Viljen til å ta imot flyktninger fra Ukraina er stor i norske kommuner. Det er da også som forventet, ikke bare av kommunenes godhet, men av det faktum at flyktninger generelt utløser tilskudd i form av statlige overføringer. Men at hjelpeønsket er betydelig når det er snakk om europeiske kvinner og barn på flukt skal det ikke være tvil om, og det er all grunn til å fokusere på å gi flyktningene fra Ukraina en varm velkomst.
Som Trond Ellingsen betimelig påpekte i saken Flyktningkatastrofen i Ukraina mandag, er de ukrainske kvinnene og barna reelle flyktninger.
Flyktninger fra Ukraina må Norge ta i mot – det er nettopp for slike tilfeller at Flyktningkonvensjonen kommer til anvendelse. Og disse vil klassifiseres som asylsøkere, i motsetning til kvoteflyktninger som fordeles av FNs høykommisær for flyktninger. I utgangspunktet vil dette kun være kvinner og barn under 18 år med tillegg av menn over 60 år, selv om det nok likevel er mange av disse som uansett ønsker å bidra med sitt i forsvaret av Ukraina, og derfor blir.
MDGs prioriteringer
Ukrainerne som kommer til Norge har ingen uavklart flyktningestatus, men er i akutt behov av beskyttelse, det er det ingen som kan eller vil betvile. Det er derfor også rimelig at disse, i all hovedsak kvinner og barn, får en prioritert status ved ankomst og bosettes raskt.
I Klassekampen tirsdag går derimot MDG-byråd i Bergen, Katrine Nødtvedt, ut med en bekymring for at de ukrainske flyktningene skal skvise «de som kommer fra andre steder» bakover i køen.
Nødtvedt understreker samtidig at det er viktig at ikke andre flyktninger kommer lenger bak i køen.
– Bosettingen kan ikke gå på bekostning av de som kommer fra andre steder. Vi må ikke ende opp i en situasjon hvor kriser settes opp mot hverandre, sier hun til avisen.
Men hvilke påståtte kriser allerede ankomne migranter i Bergen står i, nevner MDG-byrådet ikke noe om. Ei heller spør Klassekampens journalist MDG-politikeren om det ikke vil være rimelig å prioritere reelle flyktninger, så hvorvidt byrådet har gjort seg noen tanker om forskjellen mellom økonomiske migranter og flyktinger får vi heller ikke vite.
Det vi derimot får vite er at MDG-byrådet ønsker mange flyktninger – og mange penger.
– Kapasiteten vi har i dag på bosetting, er i underkant av 200. Men får vi raskt beskjed, kan vi oppskalere til 500, men det er viktig at vi får beskjed fra staten snarlig og en forsikring om finansiering, sier Katrine Nødtvedt til Klassekampen.
– Vi er klare til å sette i gang, sier hun.
Ukrainerne bør prioriteres
Det skal ikke levnes tvil om at MDGs prioriteringer er feil. Mottak av ukrainske kvinner og barn og bosetting av disse bør definitivt prioriteres, ikke bare i Bergen, men i alle norske kommuner som mottar flyktninger. Det handler ikke om å «sette kriser opp mot hverandre», slik MDG-byrådet påstår, men om en helt nødvendig og anstendig prioritering av den gruppen som er mest sårbar – et ord MDG ellers er ivrige på å bruke i utrengsmonn.
Flyktningkrisen Europa står i idag har helt andre særtrekk enn migrantkrisen i 2015, også dette belyst av Ellingsen:
Flyktningestrømmen fra Ukraina viser til fulle vår egen naivitet når det gjelder å innvilge asyl i Norge. Stortinget har besluttet at det er tilstrekkelig for å få asyl i Norge at asylsøkerens forklaring er «noenlunde sannsynlig». Det er ikke nødvendig at det er en sannsynlighetsovervekt for at forklaringen er korrekt – dersom det ikke kan bevises at det avgis falsk forklaring skal utlendingens forklaring legges til grunn.
Dette er åpenbart grunnen til at det er en klar overvekt av menn som søker asyl fra deres muslimske hjemland. For straks de har fått oppholdstillatelse kan de søke familiegjenforening med koner og barn fra hjemlandet. Dette har intet med asyl å gjøre – det er migrasjon.
Vår klare oppfordring til norske kommuner er å la reelle flyktninger komme foran i køen. Det er nettopp disse Flyktningkonvensjonen er til for.
(Fotomontasje: HRS)