De utenlandske donasjonene til moskeer i Danmark har vært på radaren i en årrekke for politikere i Folketinget. Nå vil Mattias Tesfaye, innvandring- og integreringsminister (S), lage vei i vellinga. Tomme trusler skal forvandles til realpolitikk: «Demokratiet skal slå fra seg når ekstreme krefter vil undergrave det danske folkestyret», sier Tesfaye.
I en årrekke har noen av de mest kontroversielle regimer, som Saudi-Arabia, Qatar og Iran, støttet en rekke danske moskeer med store pengebeløp. Det til tross for at skiftende regjeringer har forsøkt å bremse pengestrømmen. I dag, onsdag 23. mars, offentliggjøres hvilken potensielle første investor som stenges ned. Foreløpig er den første enkeltpersonen på listen, kuwaitiske Rashed Alolaimi, som har tettet bånd til den ekstreme Grimhajmoskeen i Århus.
Motarbeider frihetsverdiene våre
Utlendingsmyndighetene vil presentere en forbudsliste på land, organisasjoner og personer, som man fra dansk side vil forhindre i å «motarbeide eller undergrave» danske verdier, som det står beskrevet i lovteksten fra høsten 2020.
Jeg har lest artikler, blant annet i Berlingske, om store pengestrømmer til danske moskeer. Dette har vi ønsket å gripe inn overfor. Fo demokratiet skal ha mulighet til å forsvare seg overfor antidemokratiske krefter som infiltrerer danske moskeer, sier Tesfaye.
Man vil særlig gå etter donasjoner som overstiger 10.000 kroner, noe som ble annonsert i februar 2020. Da var det avslørt at flere rabiate moskeer hadde blitt sponset av ikke minst Saudi-Arabia.
Taiba-moskeen på ytre Nørrebro fikk rundt fem millioner kroner fra den saudiske ambassade i Danmark, avslørte Berlingske i januar 2020.
Til venstre Ubaydullah Hussein, i begravelse til terroristen Omar som i København i fjor gjennomførte to terrorangrep, et på Krudttønden og et på synagogen. Omar feires som helt og martyr.
Denne moskeen, som betraktes som en av de mest konservative i Danmark, er særlig kontroversiell fordi flere islamister med terrorforbindelser har hatt tilknytning til moskeen, som terroristen fra februar 2015, Omar el-Hussein som angrep debattmøte og drepte en filmregissør, og deretter den jødiske vakten på utsiden av synagogen i København, Dan Uzan, før han selv ble drept av politiet. Etterpå ble han hyllet av blant andre norskfødte Ubaydullah Hussain som en martyr. Taiba-moskeen har store likhetstrekk med Rabitamoskeen drevet av Det islamske forbundet i Norge. En rekke kjente terrorister har holdt til i denne moskeen – uten at det har fått en eneste konsekvens, verken økonomisk eller ideologisk. Moskeen er endog ført opp på terrorlisten til Emiratene som definerer den som en moské under paraplyen til det totalitære Brorskapet.
Flere rabiate moskeer med utenlandsk finansiering
Det islamske forbundet i København (også en Brorskapsmoské?), mottok i 2018 371.000 kroner fra saudierne. Men den største donasjonen kom fra institusjoner i Qatar, som i en årrekke frem til 2018 donerte minst 227 millioner kroner til Københans stormoské. Donasjonene var med på å skape enorme splittelser i styret til moskeen, og til tross for den usedvanlig store donasjonen er moskeen i dag preget av økonomiske problemer.
Den svært kontroversielle Grimhøjmoskeen i Århus, som har produsert flest kjente IS-krigere, mottok for år siden en stor sum penger fra The Society of the Revival of Islamic Heritage i Kuwait. Og i forbindelse med en større moskébygging søkte Grimhøj-moskeen igjen i 2020 om midler fra Kuwait. I 2016 ble fullstendig rabiat shariaideologi avslørt der med skjult kamera.
Politikere fra hele det politiske spektrum i Danmark er oppe i det røde felt etter at TV2s skjulte filmopptak i den beryktede Grimhøj-moskeen viser en imam som underviser en studiegruppe bestående av kvinner og barn i sharia-lover og påfølgende barbariske straffemetoder. Den kjekke imam, Abu Bilal, forklarer pedagogisk at i en «ideell islamsk stat» skal utro kvinner steines og sex utenfor ekteskapet straffes med pisking. Frafalne fra og fornektere av islam samt muslimer som ikke faster skal slås ihjel.
En annen imam i samme moské forteller menigheten at det er obligatorisk for barn å be fra de er syv år og at det er obligatorisk for foreldrene å slå dem fra de er ti hvis de ikke gjør det. En imam forteller kvinner at de ikke kan ta seg jobb hvis mannen ikke ønsker det og slett ikke arbeide sammen med andre menn.
Ifølge Lene Kühle, professor med spesialisering på danske moskeer ved Aarhus Universitet, er den religionspolitiske, direkte påvirkningen antakelig sterkest i de tyrkisk finansierte moskeene. – Det er nok mer (påvirkning, red.) i forhold til de langsiktige donasjonene som det tyrkiske religionsdepartementet Diyanet har gitt til de tyrkiske moskeene og de statsutsendte imamene i Danmark at man kan forvente at det er regelmessig påvirkning med donasjoner, sier Lene. Kühle forklarer at man spesielt opplever et ideologisk element i donasjonene når de brukes til å lønne imamer.
Dette ser man spesielt i tette bånd mellom den tyrkiske ambassaden og imamene som sendes og betales fra Tyrkia som opererer i blant annet Danmark.
– I andre tilfeller er det sannsynligvis mer som når Qatar støtter fotballklubber. Med andre ord: Donasjonene handler om å pleie bildet av land eller enkeltpersoner, sier Lene Kühle.
Religiøst nøytral liste
Den spesielle forbudslisten er religiøst nøytral av juridiske årsaker. Det vil si at også kirker eller buddhistiske templer kan bli rammet dersom de mottar penger fra «feile» personer/aktører.
Men konkret forbyr loven donasjoner der hensikten er å «motvirke eller undergrave demokrati og grunnleggende friheter og menneskerettigheter» i Danmark. Vi antar at her vil den danske regjeringen lene seg på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 9 nr 2, der det heter at inngrep i religionsfriheten kan foretas når dette er «nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og frihet» (lenken går til en høringsuttalelse fra HRS angående finansiering av moskeer fra utlandet).
Samtidig kan utenrikspolitiske hensyn til for eksempel Tyrkia eller Saudi-Arabia gjøre at for eksempel statlige institusjoner ikke settes på den danske forbudslisten. Det samme gjelder for Norge.
Den danske forbudslisten bør bli treffsikker, for da kan den også bane vei for at andre vesteuropeiske land kopierer dansk politikk på området.
Hovedfoto: HRS av Tyrkias moské i Århus.