For litt over en uke siden viste den franske private fjernsynskanalen, M6, en film om den voldsomme islamiseringen av byen Roubaix, en by som ligger nord i republikken på grensen mot Belgia. Filmen heter «Face au danger de l’islam radical, les réponses de l’Etat» (Statens svar på faren fra radikal islam). Nå er journalisten, Ophélie Meunier (34), samt en av deltakerne i programmet, en muslimsk advokat ved navnet Amine Elbahi (25), truet på livet og har gått under jorden. De trues blant annet med halshugginger og lever nå under streng politibeskyttelse. Som Elbahi sier det: Han kritiserte byens ordfører for ikke å stå opp mot islamiseringen og de ekstreme kreftene. «Det jeg sa gjorde folk opprørte. Gitt truslene jeg mottar, må målet mitt ha vært riktig.» I truende meldinger på Twitter, tekstmeldinger, WhatsApp-meldinger og lydopptak, beskrives Elbahi som «kafir», altså frafallen/vantro.
Dette minner stygt om drapet på Samuel Paty i 2020, terroren mot Charlie Hebdo i 2015 og jenta Mila som måtte gå under jorden i den franske republikken fordi hun raste mot Allahs vulgære tilhengere som plaget henne i sosiale medier.
En voldsom islamisering
Hele franske byer er nå overveiende muslimske: Roubaix, Trappes, Sevran, Aubervilliers. Fylket Seine-Saint-Denis vil snart være overveiende muslimsk. Marseille, den nest største byen i Frankrike, er 40 prosent muslimsk og vil sannsynligvis være en muslimsk majoritetsby om mindre enn et tiår. Befolkningen i Lyon, den tredje største byen i Frankrike, har en tredjedel muslimer.
Det er Roubaix, beryktet for sine mange radikaliserte muslimer og muslimske ledere, som er søkelyset for filmen Meunier står bak, en film som går inn i en serie kalt Zone Interdite, «Forbudt sone». Meunier viser de ansiktsløse dukkene som selges til muslimer i butikker. Dukkene har verken øyne, nese, munn eller ører, fordi man «reproduserer» ikke Allahs skaperverk, som en muslimsk tildekt kvinne forklarer inne i en slik butikk.
Avlukke for kvinner bak gardinene, som minner om sykehuskorridor.
Meunier viser restauranter som La Familial som har egne avlukker for kvinner, og som er en by i betydelig fattigdom, faktisk den fattigste i hele Frankrike. 43 prosent lever under fattigdomsgrensen. Meunier viste også hvordan en islamsk forening fikk tildelt 64.640 euro for å undervise fattige barn, men undervisningen barna fikk var islamsk indoktrinering. Byens bokhandlere preges likeledes av islamsk litteratur, typisk også bøker på arabisk både for barn og voksne. Gatene er preget av halalslakterbutikker.
Byens gater er også dypt preget av islam gjennom klesbutikker som selger hijab, lange kåper, og andre arabiske butikker. Utstillingsdukker av kvinner i hijab er også ansiktsløse som dukker for barn. I det hele tatt lever man ikke i Frankrike, er det dyptgripende inntrykket man får av byens islamske preg. Kontakten med Frankrike er først og fremst gjennom offentlige tjenestetilbud og trygder.
Våger NRK å vise denne dokumentaren?
Charlie Hebdos og Milas advokat, Richard Malka, frykter at denne siste trussel- og drapssituasjonen etter filmen på M6, kan være dødsskuddet for reportasjer om islamiseringen i Frankrike. For hvem våger ende opp med å ofre sitt eget liv i kampen for friheten? «De» er blitt så mange nå at sikkerhetsmyndighetene vanskelig kan ha kontroll på alle potensielle terrorister i Allahs og Muhammeds navn.
Vil for eksempel NRK våge å vise denne dokumentaren? Hadde ikke vi skattebetalere fortjent å få et nakent innblikk i republikkens skjebne, som et varsku til både borgerne og våre egne politikere?
I Frankrike nå lever 120-150 personer under jorden grunnet dødstrusler fra islams rekker, kan Le Monde fortelle. Kan vi nå si «farvel ytringsfrihet» i det som var Europas fyrtårn for frihet og ytringsfrihet?