemeldt.
Det kostet i tillegg til de drepte også 22 sårede, mange kritisk.
Vi tror politikerne nå må tenke nøye gjennom om de fortsatt mener det er forsvarlig å la slike potensielle voldsmenn gå løs, i håp om at sikkerhetsmyndigheter og politi klarer å stoppe dem før de går til angrep på oss. Retten til privatliv, som det heter i EMKs artikkel 8, sier følgende i 2.ledd:
«Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter» (utheving, red.).
Det er denne artikkelen som politisk nå bør løftes frem og settes øverst: Nasjonal sikkerhet, offentlig trygghet, og beskyttelse av vår frihet og våre rettigheter, er det som skal veie tyngst. Politikerne bør også ha med seg at det antakelig finnes en grense for helt ordinære borgeres tålmodighet og evne til å bevare roen og ikke ty til metoder vi ikke ønsker oss i et fritt demokrati. Det er nok å nevne at i dag er det fem år siden 130 mennesker ble drept i Paris, svært mange regelrett henrettet i Bataclan. Europas tålegrense fremstår som svært nær.
Det gjenstår å se hva den nå «uføre» Hussain kommer til å foreta deg. Uansett hva det blir, er det finansiert av deg og meg.
Illustrasjonsfoto: fotomontasje HRS