Innvandring

Kristiansand: Redde jenter, økt antall seksuelle overgrep og taxisjåfører som klår

Kristiansand er ikke bare en søvnig sørlandsidyll. Unge kvinner lokalavisen har intervjuet forteller om å bli forfulgt av guttegjenger, om frykt for å gå alene i sentrum og om taxisjåfører som beføler dem. På landsbasis har seksuelle overgrep økt med 16 prosent, og Kristiansand er ikke noe unntak fra statistikken. 

Fædrelandsvennen skriver søndag om hvordan det er å være ung kvinne i Kristiansand. Dette opplever kvinner på byen i Kristiansand: Plystret etter og forfulgt av guttegjenger heter saken, der plystring er det minste problemet byens jenter må hanskes med. Avisen har intervjuet en rekke unge kvinner i 20-årene, og de forteller om redsel og utrygghet når de er ute i byen – også på dagtid.

To av kvinnene er Kristine Steen (28) og Elisabeth Schanke (29), som begge forteller avisen at de ikke føler det er trygt å ferdes alene.

– Kjenner dere på en utrygghet av å gå ut i Kristiansand?

– Det er som regel trygt, men samtidig ikke. Vi er redd for å gå i sidegatene, og man kan ikke kjøpe nattmat eller ta taxi aleine. Det har ikke skjedd ofte og det gjelder ikke alle, men jeg har opplevd å bli tatt på låret av en taxisjåfør, forsetter Steen og gir ordet til venninnen:

– Det er ekstra ubehagelig hvis man opplever slibrige kommentarer når man går aleine. Jeg får en klump i magen om jeg må gå aleine i Markens, legger Schanke til.

De konstaterer altså at det ikke er mulig å «kjøpe nattmat eller ta taxi alene». Dersom dette er en ubehagelig sannhet de forholder seg til, er den på alle måter alvorlig – og det ligger mye usagt i den enkle konstateringen. På den positive siden vitner utsagnet om unge kvinner som forholder seg til livets realiteter på en risikovurderende måte, men samtidig er det hårreisende at unge kvinner alene ikke kan kjøpe en kebab eller ta taxi hjem uten samtidig å utsette seg for overgrep. Tilsvarende hårreisende er det at de «får klump i magen» av å gå alene i byens hovedgate.

Lys, natteravner og politi

Kvinnene Fædrelandsvennen har snakket med er alle tydelige på at de tar ulike forholdsregler når de beveger seg i bysentrum. Samtidig ønsker de økt tilstedeværelse av natteravner og politi, ikke bare i helgene, men daglig. De mener at politiets tilstedeværelse er betryggende. De unge kvinnene påpeker også at det er behov for bedre belysning i byens parker, slik at det blir tryggere å gå gjennom parkene i mørket.

Og mens kvinnenes forslag til en tryggere by belager seg på det faktum at byen allerede oppleves utrygg, sier kvinnene samtidig at det må på plass et tidligere forebyggende arbeid rettet mot menn og guttegjenger som trakasserer.

– Ta tak i ungdommen så tidlig som mulig, det er gjerne der det går galt, mener Steen.

Hun får støtte av en annen ung kvinne, som mener det skorter på oppdragelsen når menn oppfører seg slik at kvinner blir redde.

– Folk må skjerpe seg og få en bedre oppdragelse. Det burde være lettere å anmelde slike ting, sier Rebekka Khurshid (25) til avisen.

Omfattende problem

Hvor tidlig forebyggingen i realiteten må på plass i Kristiansand er et ubesvart spørsmål, men en rapport fra byens elevombud som vi omtalte i fjor høst mer enn antyder at det er for sent når barna kan omtales som «ungdommer».

For det siste året har det vært en markant økning i antall henvendelser til barneombudet i Kristiansand. Saker som omhandler vold mot barneskolens yngste elever har doblet seg de siste tre årene, og det har også vært en markant økning i antall trusler på ungdomstrinnet, skrev vi da.

Når antallet voldshendelser og trusler eksploderer på få år, handler det nettopp om importert ukultur. Og mens elevombudet er tydelig på at skolene har et ansvar for ikke å snu ryggen til det som foregår, er hun samtidig selv ikke klar nok i  å ansvarliggjøre innvandrerforeldrene.

– Når jeg snakker med disse barna så sier de at de ikke vil slå. Det er noe som kan skje når de blir sinte. Det er akkurat som det svartner og de mister seg selv. De vet at det ikke er bra. Barna, som ofte er gutter, er fortvilet, og foreldrene er fortvilet, sier elevombudet til Fædrelandsvennen.

At foreldrene fortviler er det sikkert ingen grunn til å mistro, men samtidig må de holdes ansvarlige for at barna deres utøver vold. Det er ingen barnefaglig hemmelighet at barn som utsettes for vold i hjemmet selv blir vodsutøvere. Det er derfor svært viktig å kartlegge i hvilken grad foreldrene selv slår barna sine, og ikke minst holde dem ansvarlige for volden. Det er ingen grunn til å tro at «internasjonal innflytelse fra YouTube» utløser voldshandlinger, slik elevombudet foreslår.

Når Kristiansand strever med voldelige barn ned i 6-års alder og unge kvinner opplever byen utrygg, er det i realiteten to sider av samme mynt, der den eneste forskjellen ligger i voldsutøvernes alder.

Økning i seksuallovbrudd

Fædrelandsvennen skriver at antall anmeldte voldtekter er stabilt høyt i Agder, og de viser til tall fra politiets kriminalstatistikk fra 2021:

  • I perioden 2010 til 2015 lå Agder på et snitt med under 70 saker. Dette har økt i de seinere årene, hvorav snittet i dag er på 92,8 årlige saker.
  • I 2021 ble det anmeldt 95 voldtekter i regionen.
  • Nasjonalt viser tallene at antall anmeldte seksuallovbrudd i stor grad har økt med 16,5 prosent det siste året.

Dessverre er økningen i antall saker ikke unik for sørlandsbyen Kristiansand. Slik ser det ut i ulike byer i landet. Tallene minner om tilsvarende forekomst i Drammen, som i fjor hadde rekordstor tilstrømming til byens overgrepsmottak.

Hittil i år har 116 jenter kommet til mottaket. Det er 25 flere enn i hele fjoråret. Økningen er ikke unik. For hvert år som går kommer det stadig flere jenter som er utsatt for seksuelle overgrep, og jentene blir stadig yngre. De fleste som oppsøker mottaket er mellom 14 og 20 år, skrev vi på slutten av fjoråret.

Offentlige etater må gjerne klø seg i hodet og foreslå både YouTube og porno, men årsaken til økte antall overgrep handler neppe om disse faktorene.

(Illustrasjonsfoto: HRS)