Den siste halvannen uken har vært litt av et skue. Det hele startet med arbeids- og inkluderingsminister Tajiks Facebook-post, der hun skrev «I 12 år har jeg valgt å ikke ha pendlerbolig. Unntaket er tre måneder i 2019. Dette forsøker Aftenposten nå å lage en skandale av». Deretter avslørte VG at Tajik før disse 12 årene utnyttet pendlerboligsystemet ved å skrive leiekontrakt med naboer av foreldrene sine for en kjellerleilighet hun aldri benyttet.
Etter dette har Tajik gitt en oppvisning i selektiv hukommelse og «oppklaringer» av sorten som etterlater flere spørsmål enn svar, og det framstår i dag klart – i alle fall for alle andre enn Tajik selv – at hun har jukset og trikset seg til økonomiske fordeler, samtidig som hun ikke evner å ta selvkritikk.
«Skjerme foreldrene»
I et «oppklaringsintervju» med Dagbladet tirsdag kveld framkommer det at Tajik eide to leiligheter i Sandnes mens hun selv bodde på pikerommet hos foreldrene. Dette var i samme periode som hun oppgav til SMK at hun leide en leilighet som tilhørte en tidligere nabo av foreldrene.
– I perioden 2007 til 2010 eide jeg, helt og delvis, to andre leiligheter i Stavanger-området, legger hun til.
Ap-nestlederen sier hun kjøpte begge leilighetene med tanke om at hun skulle flytte ut fra foreldrene.
– Dette gjorde jeg aldri, til tross for at jeg meldte adresseendring til folkeregisteret begge gangene, og jeg endte med å bo hos mine foreldre der jeg hadde boutgifter, sier hun.
Hvorvidt den økonomisk kompetente Tajik fra pikerommet har betalt gevinsbeskattning av de to leilighetene da hun solgte dem, noe hun burde ha gjort i og med at hun hadde meldt flytting til de to leilighetene hun ikke bodde i, sier verken Tajik selv eller Dagbladet noe om, men det er definitivt verdt å se nærmere på.
Til VG sier Tajik tirsdag kveld at hun har vært tilbakeholden med å besvare spørsmål fra pressen fordi hun vil «skjerme» foreldrene, men fastholder påstanden om at hun hadde løpende utgifter da hun bodde hos dem. Men det hun har fortalt om disse påståtte utgiftene er samtidig en innrømmelse av at hun slett ikke hadde boutgifter hos foreldrene. Det hun beskriver er husholdningsutgifter som uansett ikke utløser noen rett til skattefradrag.
– Mitt beste anslag er at det er snakk om noen tusenlapper i måneden og at det i perioder har vært mer enn dette og i perioder har vært mindre enn dette. Det dreier seg om løpende utgifter og utstyr til hjemmet. Jeg har vært med på å dekke ting som er vanlig utstyr til hjemmet i løpet av denne perioden.
Tajiks «skjerming» av foreldrene er det stikk motsatte; hun eksponerer foreldrene – og deres tidligere nabo – ved å skyve dem foran seg når hun forklarer seg om eget skattefusk. Hva Tajiks mindre bemidlede foreldre tenker om denne strategien får ingen vite, men fra utsiden ser det definitivt ikke ut som om Tajik er redd for å ofre deres anseelse så lenge hun selv kan framstå som «snill datter som ga økonomiske bidrag».
Skatteunndragelse og dokumentfalsk
Etter den første avsløringen om Tajiks pendlerbolig, oppsto spørsmålet om hvorvidt kontrakten hun etterhvert framla for Statsministerens kontor var tilbakedatert, all den tid hun først oppga at hun ikke hadde boutgifter i hjemkommunen. Tidslinjen har blitt et problem for Tajik, som verken kan redegjøre troverdig for opplysningene hun har gitt eller dokumentere utgiftene hun sier hun har hatt.
1. desember 2006 hadde Tajik første arbeidsdag som politisk rådgiver og søker om pendlerbolig. Hun oppgir at hun ikke har boligutgifter på hjemstedet. Den samme kvelden folkeregistrerer hun seg i en kjellerleilighet.
5. desember 2006 får Tajik tildelt pendlerbolig som hun må skatte av, siden hun har oppgitt at hun ikke har boutgifter i hjemkommunen.
11. desember 2006 leverer Tajik ny søknad om pendlerbolig, der hun oppgir å ha boutgifter.
Hvis hun allerede 30. november visste at hun skulle betale 3000 kroner i måneden i leie, hvorfor skulle hun 1. desember krysse av for at hun ikke hadde boutgifter i hjemkommunen?
I løpet av tirsdag stilte Rødt, Frp og Venstre spørsmål til Tajik og Statsministerens kontor.
– Saken fremstår enda mer alvorlig etter de siste svarene Tajik gir til VG, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til VG.
– Hun har frem til nå sagt at hun ikke husker hvor mye hun har bidratt med til foreldrene, da fremstår det underlig at hun nå – etter flere dager med kritiske spørsmål – plutselig husker at hun har gitt kontanter og kjøpt utstyr, sier Listhaug og legger til at Tajik foreløpig ikke har dokumentert utleggene.
Frp-leder Sylvi Listhaug sier at det hele ser ut som dokumentforfalskning og skatteunndragelse.
– At Tajik nå har en sak der det både fremstår som hun kan ha begått skatteunndragelse og dokumentforfalskning gjennom det som fremstår som en fiktiv kontrakt er veldig alvorlig, legger hun til.
Listhaug mener Tajiks ønske om å tilbakebetale ikke bøter på såret.
– Selv om hun betaler 200.000 eller 1.000.000 ekstra i skatt så retter ikke det opp i denne saken, nettopp fordi den handler om noe så grunnleggende som tillit. Det er derfor vi må ha svar på flere spørsmål til Stortinget, sier Listhaug til VG.
Mer løgn
Det ligger flere detaljer i Tajik-saken som avslører at ministerens omgang med sannheten er selektiv av den sorten der «sannheten» helst samsvarer med å få økonomisk gevinst. Tajik ga seg ikke med denne praksisen etter perioden da hun var «bare 23 år» – en periode som forøvrig varte i fire år – der hun både unndro skatt og samtidig satt med leieinntekter fra to leiligheter hun investerte i i hjemkommunen i samme periode.
Den svært økonomisk bevisste daværende Ap-rådgiveren var med en raus lønn fra Stortinget i stand til å investere i to boliger, noe de aller færreste unge mennesker i 20-årene har mulighet til, men Tajik fortsatte det økonomiske spillet i 2018. Det som hun selv framstilte som «presseskandale» da hun skrev om Aftenpostens kommende avsløring av henne fredag for snart to uker siden, var langt fra en presseskandale. Det var derimot en påpekning av at Tajik skaffet seg pendlerbolig i tre måneder i 2019, uten at det heller denne gangen foreligger noen fullgod begrunnelse for hvorfor hun skulle leve på skattebetalernes regning i denne perioden.
Det er detaljene også i denne saken som viser ministerens vilje til å gi uriktige opplysninger til Statsministerens kontor, godt belyst i dagens utgave av Nettavisen:
I søknaden til Stortinget den 2. desember 2018 skrev hun nemlig at hun like før sommeren det året hadde kjøpt seg en egen leilighet i Sandnes, hvor hun hadde fast adresse ved aktiviteter i «hjemfylket». Dermed hadde hun nå både en leilighet i Sandnes og en i Oslo, fortalte hun, og skrev:
«Planen har vært å selge leiligheten i Oslo straks jeg har funnet meg til rette i Sandnes. Det har jeg nå».
Men i søknaden skrev hun også at hun levde i et samboerforhold, og ba om en pendlerleilighet som kunne huse både henne selv og samboeren, pluss hans tenåring i Oslo.
Samboeren er den tidligere hardtslående politiske reporteren Kristian Skard i Dagens Næringsliv, som nettopp hadde fått jobb som rådgiver i reklamebyrået Try.
Tilfeldighetene vil ha det til at Tajik bare to dager tidligere, altså to dager før søknaden til Stortinget ble datert, sto fram i et stort oppslått intervju i VG – som nyforelsket kjæreste nettopp med omtalte Skard, som da ble omtalt som han som «sto bak DN-avsløringene om Giske».
Like fullt skriver altså Hadia Tajik til Stortinget at hun akkurat har funnet seg til rette i Sandnes, og vil flytte dit.
Pussig nok er det også i denne saken noe som ikke stemmer helt når det kommer til datoer og opplysninger, men også dette skal Tajik ha til å være tilfeldigheter og at hun har ombestemt seg underveis med tanke på bosted. Som et lite krydder har Tajik selv begrunnet pendlerboligbehovet med sikkerhetsvurderinger foretatt av PST – som ikke stemte – samt en påpekning av at kjærestens bolig var «for trang» til å romme dem alle.
Troverdigheten er borte
Tajik har nå ingen troverdighet tilbake, men selv LOs kraftige kritikk av henne og et påfølgende møte i Arbeiderpartiets sentralstyre har ikke fått Tajik til å ta sin hatt og gå. Ei heller har Tajik evnet å legge alle kortene på bordet, snarere graver hun seg stadig lenger ned med stadig flere opplysninger og bortforklaringer, men det som gjenstår er tydelige krav fra statsministeren selv.
I pendlerboligsaken har Tajik til de grader selv eksponert hvor høyt hevet hun selv er over både lover, regler og vanlige folk. Vi påpekte dette allerede tirsdag forrige uke i saken Hadias huskestue:
Tajik har vært så lenge i folden hos både eget parti og hos mediene at hun ikke evner å se seg selv som et helt alminnelig menneske og heller ikke underlagt alminnelige moralske vurderinger. Det hun derimot bør oppleve seg underlagt, ikke minst i kraft av selv å være jurist, er de rent rettslige spillereglene, der økonomisk juks er straffbart.
(…) Verden fungerer slik at folk er den de tillates å være. Tajik har blitt tillatt å være den hun i dag framstår som; hevet over både loven og normal folkeskikk. Det er mange aktører som har tillatt henne å bli sånn, så er spørsmålet som gjenstår hvorvidt hun kan fortsette å inneha disse autoritære tendensene og samtidig være Arbeiderpartiets kronprinsesse. Det handler verken om hennes politiske dyktighet, dådyrøyne, pølsefest eller intelligens. Det handler om hva demokratiet reelt sett tåler.
Troverdigheten til Tajik er forduftet som dugg for solen, og verken Arbeiderpartiet eller demokratiet som sådan kan tåle at ministeren blir sittende. Det koker ned til et spørsmål om når hun må, ikke om hun må gå, og det holder ikke med en statsminister som ikke tør ta tyren ved hornene. Visst er det krig i Ukraina, men Støre må se behovet for å vise reelle lederferdigheter og stå i det ubehaget det blir å skyve Tajik til side. Gjør han ikke det, vil Tajik ikke bare dra sine egne foreldre ned i søla, men også hele partiet.