La det bare være klart; selv om Zelenskyj taler i de ulike parlamentene så er ikke budskapet kun ment for politikerne. Tvert om sier han selv at det er viktig at folket også får høre (og se) hans budskap. Det er ikke det minste underlig, for Zelenskyj vet hva han holder på med: Han ber om hjelp i kampen mot Russland – og våpen, men det sier han ikke direkte – og for å «presse» politikerne i parlamentet, er det viktig for ham at han også får folket i de ulike land på sin og eller Ukrainas side.
At vi også skal se han, handler om at hans fremtoning styrker budskapet. Han sitter ikke som Russlands glattpolerte president Putin i dress og slips ved et så langt bord at det ser ut til å ende i Kina, nei, Zelenskyj sitter i en bunker et sted i Ukraina iført grønne militærklær, er ubarbert og ser oss rett inn i øynene. Vi skjønner alle at (også) Zelenskyj driver propaganda, men han styrker sin troverdighet hver gang han åpner munnen. Vi rett og slett aksepterer at «i krig er sannheten det første offer», slik som dikteren Aiskhylos, skaperen av den klassiske greske tragedien, uttalte flere hundre år før vår tidsregning. Vi aksepterer at Zelenskyj og Ukraina står overfor en blodig invasjon fra Putins side, og da må vi prøve å bidra med det vi kan. Og Zelenskyj vet hva han vil ha.
Det er neppe de ukrainske flyktningene eller de ukrainske barnehjemsbarna president Zelenskyj vil fokusere på. Han vil med sine skuespillerevner og retoriske grep få oss med inn i hans verden. Vi skal føle oss som det ukrainske folk og kjenne på smerten og håpet. Om vi ikke hører eller lukter krigen, ikke ser sprengte lik som ligger spredt i blodpøler (som vi i Vesten jo helst vil forskånes for), så vil Zelenskyj hjelpe oss til å minnes. Det er ikke vanskelig å tolke ut fra de videotalene Zelenskyj allerede har holdt.
Skreddersydde taler
Zelenskyj skreddesyr talene til det landet han henvender seg til. Hans tale til kongressen i USA var innom både Pearl Harbor-angrepet i 1941 og 9/11 i 2001. I Martin Luther King-stil sa Zelenskyj:
– Jeg har en drøm – de ord er kjent for hver og en av dere. I dag kan jeg si; jeg har et behov. Jeg har et behov for å beskytte luftrommet (over Ukraina, red).
I Canada ba han politikerne forestille seg at Toronto var Ukrainas hovedstad Kiev:
– Forestill dere at klokken fire om morgenen hører dere eksplosjoner, fryktelige eksplosjoner, sa Zelenskyj og henvendte seg direkte til den kanadiske statsministeren Justin Trudeau:
– Justin, forestill at du hører dette og dine barn hører det, hører missilangrep på flyplassen i Ottawa. Forestill deg at du leter etter ord for å forklare det som skjer til dine barn. Forklare dem at en storstilt krig er begynt.
Den joviale tonen, der han er på fornavn med de fleste statsledere i Vesten, er nok heller ikke tilfeldig. Da han talte i underhuset i Storbritannia, til Boris, for øvrig som den første utenlandske leder noensinne, benyttet han et omskrevet sitat fra Winston Churchill » … vi skal forsvare vår øy, uansett hva prisen blir, vi skal kjempe på strendene, vi skal kjempe på flystripene, vi skal kjempe på jordene og i gatene, vi skal kjempe i åsene. Vi skal aldri overgi oss!».
– Vi skal kjempe til siste slutt, til havs, i luften! fortsatte han.
I Israel advarte han om at likegyldighet har sin pris, at den koster liv.
– Nazistene kalte det «den endelige løsningen» om jødespørsmålet (Holocaust, red.). Og nå, i Moskva, bruker de disse ordene, den endelige løsningen. Men nå er det rettet mot oss og spørsmålet om Ukraina, sa Zelenskyj.
Hva vil han si til Norge?
Når Zelenskyj i morgen klokka 14:00 taler på Stortinget er også det i seg selv en begivenhet. I 1948 gjestet Winston Churchill Stortinget der han takket Norge for krigsinnsatsen og gratulerte med det norske demokratiet. Da vi feiret 200-årsdagen for det norske demokratiet i 2014, holdt Folketingets formann Mogens Lykketoft og Riksdagens talman Per Westerberg taler. Disse «festtalene» for eget folkestyre og fredelig sameksistens med våre naboer vil nok indirekte være viktige nok for Zelenskyj, da han nettopp nå fremstår som Vestens demokratiforkjemper. Men fokuset vil være et annet sted.
Kanskje vil han minne oss om at også vi har hatt våre tøffe tider. Her vil etter all sannsynlighet peke på okkupasjonstiden, perioden 1940–1945, da Norge var okkupert av Tyskland, da Norge var styrt av nazistene og en norsk eksilregjering ble etablert i London. Dette i motsetning til Zelenskyj, som da USA tilbød han helikopter ut av Ukraina kom med de legandariske ord: «Jeg trenger våpen, ikke skyss». Og som kjent var det nok flere som lyttet til motstandsbevegelsen under okkupasjonstiden enn til norske eksilregjeringen.
Men jeg vil også tro at Zelenskyj kommer til å minne oss om at vi har grense til Russland, der Putin i 2015 sendte puljer, ja faktisk syklende, av migranter over Storskog. Han vil kanskje også minne oss om at vi har to naboland som grenser til Russland – og som ikke er medlem av Nato.
Det kan også være at han vil nevne terroren 22. juli, der én mann klarte å ødelegge så mye. Her kan det være at han henvender seg direkte til Gahr Støre.
Vi kan i alle fall være sikker på at Zelenskyj og hans team har bladd i historiebøkene.
Kanskje vi får en pekepinn i dag klokka 12:30. Da taler han i det danske Folketinget.
(Fotomontasje: HRS)