Det går ikke fort når Norge skal bidra med hjelp til Ukraina, slik det tilsvarende ikke går fort med noe som helst for regjeringen Støre. Da regjeringen la fram sin plan om å hjelpe det krigsrammede europeiske landet søndag, er det med allerede oppfylt tabbekvote hva gjelder sendrektige og marginale tiltak i oppståtte krisesituasjoner.
Så er det også slik at dersom man skal spå om norsk politikk, må man kaste blikket mot EU, for Norge har det med å følge etter den noe dysfunksjonelle unionen, det tar bare så lang tid at vi utad framstår blottet for både egen vilje, egne meninger og handlekraft.
Behov for våpen
Da russiske styrker samlet seg på grensen til Ukraina i januar, tilbød Tyskland å sende hjelmer til Ukraina. Tilbudet om hjelmer ble hånet av ukrainske tjenestemenn. For det første avviste Kyivs ordfører, Vitali Klitschko, tilbudet som «en spøk» og sa at det hadde gjort ham «målløs».
-Den tyske regjeringens oppførsel gjør meg målløs. Forsvarsdepartementet har tilsynelatende ikke innsett at vi blir konfrontert med perfekt utstyrte russiske styrker som kan starte en ny invasjon av Ukraina når som helst, var ordførerens respons ifølge CNBC.
Det synes da også åpenbart at Ukraina først og fremst trenger våpen for å beskytte seg, og Tyskland snudde og har vedtatt å sende 1000 panservernvåpen og 500 Stinger-raketter.
Tilsvarende vil Danmark og Sverige bidra med forsvarsvåpen til landet.
– Mitt første og siste spørsmål som statsminister er hva som best tjener sikkerheten til Sverige og det svenske folket. Min konklusjon er at vår sikkerhet er best tjent med at vi nå støtter Ukrainas evne til å forsvare seg mot Russland, sa Sveriges statsminister Magdalena Andersson på en pressekonferanse søndag kveld, meldte NTB.
Men den norske regjeringen ser ikke ut til å forstå at krig ikke bare er en kamp mot fienden, men en kamp mot klokken. Ei heller synes regjeringen Støre belemret med tanker om egen feighet når de søndag vedtar å sende alt annet enn våpen. Reaksjonene på den norske passiviteten har ikke latt vente på seg.
«Men Huitfeldt sa riktignok at vi kan bidra med noe. Hun sa at vi kunne sende hjelmer.
Det samme som Tyskland ble latterliggjort for flere uker FØR invasjonen.
Jeg måtte spole tilbake for å sjekke om det faktisk var det hun sa. Hun så ut til å mene det på fullt alvor. Det neste blir vel at vi skal sende plaster og Paracet.
Samtidig er oljefondet fortsatt tungt inne i russiske selskaper, og norsk petroleum bidrar til å finansiere den russiske krigsmaskinen. Olje- og gassprisene øker. Vi tjener penger på krigen.
Jeg blir flau over å være norsk,» skriver en jurist på Facebook.
Ikke for sent å snu
Professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary, mener at også Norge må sende våpen til Ukraina nå.
– Det håper jeg inderlig at man gjør, fordi forbudet mot våpen til krig er ment godt opprinnelig, at vi skal ikke hausse opp kriger. Men her er det noen som trenger hjelp for å kunne stå imot en overmakt. Norge kan ikke ta den pasifistiske rollen som Tyskland har tatt tidligere. Vi kan ikke være sist i klassen, sier Matlary til NRK.
Tilsvarende mener oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen at Norge bør gjøre som Tyskland og sende våpen til Ukraina. Han mener at Tyskland i likhet med Norge har hatt en praksis etter andre verdenskrig om å ikke sende våpen til krigførende stater, men at Tysklands snumanøver sier mye om hvor alvorlig Europa ser på den russiske invasjonen. Han sier til NRK at det fortsatt er tid til at Norge kan snu i dette spørsmålet.
– Man kan sende inn langs hele vestgrensen. Russerne angriper stort sett øst for elven Dnieper, som i praksis deler landet i to. De eneste styrkene som er vest for Dnieper er i nord der massive styrker bygger seg opp nord for Kyiv. Bortsett fra det er Vest-Ukraina relativet uberørt, sier han.
Enn så lenge avventer regjeringen, mens den ser intenst til EU for å ta en beslutning. Statssekretær i Utenriksdepartementet Eivind Vad Petersson sa i morgentimene mandag til VG at de likevel vurderer å sende våpen til Ukraina, da det ble kjent at EU går inn for å sende våpen. Ubesluttsomt og nølende kan det altså se ut til at regjeringen likevel bestemmer seg for at Ukraina skal få mer utstyr enn hjelmer og vester. Men signalet fra den norske regjeringen er allerede sendt – vi tør ingenting og står for ingenting før andre går foran.