Situasjonen for kvinner og barn på flukt fra Ukraina er kritisk, og de uoversiktlige forholdene der private frivillige blander seg med offentlige aktører for å transportere og huse dem, gjør dem ekstra sårbare for utnyttelse av mennesker med onde hensikter, oppsummerer Aftenposten torsdag.
Et endret bilde
Sammenliknet med migrantkrisen i 2015 er bekymringen for kvinner og barn som har kommet til Norge påfallende mye større denne gang. Det kan selvsagt ha med å gjøre at andelen kvinner og barn i 2015 utgjorde en minoritet av dem som kom, men det er likevel påfallende at myndighetene fire uker etter krigens start i 2022 melder om menneskehandel innenfor Norges grenser. I 2015 var bekymringen for kvinner og barna sikkerhet og utsatthet for seksuelle overgrep hovedsakelig knyttet til selve reisen – ikke til situasjonen etter ankomst til Norge.
Menneskerettighetsorganisasjonen har intervjuet en rekke kvinner fra Syria og Irak som har flyktet via Tyrkia, Hellas og land på Balkan. De fleste av dem befinner seg i dag i Tyskland, men noen er også intervjuet på et mottakssenter i Norge.
Kvinnene forteller om frykt, mishandling og seksuelle overgrep fra menneskesmuglere, grensevakter og andre flyktninger på sin ferd gjennom Europa, het det i VG i 2016.
Historier om at nordmenn utsatte syriske og iranske kvinner for seksuelle overgrep eller sågar menneskehandel fantes ikke dengang. Tvert imot dukket det etterhvert opp historier om norske frivillig arbeidende kvinner som utnyttet mannlige migranter seksuelt.
Frivillige kvinner ved norske asylmottak innleder forhold til unge, enslige asylsøkere. De gir hjelp, penger og gaver – og de unge mennene føler seg forpliktet til sex, skrev VG.
Fenomenet var likevel marginalt sammenliknet med et annet fenomen som oppsto i Europa etter å ha tatt imot en enorm migrantstrøm. Migrantene utsatte europeiske kvinner for seksuelle overgrep i stor skala. Vi har omtalt utviklingen i et utall saker, og trenden er umiskjennelig slik den beskrives av verdens ledende islamkritiker, Ayaan Hirsi Ali:
– Økningen i antallet unge menn, først og fremst fra land med muslimsk majoritet, har brakt til overflaten et problem: deres tilbakestående holdninger til kvinner. På det verste har disse holdningene ført til en økning i seksuell vold og trakassering.
Jakter på kvinnene
Når statsråd Toppe forteller Aftenposten at myndighetene allerede har kunnskap om menneskehandel med ukrainske kvinner og barn, stiller ikke avisen spørsmål om verken hvem som begår disse handlingene eller hvor de begås. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl vil heller ikke bekrefte overfor Aftenposten om det har vært avdekket hendelser i Norge, men sier «det er en grunn til at politi er tilstede ved mottak». Et slikt svar får en til å lure på om nordmenn plutselig er begynt oppfører seg grovt kriminelt overfor kvinner og barn på flukt, noe som ikke ble verken dokumentert eller framsatt påstander om under forrige migrantkrise.
Det får så være at Aftenposten ikke stiller spørsmål, men noen bør stille spørsmålene. Det er direkte skammelig at vi som mottakerland av ukrainske flyktninger ikke skal evne å holde dem unna seksuelt misbruk og annen form for menneskehandel.
Det kvinnene og barna utsettes for er grovt, og risikovurderingen Valiant Richey, spesialutsending for antitrafficking-arbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (Osse), kommer med i avisen er langt fra oppløftende lesning:
– Kombinasjonen av ekstra sårbare mennesker på flukt og mottagerland som ikke er forberedt på den store flyktningstrømmen, er en giftig cocktail. Den vet mennesker med onde hensikter, å utnytte, sier han.
Richey oppsummerer videre hvilke rapporter som har kommet inn til Osse i ukene etter at evakueringen av ukrainske flyktninger begynte:
- Det rapporteres at mange menn oppsøker grenseområder, flyktningsentre og togstasjoner. De er på jakt etter unge ukrainske kvinner. De tilbyr hjelp, transport, bosted og penger.
- Menn som har oppsøkt unge jenter, er blitt stanset flere flyktningleirer i Polen og Romania.
- En ung ukrainsk kvinne ble voldtatt av en mann som tilbød gratis innkvartering på nett.
- Den polske hjelpetelefonen for trafficking-ofre har opplevd en femdobling i antall henvendelser.
- Sikkerhetsvakter i Polen har stanset flere menn som forsøkte å lokke en gruppe kvinner inn i en varebil. Også rumenske myndigheter har bortvist menn som tilbyr gratis skyss til kvinner ved flyktningsentre.
- Europeisk cyberpoliti har de siste ukene registrert en kraftig økning i nettsøk som kombinerer ukrainske kvinner og «sex» eller «ekteskap».
- Eksempler på at flyktninger i Polen er blitt lokket med fri transport til Tyskland, men så blitt truet og presset for penger av «hjelperne».
– En improvisert og planløs flyktninghåndtering, hvor det er vilt fremmede privatpersoner som tilbyr transport og innkvartering, er en oppskrift på katastrofe, advarer Richey.
Norsk bekymring
Ifølge Aftenposten har Barne- og familieminister Kjersti Toppe i samarbeid med beredskapsministeren bedt «Bufdir, Politidirektortatet og Utlendingsdirektoratet (UDI) sende en felles oppmoding norske kommuner om å være ekstra oppmerksom på faren for utnytting av flyktningene som nå kommer. Det skal utarbeides en egen strategi og tiltak for opplæring i å oppdage og hindre menneskehandel.»
Avisen skriver videre at de samme statsrådene har innkalt til et hastemøte med tema menneskehandel, der alle organisasjonene som jobber med å hjelpe flyktninger i Norge er invitert til å delta. Hastemøtet skal ha «særlig fokus på sikkerheten til mindreårige fra Ukraina.»
– Vi ønsker å øke oppmerksomhet om dette i alle landets kommuner, dit mange ukrainske kvinner og barn nå kommer. Vi må alle være på vakt, sier Toppe.
– Jeg tror de fleste skjønner at vi ikke skal mistenkeliggjøre alle som hjelper, men vi kan ikke være naive. Vi vet at dette skjer i Norge allerede, legger hun til.
Justis- og beredskapsminister Enger Mehl vil heller ikke være naiv:
– Massefluktsiktsitussjoner og irregulær migrasjon er en hub for kriminelle organisasjoner. Jeg forstår at folk ønsker at ting skal skje raskt. Men dette er en krise av dimensjoner. Hvis prognosene slår til, er det viktig å få på plass gode rutiner og sikkerhet tidlig, sier Mehl til Aftenposten.
Enn så lenge skal vi leve i uvisse om hvem som utnytter de ukrainske kvinnene og barna, i andre land og eventuelt her.