Kanskje jeg ikke følger ordentlig med i politikken for tiden, men da jeg hørte navnet Bjørn Arild Gram ringte absolutt ingen klokker. Jeg husket ikke engang at han faktisk er kommunal- og distriktsminister i Støre-regjeringen. Kan det være fordi han ikke akkurat har vært en veldig synlig statsråd?
Selv trodde jeg at den nye forsvarsministeren ville bli Ola Borten Moe – helt til jeg kom på den skandaløse meldingen som ble sendt til Liv Signe Navarsete på Facebook. For blant guttene på denne hytteturen var også Borten Moe, og dermed ville neppe han kunne overta forsvarsministerposten etter at Odd Roger Enoksen måtte fratre på grunn av et seksuelt forholdt til en ung kvinne – for 17 år siden.
Men, neida, en av de andre gutta, Bjørn Arild Gram, slipper altså unna med «Vi har lyst på fitta di». Denne meldingen fikk Navarsete i 2016, og ifølge hennes selv var avsenderen ikke den som eide den aktuelle Facebook-kontoen. Hvem avsenderen var har hun aldri røpet. Samtidig tilkjennega hun at hun opplevde hendelsen som seksuell trakassering og varslet partiet.
– Jeg tok saken opp med Trygve Slagsvold Vedum og Marit Arnstad, og fikk en tilbakemelding om at man ikke kom noen vei med dette. På det tidspunktet er det nok riktig å si at vi ikke hadde noe system for dette, sa Navarsete den gang, minner Dagbladet oss om.
Ingen av de andre deltakerne på denne hytteturen har røpet hvem avsenderen egentlig var, men har tiet «kollektivt» – altså ingen «angiverkultur» å spore der i gården.
Så gjenstår spørsmålet: skal moralens lange armer fange Bjørn Arild Gram på samme måte som Odd Roger Enoksen? Eller spurt på en annen måte: Kan den som aldri har gjort noe galt rekke opp hånda?
Dagbladet skal erfare at flere aktuelle kandidater har takket nei til forsvarsministerposten. Grunnen skal være den alvorlige situasjonen vi står overfor med Russlands groteske krig i Ukraina, mens andre «har blitt vurdert som uegnet av mer strategiske hensyn».
Vi kan jo bare gjette hva «de strategiske hensyn» handler om, men her ble altså Gram ikke funnet for lett.
Kanskje moralens voktere i politikken og mediene, sistnevnte setter for øvrig aldri søkelys på seg selv og der er det nok å ta av, har gått for langt? Som nevnt før kan vi risikere å ende opp med regjeringer bestående av second-hand eller finslipte broilere.