SSB kom i dag med statistikk for befolkningens tilknytning til arbeid, utdanning og en del av de offentlige velferdsordninger. Den er interessant sett i lys av at de tusenvis av ukrainske flyktninger til Norge, som vi også skal finne arbeid til. På Dagsnytt 18 i dag (18:04) sa statsminister Jonas Gahr Søre (Ap) at «vi trenger folk i jobb i Norge» – med adressat til de ukrainske flyktningene.
Men hvordan ser arbeidsmarkedet ut?
Statistikken (2020-tall) til SSB tar utgangspunkt i alle bosatte i Norge over 15 år, som per 2020 var nesten 4,5 millioner personer. Bosatte er personer som forventer å oppholde seg mer enn seks måneder i landet og som dermed er registrert som bosatte i Folkeregistret. Måleperiode for antallet bosatte i denne statistikken er tredje uke i november i referanseåret. Merk så at denne gruppen også vil inkludere alle under ordinær utdanning og alderspensjonister. De deler så denne befolkningsgruppen i arbeidsstyrken og utenfor arbeidsstyrken.
I 2020 var arbeidsstyrken på nesten 2,8 millioner, mens antallet personer utenfor arbeidsstyrken var på nesten 1,7 millioner personer.
I arbeidsstyrken
Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, i SSBs tolkning personer med tilknytning til arbeidsmarkedet (omtales interessant nok også som de yrkesaktive, til tross for arbeidsledige, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen). Som nevnt var arbeidsstyrken på nesten 2,8 millioner (2 781 469), men de som «kun» var sysselsatte var på 1,9 millioner personer (1 909 884). Det var noe over 57.000 færre enn året før (2019).
Det er verdt å nevne at de registrerte arbeidsledige i denne gruppen er arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved Nav og ellers er disponible for arbeidsmarkedet. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene.
Så har vi utfordringen med begrepet «sysselsatte»: Sysselsatte defineres som personer med utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (også her tredje uke i november), inkludert personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes også som sysselsatte. Det gjør også personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver.
Ergo vet vi ikke stillingsprosent, bare at de er i ett eller annet inntektsgivende arbeid i uka det blir målt. Ut over de 1,9 millioner som «kun» er sysselsatt, er det i overkant av 870.000 (871.585) som enten kombinerer arbeidet med andre aktiviteter eller ytelser, eller som er registrert arbeidsledige. De registrerte arbeidsledige var i 2020 på i under kant av 79.000 personer (78.915), men det oppsiktsvekkende er at det var 30.000 flere enn året før. Tallet er høyt, men forklaringen kan være at dette er en gruppe med «høyt gjennomtrekk», der mange får seg jobb og mange faller fra innenfor relativt korte tidsperioder.
Fordelingen er som følgende:
Så kan en undre seg over hva «sysselsatte ellers» er for noe, og da heter det i SSBs definisjon:
«Sysselsatte ellers omfatter sysselsatte som i tillegg mottar ytelser ikke nevnt i de øvrige gruppene av sysselsatte. Disse ytelsene inkluderer blant annet sykepenger, pensjoner fra andre enn NAV (blant annet pensjoner i arbeidsforhold og føderådsytelser), dagpenger, kontantstøtte og sosialhjelp.» Som vi ser ut fra figuren er denne gruppen relativt høy og teller nesten 229.000 (228.614) personer.
Så var det neste gruppe, som omhandler personer utenfor arbeidsstyrken, altså de som verken var sysselsatte eller arbeidsledige i referanseuka.
Utenfor arbeidsstyrken
Antallet utenfor arbeidsstyrken i 2020 var på nesten 1,7 millioner (1 683 409) personer, som var over 33.000 flere enn året før. Men siden vi snakker bosatte over 15 år inkluderer dette både dem som er under ordinær utdanning (over 306.000) og mottakere av AFP (avtalefestet pensjon er tidligpensjonsordning som kan tas ut fra fylte 62 år i offentlig og deler av privat sektor, som i 2020 var på over 76.000 personer) og alderspensjonister (over 713.000). Til sammen utgjorde disse nesten 1,1 millioner (1 096 686) personer.
De øvrige nesten 600.000 (586.723) personene fordelte seg som deltaker på arbeidsmarkedstiltak (nesten 44.000), mottakere av arbeidsavklaringspenger uten å være i arbeid (underkant av 62.000) og mottakere av uføretrygd uten å være i arbeid (over 263.000). I tillegg følger «andre ordninger» som ifølge SSB inkluderer blant annet mottakere av kontantstøtte, enslig forsørgerstønad, sosialhjelp og pensjoner fra andre enn Nav, som utgjorde noe over 51.000 personer. Så kommer «ukjent status», en gruppe på nesten 167.000 personer, der SSB mangler opplysninger om personen i registrene som er benyttet. Dette kan handle om at de er utvandret uten å melde fra til Folkeregisteret, at noen støtteordninger (sosialhjelp, kontantstøtte) gis til hele husholdningen og kan være registrert på en annen person i husholdningen, eller det handler om at noen ordninger som ikke er inkludert i datagrunnlaget (for eksempel voksenopplæring).
Som vi ser er det et vell av ulike ordninger som slett ikke gjør det enkelt å få en fullgod oversikt over verken de som er i eller utenfor arbeidsstyrken i Norge og hvordan de egentlige fordeler seg. Men det vi med relativt stor sikkerhet kan slå fast er at potensialet for å øke dem i arbeidsstyrken absolutt burde være tilstede, ikke minst fordi en rekke grupper, særlig yrkesfaglige grupper, mangler arbeidskraft. Ja visst skal «alle med», men det burde vi nok prøvd å gjort mer ut av før vi nå mottar tusenvis av ukrainske flyktninger som etter all sannsynlighet faktisk ønsker å jobbe.
Kan vi ta noe lærdom her?