Pendlerboligskandalene har stått i kø siden Arbeiderpartiet kom til regjeringsmakt, og parallelt med krav til at statsminister Jonas Gahr Støre må svare for den oppsiktsvekkende dekkoperasjonen i pendlerboligsaken, blir en av partiets største eksponenter for denne ukulturen gjenvalgt lokalt som nestleder. Enten er partiet villig til å ta fram spaden for å grave sin egen grav, eller så er avstanden til vanlige folks moralforståelse så stor at politikerne ikke evner å se hvilken hån det er mot velgerne å gi tillit til Eva Kristin Hansen. Etter alle solemerker er sistnevnte tilfellet.
Mangler troverdighet
Det er ikke et spørsmål om vilje til tilgivelse når Eva Kristin Hansen blir gjenvalgt. Det er rett og slett et signal om at partiet verken evner eller vil ta kritikk. Midt i november, da svindelen til Eva Kristin Hansen ble kjent, skrev vi at svindel med pendlerboliger er oppskriften på politikerforakt:
Problemet med at svindelen – ja, det er svindel – er så omfattende, er at løgnen om «misforståelser» blir enda større. Politikerne skjuler seg bak hverandre. «Det var ikke bare jeg som misforsto» synes å bli gjennomgangstonen.
– Flere representanter har denne høsten blitt klar over at de har misforstått regelverket knyttet til pendlerboliger. Jeg er dessverre blant dem. Jeg kan ikke annet enn å beklage at jeg ikke sørget for å sjekke dette grundig, skrev Eva Kristin Hansen i en e-post til Adresseavisen via sin rådgiver tirsdag ettermiddag.
Det minner om unger som roper «jammen alle andre gjør det» når de vil unndra seg skyld. Men i motsetning til unger, som etter litt snufsing og anger pleier å innrømme hva de har gjort, viderefører både stortingspresidenten og politikerne løgnen – og slipper unna med det.
-Jeg har hele tiden vært sikker på at jeg har fulgt reglene for tildeling av pendlerbolig. Jeg har heller ikke fått noen tilbakemelding fra administrasjonens side når jeg har rapportert underveis. Sett i ettertid, ser jeg at administrasjonen skulle hatt informasjon om boligen i Nordre Follo, skriver Hansen til Adresseavisa.
Så kan det jo legges til at i 2014, da Hansen oppga at hun bodde på hybel hos Giske i Trondheim, var samme året som Giske solgte sin leilighet i Oslo på Grünerløkka og angivelig flyttet tilbake til Trondheim. Da hadde Giske, etter at de tapte valget, måtte forlate statsrådsleiligheten og flyttet deretter inn i en stortingsleilighet, som han hadde krav på grunn av pendleravstanden. Leiligheten han solgte, som var kjøpt i 1994, ble solgt med god gevinst. Kjøpt for 635.000 kroner og solgt for 5,1 millioner kroner, meldte VG. Kjøperen var ingen ringere enn Haddy N’jie, Giskes nåværende kone. Livet er virkelig fullt av tilfeldigheter.
Problemet er at Eva Kristin Hansen fullstendig mangler troverdighet, og da Adresseavisen kom med nyheten om at hun var gjenvalgt søndag, meldte de også om at valgkomiteens leder kritiserte pressen fra talerstolen. Kombinasjonen av at Hansen har frekkhetens nådegave til å i det hele tatt stille til gjenvalg og Aps valgkomites manglende forståelse for signalene de sender ved å velge henne, får partiet til å framstå som om de lever i et parallellsamfunn der respekten for samfunnet forøvrig er forsvunnet som dugg for solen.
Politietterforskning
– Alle i partiet er godt kjent med at politiet har igangsatt undersøkelser og eventuell etterforskning av disse pendlerboligsakene, sa Hilstad fra scenen på fylkeslagets årsmøte, ifølge Adresseavisen.
– Det var godt kjent også da valgkomiteen satte i gang sitt arbeid, og selv om pressen prøver å dra opp noe annet, mener undertegnede i alle fall at det ikke har kommet fram noe de siste dagene som skulle gjøre at valgkomiteen gjør andre og nye vurderinger her, sa han videre.
Men problemet er at Hansen selv ikke vil kommentere hvorvidt hun har status som mistenkt i pendlerboligsaken. Hun holder munnen lukket, og Nettavisen skriver søndag at heller ikke hennes advokat, John Christian Elden, vil besvare spørsmålet om hvorvidt Hansen er innkalt til avhør av politiet.
Eva Kristin Hansens taushet handler ikke om at hun ikke vet, den handler om hva hun ikke vil si, for ifølge Nettavisen opplyste politiet torsdag at alle som har status som mistenkt i pendlerboligsaken, har fått beskjed.
I november uttalte Hans Fredrik Marthiniussen, professor i formuesrett ved Universitetet i Bergen, til Adresseavisen at Hansen stiller i en egen klasse sammenliknet med andre politikere som er tatt i juks med reglene. Til avisen sa Marthiniussen at stortingspresidenten bevisst holdt tilbake opplysninger om at hun kjøpte seg bolig i 2014, mens de andre i pendlerboligsakene har fortalt hvor de bor.
– Vi snakker ganske bevisst tilbakeholdelse av opplysninger som man må forstå er relevante. Det er det groveste jeg har sett i sakene rundt pendlerbolig, sa Marthiniussen til avisen.
Da Eva Kristin Hansen trakk seg som stortingspresident 18. november i fjor, gjorde hun det angivelig fordi politiet, etter ordre fra statsadvokaten, åpnet etterforskning av seks ikke navngitte stortingsrepresentanter.
Ingenting lært
Det er påfallende at Arbeiderpartiet tilsynelatende står uten evne til å lære av egne feil, men fortsetter å dure fram med representanter som har mistet enhver troverdighet i velgernes øyne. Ser man nærmere på begrepet «parallellsamfunn», slik det beskrives i en rapport bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet, er det påfallende at klassiske kjennetegn for slike er sammenfallende med hvordan Arbeiderpartiet opererer overfor velgerne.
- Nesten fullstendig sivil, sosial og økonomisk segregasjon
- Har egne sosiale og økonomiske nettverk de forholder seg til på utsiden av majoritetssamfunnet
- Nesten fullstendig duplisering av majoritetens samfunnsinstitusjoner, altså alternative instanser som skiller seg fra majoritetssamfunnets regler og normer
- Frivillig form for segregering
Arbeiderpartiet, som tradisjonelt har trukket en stor mengde velgere, består ikke lenger av likemenn og -kvinner, men av karrierepolitikere med uttalt avstand til velgerne. Når partiet forfekter sin egen alternative moral, er det alvorlig. Dersom intern alliansebygging og ryggkløing gir større politisk kapital enn hva velgerlojalitet gjør, er det ikke bare bekymringsfullt, men en form for fallitterklæring, idet veien fra kameraderi til korrupsjon beviselig er kort.
Hvordan skal «vanlige folk» kunne tro på Arbeiderpartiets vilje til å kjempe deres sak når partiet fortsetter å hegne om sine egne snarere enn om folket som har valgt dem? Det kan synes som om partiet ikke har lært noe som helst av de alvorlige avsløringene, eller enda verre; at partiet ikke bryr seg om avsløringene overhodet.
I etterpåklokskapens navn uttalte alle, Støre inkludert, at det var «klokt av Hansen å trekke seg» da hun frasa seg presidentvervet. Men alle vet at Hansen ikke var klok, hun var i realiteten helt uten evne til å se seg selv utenfra. Det er hun fortsatt – og mangelen på partifeller som vil sette foten ned for henne er nesten bemerkelsesverdig. Partiet har så mange representanter at det hadde holdt med god margin at halvparten av dem hadde satt redelighet foran kameraderi, men det gjør de altså ikke.
En ting er hevet over enhver tvil: Alt Ap tar i for tiden faller sammen.
(Fotomontasje: HRS)