Forsvaret skal for første gang feire den muslimske helligdagen id al-fitr, opplyste Forsvarsforum for en drøy uke siden. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Vi snakket med en soldat som tjenestegjør i Forsvaret, og han var svært kritisk til at muslimske høytider skal markeres.
– Dette er segregeringstendenser i en statlig institusjon som skal forsvare landets suverenitet og sikkerhet. Hva med sikkerhetsklarering av personell med ‘flyktningbakgrunn’? Er det problematisk sett i lys av internasjonale operasjoner eller tillitsforholdet til andre allierte? spør han etter å ha lest Forsvarsforums artikkel.
– Amerikanerne sliter jo med dette. Folk med russisk bakgrunn nektes nå høyeste klareringsnivå (jf. sak om norsk statsborger med russisk mor og som av den grunn ble nektet opptak på jagerflyutdanning), mens folk fra Iran, Irak, Eritrea, Somalia med videre er uproblematiske. Jeg er selv HV-personell på sensitivt objekt. Er jeg komfortabel med mennesker fra en nasjon/landbakgrunn/etnisitet som har en «beef» med Norge?
Uttalelsene Rune Wenneberg, Forsvarets sjefssersjant, gir til Forsvarsforum denne uken, gjør ikke disse problemstillingene mindre aktuelle. Han hevder at tilpasningen til islam i Forsvaret ikke er «et uttrykk for woke-kultur».
Selvutslettende praksis
Frps fraksjonsleder i utenriks- og forsvarskomiteen, Christian Tybring-Gjedde, sier til Forsvarsforum at det han «ønsker å vite er hvorfor de akkurat har valgt denne religiøse høytiden, og hvor relevant det er for Forsvaret å markere den».
På Facebook har Frp-politikeren skrevet følgende under overskriften Selvutslettende toleranse:
Forsvaret har besluttet å markere muslimenes hellige måned. Dette er en ny praksis, og jeg har derfor stilt skriftlig spørsmål til statsråden om hvorfor en slik praksis er innført og hvor mange fra en religiøs minoritet må til før Forsvaret arrangerer også andre religiøse markeringer. Forsvaret er i dag en representant for den nye WOKE kulturen. Nå har Forsvarets ledelse på historieløst vis besluttet at Forsvaret ikke lenger har røtter i en kristenkulturell arv. Forsvaret har introdusert en politisk korrekt relativisme som gjør egen kultur selvutslettende.
For det er slett ikke alle religiøse høytider som markeres i Forsvaret, og få, om noen, vil vel se for seg at eksempelvis hinduer eller jøder vil kreve at Forsvaret skal tilrettelegge for deres religiøse særkrav. Tybring-Gjedde mener forklaringen er åpenbar, og at det handler om at religion er en privatsak som ikke er relevant for Forsvarets rolle.
– Man ser noen tendenser at Forsvarets fokus er stadig vekk på prioritering av andre ting som er irrelevant for Forsvarets rolle. Vi kan ikke ha offentlige institusjoner som hele tiden skal engasjere seg på områder som er helt irrelevante for deres rolle, sier Frp-politikeren til Forsvarsforum.
Bygger tillit
Det er i en e-post til Forsvarsforum at Forsvarets sjefssersjant sier seg uenig med Tybring-Gjedde i at id-markering er et uttrykk for woke-kultur. Men det han sier videre er verdt å belyse nærmere.
– Å ivareta de ulike behovene soldatene våre har er ikke woke-kultur. Det er godt lederskap som bygger soldatens nødvendige tillit til Forsvaret. En tillit vi er avhengig av når de skal risikere livet for nasjonen, skriver Wenneberg i en e-post til Forsvarets forum.
Sjefssersjanten mener at kvaliteten på det norske Forsvaret avhenger lederne og soldatene blir behandlet.
– Vi bygger holdninger, ferdigheter, robusthet og kunnskap vi vet vil virke hvis krigen kommer. Det gjør vi gjennom lederskap, harde prioriteter og dyktige mennesker. Mangfold blant de som tilfredsstiller kravene våre har gjort oss bedre. Det innebærer mangfold i lederskap og tiltak for å gjøre dem til enda bedre soldater. At enkelte aktiviteter ikke er skyting og stridsteknikk er ikke bare lurt, det er nødvendig, skriver Wenneberg til Forsvarsforum.
Sjefssersjantens uttalelser gir grunn til å heve øyebrynene. Er det virkelig slik at Forsvarets ledere mener at muslimske soldater ikke har tillit til Forsvaret dersom de ikke gis religiøs særbehandling? Innser sjefssersjanten hva han selv sier når han framsetter denne argumentasjonsrekken? Han sier rett ut at muslimske soldater må få ivaretatt sine religiøse «behov» for å være pålitelige soldater. Det er en erkjennelse om at religion er viktigere enn Forsvarets mandat. Det er ganske oppsiktsvekkende.
Bør ikke Forsvaret forvente at «de som tilfredsstiller kravene våre» møter med tillit til Forsvaret i utgangspunktet? Kan man «kjøpe» tillit? Er ettergivelse for religiøse særkrav virkelig «nødvendig»?
Et annet nærliggende spørsmål er om Forsvaret i utgangspunktet ikke har tillit til muslimer ettersom Forsvaret ivrer etter å tilrettelegge spesielt for dem. I såfall begynner det å lukte sterkt av selvpåført fryktkultur.