Ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) var det per 16. mars, det vil si i går, registrert 2.761 asylsøkere fra Ukraina i Norge.
Antallet øker hurtig
Russlands invasjon av Ukraina startet på morgenkvisten torsdag 24. februar, altså fire dager etter avslutningssermonien for Vinter-OL 2022 i Kina. Så langt er det stipulert at over 3 millioner mennesker har flyktet fra krigen.
Asylsøknadene for ukrainere i Norge fordeler seg med null i januar, 38 i februar, første uken i mars med 688, neste uke med 1.228, mens det de tre siste dagene (mandag til og med onsdag) er kommet 717 flyktninger fra Ukraina som har søkt asyl. Antallet kan være høyere, da det ikke er sikkert at alle enda har søkt asyl. Det foreligger ingen fordeling på kjønn og alder enda.
Til sammenligning er det så langt (i dag, torsdag) registrert 5.000 asylsøkere fra Ukraina i Danmark, en økning på hele 2.000 bare fra i går. Det opplyste innvandring- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S) på en pressekonferanse i formiddag. Tesfaye forventer at Danmark raskt vil komme opp i 10.000, og han oppfordret alle ukrainere i landet om å hurtigst mulig søke asyl. Regjeringen har tatt rundt 2 milliarder danske kroner fra bistandsbudsjettet for å klare av flyktningkrisen.
I Norge kom Beregningsutvalget for utlendingsforvaltningen i går med et foreløpig scenario for antallet asylsøkere til Norge i løpet av dette året. Det her det at de forventer 35.000 asylsøkere, hvorav 30.000 fra Ukraina. En eventuell overføring av flyktninger fra Ukrainas naboland vil komme i tillegg.
Til sammenligning kom det under 2015-folkevandringskrisen 31.150 asylsøkere til Norge, der 23.901 var menn. Flest asylsøkere kom fra Syria (10.448), Afghanistan (7.000), Irak (3.001) og Eritrea (2.942). Dette året var det 92 asylsøkere fra Ukraina. Ekstrabudsjettet den gang lød på nesten 10 milliarder kroner.
Året etter, i 2016, var det totale antallet asylsøkere 3.460, der 2.143 var menn.
Samme tralten
UDI har inngått avtaler om 8.000 mottaksplasser, samt at det er utlyst en ny anbudskonkurranse. I tillegg er det dialog med kommunene om hvordan det kan tas imot flere.
– Behovet for bosetting er stort. Jeg vil ha en god og åpen dialog med kommunene om hvordan kapasiteten til å bosette kan økes ytterligere. Jeg er glad for at så mange kommuner ønsker å bidra. Sammen med kommuner og sivilsamfunnet skal vi hjelpe flest mulig på best mulig måte. Ved at flyktningene raskt bosettes i et lokalmiljø, slipper de å sette livene sine på vent, og kan starte på et nytt hverdagsliv. Det er jeg veldig opptatt av, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) i en pressemelding.
Med andre ord er det ingen nytenkning. Man følger stort sett samme tralten som ved asylsøkere fra MENAPT-land (Midtøsten, Nord-Afrika, Pakistan, Tyrkia). Det synes ikke å gå opp for våre politikere at mange, kanskje de fleste, av flyktningene fra Ukraina vil raskest mulig hjem igjen, når bare krigen tar slutt.
Også Høyre går i vante spor. Til VG forteller Høyre at Norge trenger både en helhetlig kortsiktig og langsiktig plan for hvordan vi skal ta imot flyktninger fra Ukraina, og etterlyser tre scenarioer: at det kommer 20.000, 40.000 og 100.00. Høyre kommer med en 13-punkts liste som viser at heller ikke de tror at det er spesielt ressurssterke mennesker som kommer:
- Gi kommunene ulike scenarier for ankomster for å gi mer forutsigbarhet.
- Sikre nok boliger til flyktninger raskt.
- Raskt sikre tilgang på nok barnehage- og skoleplasser. Det kan bli nødvendig å gå bort fra lærernorm i en periode.
- Gi tilbud om aktivitet til barn raskt, også gjennom sommeren i form av sommerskole eller tilskudd til frivillig aktivitet, for å kunne fortsette integreringen gjennom sommeren.
- Raskt rekruttere og kartlegge tilstrekkelig antall tolker i kommunene for å sikre gode tjenester.
- Raskt oppskalere flyktninghelsetjenesten i kommunene, særlig innen psykologiske tjenester.
- Gi tilskudd til helsefrivilligheten for å kunne gi lavterskel psykisk helsehjelp til de som trenger det.
- Raskt få på plass norskkurs som det er mulig å ta ved siden av jobb. Digitale norskkurs bør tilbys for de som ønsker det.
- Sikre flere utdanningsmoduler for å kunne gjøre kompetanse fra hjemlandet relevant i Norge.
- Åpne ledige studieplasser på universiteter og høyskoler for flyktninger.
- Gjennomføre en hurtig kartlegging av arbeidsmarkedet i norske kommuner, for å kunne ha en god match mellom flyktningens kompetanse og behovet i kommunen.
- Gi tilskudd til frivilligheten og idretten for å raskt kunne gi tilbud til meningsfylt aktivitet og hjelp til de som kommer.
- Gjennomgå kommunenes tilskuddsordninger for å sikre at kommunene reelt blir kompensert for utgifter knyttet til flyktningkrisen.
Mange av disse punktene kan helt sikker de ukrainske flyktningene selv ordne opp i. For eksempel er det helt unødvendig å sende dem på norskkurs, hvis de selv ikke ønsker det, og det er fullt mulig at de skolerer sine barn selv og også gis mulighet for å yte helsetjenester til sine egne. For det er nok både lærere og helsepersonell som kommer som flyktninger. Men det krever at Norge legger forholdene til rette. Det er åpenbart helt fjernt både for Høyre og regjeringen.
Pussig er det også at når VG spør om ikke planen for ukrainerne bør ta høyde for om de kommer til å bli i Norge eller vil dra tilbake, så svarer Høyres innvandringspolitiske talsperson Mari Holm Lønseth:
– Dette er mennesker som trenger midlertidig, kollektiv beskyttelse frem til krigen er over. Vi håper det ikke blir langvarig, og det gjør at tilbudet vi gir dem må være tilpasset at de skal tilbake til hjemlandet sitt. Det må være målet.
Hva i 13-punktslisten oppfyller dette budskapet?
Ingen tid å miste
Bedre blir ikke situasjonen av at det skal være rundt 100.000 foreldreløse barnehjemsbarn i Ukraina som nå trenger hjelp, ifølge TV 2. Ukrainske myndigheter skal ha hastevedtatt en lov for å kunne overføre et midlertidig ansvar for de foreldreløse barna til andre land. Statssekretær i Justisdepartementet, Astrid Bergmål (Ap), peker på at det reiser en rekke kompliserte problemstillinger ved å hente barn i utlandet.
– Barn er en sårbar gruppe og norske myndigheter må se på hvordan vi kan hjelpe på best mulig måte, skriver Bergmål i en e-post til TV2.
Hun viser til at «Ukrainas naboland har et apparat for å ta i mot, og at det ikke er sikkert at det er best for barna å komme til Norge». Sistnevnte er et interessant utsagn, for «til vanlig» skulle en tro at det eneste landet i verden barn kan ha det godt, nettopp er i Norge. Men det betyr ikke at Bergmål tar feil, det vitner heller om handlingslammelse:
– Vi er kjent med at også andre land mottar henvendelser om å ta imot barnehjemsbarn nå, og mener derfor det er viktig å få mer informasjon om hvordan dette følges opp av andre land i Europa, forteller statssekretæren.
Vi skal altså sitte med hendene i fanget og vente på hva andre land gjør? Jeg er rimelig sikker på at de nærmeste nabolandene til Ukraina kan ordne barnehjem, som også kan driftes av ukrainske flyktninger, hvis bare øvrige land i Europa kastet seg rundt både med finansiering og etablering. Det største problemet er å få disse barna trygt ut av Ukraina. Å «vente» er nettopp det vi ikke kan, slik som Polen har forstått for lenge siden.
I morgen kl. 09:00 skal statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) redegjøre for Stortinget, med en påfølgende pressekonferanse, hva som er Norges plan, eller krisepakke, for å håndtere situasjonen, ifølge NRK. Tiltakene skal berøre en rekke områder, slik som for eksempel forsvar, helse og flyktningsituasjonen. Flere kilder bekrefter overfor NRK at det «kommer flere helt konkrete grep, og det vil også følge penger med tiltakene». At det følger penger med betviles ikke, men de konkrete grepene blir mer interessant.