Nå tar han bladet fra munnen i et stort intervju med Le Figaro (betalingsmur).
Han retter en meget hard kritikk mot politikerne og andre som har tillatt masseinnvandring til Europa.
De så passivt på fordi de var for feige til å gjøre noe, sier han.
«Den type innvandring vi har opplevd de siste 50 årene er enestående og uten sidestykke i vår historie. Og ærlig talt forstår jeg ikke hvordan folk som ellers er frittenkende og opplyste fortsatt undervurderer hvor alvorlig situasjonen er», sier han.
Den største trusselen mot fredelige samfunn
Brochand peker på de enorme problemene som innvandring fra Midtøsten, Afrika og tredjeverdensland har skapt i Frankrike. Men vurderingene hans gjelder omtrent i hele Vest-Europa.
Han kaller denne innvandringen trolig den største «trusselen mot vårt fredelige samfunn». Han sammenligner det som skjer i Frankrike med utviklingen i land som Libanon og Jugoslavia. Disse to landene ble ødelagt ikke minst grunnet voldelig strid mellom ulike kulturelle og religiøse grupper.
Brochand ber om en radikal endring i tankesettet til politiske ledelse i Frankrike:
«Det er ingen vei utenom en 180 graders kursendring hvis vi virkelig ønsker å gjenvinne kontrollen over landet vårt», sier Brochand.
Det vil si at vi sender en melding, høyt og tydelig, om at Frankrike ikke lenger vil være et land som tiltrekker og nærmest inviterer migranter, sier han til Le Figaro.
Spår en dyster fremtid
Brochand ser ikke lyst på nær fremtid. Brochand sier at hans samlede erfaring gjør at han forutsier «en mørk fremtid, for ikke å si en veldig mørk fremtid, for våre barn og barnebarn».
«Alle samfunnets herskere, uten unntak, har som mange borgere valgt å snu hodet bort. Herskerne på grunn av feighet, innbyggerne på grunn av naivitet, hensynsløshet eller ideologiske holdninger», sier Pierre Brochand.
Selv har han advart mot utviklingen flere ganger opp gjennom årene.
10. april, om 11 dager, er det nasjonalvalg i Frankrike. Meningsmåling peker på at sittende president, Emmanuel Macron, ligger an til å vinne. Han fremstiller kandidater på høyresiden, som Éric Zemmour og Marine Le Pen, som politikere som skaper hat, vold og uenighet. Dette skjer altså i Europas hjerte, en fransk republikk som mang en intellektuell de siste årene har spådd vil gå opp i liminga, ikke minst grunnet islams maktovertakelse i områder rundt storbyene.
Som vi skrev like før jul i fjor angående kritikken av Zemmour som en ekstremist:
Når en muslimsk innvandret minoritet – som i verdenssammenheng ikke er noen minoritet i det hele tatt – men en sterkt voksende majoritet som forskyver egne lands minoriteter, anses underlegen og «forfulgt», skapes et falskt bilde av både ondskap og rasisme i Vesten, samtidig som toleransebegrepet uthules totalt.
Dikotomien autoritarisme versus toleranse selges inn som en sannhet som vanlige folk ikke kan gjenkjenne seg i. De som adopterer denne forståelsen av de politiske endringene i Vesten er i realiteten med på å drive fram polarisering, snarere enn å motarbeide den.
Dersom enhver aktør som ikke tilkjennegir bifall til denne forståelsen skal få merkelappen «høyreekstrem», «ekstremistisk» eller «totalitær», har vi et alvorlig demokratisk problem, for det finnes store grupper mennesker som erfarer negative følger av politisk toleranse av det intolerante.
Urettmessig stempling
Skal man forstå Zemmours popularitet kommer man nemlig ikke utenom å se på karrierepolitikere som har blitt stadig ivrigere etter å fortelle folk at de tar feil i sin virkelighetsoppfatning. Når du forteller folk mange nok ganger at de tar feil når de beskriver virkeligheten slik de opplever den, skapes et uoverkommelig skille mellom politikere og det folket de er satt til å tjene. Det er dette skillet Brochand prøver å viske ut med sitt utspill.
Det oppleves grovt urimelig at helt alminnelige folk blir fortalt at de tar feil når de påpeker den innvandringen som gjør samfunnet mer utrygt. Det oppleves grovt urimelig å få beskjed om du har en rasistisk virkelighetsoppfatning når sannheten er at du er en nøktern realist og på bakgrunn av opplevde fakta på bakken danner deg en analyse av samfunnsutviklingen. Effekten av urettmessig stempling er forutsigbar; folk opplever seg nedgradert, nedvurdert og idiotstemplet. Når folk begynner å føle seg oversett og ignorert oppstår en avstand mellom en politikerklasse og en arbeiderklasse som ikke bare er stor, men som blir en avgrunn.
Politikere som Zemmour må ses som et resultat av nettopp at politisk ledelse gjennom årene har forholdt seg passiv til en innvandring uten verdimessig eller økonomisk bærekraft. De sviktet da de var på vakt.
(Fotomontasje: HRS)