Få, om noen, har fulgt utviklingen i Sverige tettere enn den kjente islamkritikeren og gravejournalisten Joachim Lamotte. I en opprørt Facebook-post skriver journalisten om de voldsomme opptøyene i Sverige i påsken – og om politikere og mediers vilje til å framstille volden som noe sjeldent, noe som bare noen få gjengkriminelle var med på.
Akkurat nå sprer politikere og media informasjon om at de som kastet stein mot politiet under påskeopptøyene i Sverige består av en liten klikk gjengkriminelle. Det bildet kunne ikke vært mer feil, skriver Lamotte.
Lamotte har, i likhet med Hege Storhaug, brukt de fleste av døgnets våkne timer til å dokumentere samfunnsutviklingen og å opplyse folk om ubehagelige sannheter. I likhet med Storhaug har Lamotte måttet tåle hardere kritikk enn de aller fleste, og også Lamotte har fått kjenne demoniseringen på kroppen fordi han er kritisk til islam og fordi han avslører muslimsk voldelig praksis. Når han skriver at han «aldri har sett noe liknende» det som utspant seg i svenske byer i påskedagene i år, da bør man lytte, for Lamotte har sett det meste.
Jeg er sannsynligvis den journalisten i Sverige som har deltatt på flest opptak fra opprøret i Linköping, Norrköping, Örebro og Malmö. Jeg jobbet 24/7 med å samle inn sanntidsopptak fra disse stedene, og jeg kan si at jeg aldri har sett noe lignende, fortsetter den svenske journalisten.
Deretter forteller han hvor lenge han har jobbet som journalist og sett tilsvarende muslimske opptøyer med steinkastende, sinte menn og biler i brann. Men nå er situasjonen en annen, skriver Lamotte, og han er ikke i tvil. Situasjonen er verre enn før.
Hatet mot alt Vesten står for
Lamotte er ikke i tvil. Han sier at til tross for et tosifret antall år som journalist med fokus på nettopp samfunnsutviklingen, aldri har sett opprør av så omfattende art som i påsken i år. Han mener forskjellen mellom påskeopprøret og tidligere voldelige opptøyer handler om hvem og hvor mange som deltar i volden og hatet.
Jeg har observert denne typen opptøyer i 15 år i Sverige. Allerede i 2008 sto jeg midt i Rosengårdsopprøret og filmet. Da advarte jeg om at dersom samfunnet ikke stopper denne typen oppførsel, vil vi få en situasjon som er uutholdelig.
Den situasjonen har vi stått overfor i Sverige. Forskjellen mellom dagens opptøyer sammenlignet med tidligere, er at denne gangen deltar ikke bare de som vanligvis kalles «unge sinte menn». De siste dagene har jeg sett mødre i hijab, unge jenter og småbarn kaste stein på politifolk.
Ifølge Lamotte er det påfallende at muslimer i alle aldre, kvinner som menn, barn som gamle, deltar i voldshandlinger mot svensk politi og mot det svenske samfunnet som helhet. Han bekymrer seg videre for medienes rolle i å formidle hva som virkelig foregikk i svenske byer da muslimer bosatt i Sverige ble klar over at koranen skulle brennes.
En vrangforestilling
Lamotte er smertelig klar over omfanget av holdninger som får folk til å ville skade og ødelegge ytringsfriheten. Han mener at medienes og politikernes forestilling om at det «bare var gjengkriminelle» som tok til gatene, i realiteten er villedende.
At media vinkler det til kun å handle om noen få gjengkriminelle er en farlig vrangforestilling hvis man vil forstå problemets omfang.
At hele familier i disse områdene velger å forlate hjemmene sine og bruke vold mot ordensmakten er et tegn på hvilke parallelle verdener disse menneskene lever i, sammenlignet med mennesker i andre områder. Hatet mot det svenske samfunnsapparatet har vært sementert i tiår og troen på svenske myndigheter er ikkeeksisterende.
Svenske politikere må forstå at det ikke lenger handler om noen få mennesker som ødelegger, men om store deler av samfunnet som vil gjøre opprør mot samfunnskontrakten. Skal man skape endring er det ikke nok å fortsette med samme uvitende politikk som tidligere, for i så fall vil situasjonen bare eskalere ytterligere.
Faksimilen av Lamottes Facebook-post viser til fulle at påstanden om «noen få gjengkriminelle» er direkte usant.
Hovedillustrasjon: Fotomontasje HRS