I vår artikkel den 17.02.22 fortalte vi om «TikTok-migrantene» fra Marokko som la ut selfier på sin vei i gummibåt over Middelhavet mot Italia og deretter markedsførte det gode liv blant annet fra Paris.
Hvor mye skade disse to jentene har gjort og hvor mange liv de har – eller vil få – på samvittigheten (hvis de har noen) er det umulig å vite. Hva vi derimot vet er at migranttrafikken over havet synes endeløs, og at etterhvert som det blir vår og sommer og værforholdene bedrer seg vil trafikken vokse.
Mange søker lykken
For å få et overblikk over størrelsen på dette problemet kan vi først se på tallene for 2021, og da for de som ankom Spania inklusive Kanariøyene, og som er blitt registrert av spanske myndigheter. Disse summerer seg til ca. 39.000 hvorav ca. 22.000 kom til Kanariøyene. Den spanske organisasjonen Caminando Fronteras har anslått at ca 4.400 omkom på veien, og at dette er et konservativt anslag.
Avstanden over Gibraltarstredet er kort. Dersom du besøker Spanias sydligste by Tarifa og ser over mot Marokko får du følelsen av at det er som å stå i Moss og se over til Horten. Men det er sterke strømmer her, vannet er kaldt og hele kysten er sterkt bevoktet. Derfor er det stadig flere som tar den mye lengre og langt farligere veien fra Marokko, Vest-Sahara eller Mauretania og til Kanariøyene.
For Italia var tallene langt høyere. I 2021 kom det ifølge UNHCR (FNs Høykommissær for flyktninger) til sammen ca. 67.000 og det er anslått at ca. 1.500 omkom på veien. Bare i januar i år kom det ca 4.500 til Italia og pr. 13.02.22 har det kommet ca 6.300 til Spania, hvorav 4.800 til Kanariøyene.
Damn if you do, damn if you don’t
Man skulle umiddelbart tro at den enkleste løsningen på problemet er å stoppe migrantene på havet og sende dem tilbake der de kom fra. Men så enkelt er det ikke.
I oktober 2021 ble kapteinen på det italienske supplyskipet Asso 28 dømt til 1 års fengsel for å ha overlevert 101 migranter som ble plukket opp i internasjonalt farvann utenfor Libya til den libyske kystvakt. Ifølge den italienske domstolen, var det ikke trygt for dem i Libya, derfor skulle de ikke returneres dit – selv om Tripoli var nærmeste havn.
Man kan da lett tenke seg det dilemmaet enhver skipskaptein vil få når migranter oppdages på havet. Hvis de tas om bord blir det kapteinens og rederiets problem å finne en havn som vil ta imot migrantene, noe som vil bety enorme kostnader for rederiet. Da er det lett å la være å komme til unnsetning og heller overlate migrantene til sin egen skjebne. Men også det er straffbart – man har plikt til å redde de som står i fare for å omkomme på havet – uansett om migrantene selv har satt seg i situasjonen i håp om å bli reddet.
Vi ser altså at internasjonale konvensjoner og våre egne lover i mange tilfeller umuliggjør retur av migrantene.
Den åpenbare løsningen på problemet er å holde en nordlig rute der sannsynligheten for å møte migranter i overfylte gummibåter er liten.
Hvor blir det av dem?
Etter hvert som det fylles opp på Gran Canaria, der de fleste ankommer, så sendes de over til Spania og slippes stort sett fri. Det samme skjer med de som kommer seg over til Italia via de såkalte redningsskipene. De har i prinsippet rett til sosialstønad i henhold til EU-regler, men i praksis havner de i den svarte økonomien – mange i landbrukssektoren. Det er grunnen til at Kiwi kan selge bokser med tomatpuré fra Italia eller Spania for kr. 4,90. Kontrollen fra skattevesenet er ikke-eksisterende, de som eier gartneriene behøver ikke å bekymre seg for bokettersyn.
En mager trøst får være at det er de færreste av disse som reiser opp til oss. Og de som gjør det blir gjerne raskt avslørt ved at de allerede er registret med fingeravtrykk ved ankomst i Italia eller Spania og derfor i prinsippet kan returneres dit i henhold til Dublin-avtalen, som pålegger det første landet som registrerer en asylsøknad å ta asylsøkeren i retur dersom vedkommende søker på nytt i et annet land.
Fremtidsutsiktene
Totalt antall asylsøkere registrert i EU i 2021 var på ca 416.600. I Norge var det i 2021 kun 1.656 som søkte asyl, noe som selvsagt skyldes den strenge grensekontrollen som følge av pandemien. De fleste er økonomiske migranter som søker et bedre liv for seg og sine, noe som er naturlig utslag av menneskelig selvoppholdelsesdrift. Men det kvalifiserer ikke som grunnlag for oppholdstillatelse i Norge, og neppe heller i noe annet europeisk land.
Ettersom grensene nå åpnes opp, og været blir bedre, må vi forvente en betydelig økning i antall asylsøkere. Det er nok av unge menn med mobiltelefon som har sett TikTok-jentene posere med en BMW i Paris og som mer enn gjerne reiser nordover. Og når vi vet at hver eneste kvinne i Afrika sør for Sahara i snitt føder 4,7 barn er det nok å ta av.
Befolkningsveksten er selvsagt ikke bærekraftig, og da vil nødvendigvis et stort antall søke vekk til steder de tror de kan få et bedre liv. Og det er nordover.
Og da er ikke Ukraina nevnt med ord.
Fremtiden ser ikke lys ut.
(Fotomontasje: HRS)