Det er selvsagt ikke Rasmus Paludan selv som er farlig for svenskene. Det er risikoen for muslimske voldelige opptøyer som gjør at det svenske politiet vurderer at det er for farlig å tillate demonstrasjonen.
– Etter en samlet vurdering med hensyn til trussel- og risikovurdering og tidligere hendelser i påskehelgen i Stockholm og andre regioner, har politiet i region Stockholm besluttet å gi avslag, heter det i NTBs melding, her gjengitt i NRK.
I realiteten er dette en erkjennelse av at vestlig ytringsfrihet slik vi kjenner den har måttet gi tapt i møte med islams voldspotensiale. Det er ikke bare Stockholmspolitiet som har avslått Paludans søknader.
Politiet i Uppsala avslo også torsdag Paludans søknad om å få demonstrere i forbindelse med 1. mai-markeringen.
Paludan søkte tidligere i uka om å få holde valgmøter i Borås fredag og i Trollhättan og Örebro lørdag, men har også fått avslag på dette, skriver NTB.
Norske forhold
I Norge forsøkte politidirektør Benedicte Bjørnland å forby koranbrenning i 2019, da hun sendte ut en ordre til politiet om å gripe inn mot offentlig brenning av koranen. Aftenposten oppsummerer slik:
Hun leder Politidirektoratet. Begrunnelsen hennes var at koranbrenning kunne bryte paragraf 185. Etter kritikk snudde hun.
I dag anbefaler Bjørnland at den enkelte politibetjent ikke skal vurdere om handlinger er brudd på paragraf 185. Det forteller hun i en e-post. Vurderingen bør gjøres i etterkant gjennom en etterforskning og til slutt eventuelt behandles i domstolen.
– Hvor mener du grensen mellom blasfemi og hatefulle ytringer går?
– I Norge har vi ikke et blasfemiforbud. Det betyr at det ikke er straffbart å skjende et religiøst symbol som Bibelen eller Koranen. Grensen mellom lovlige og ulovlige ytringer bygger på krevende rettslige vurderinger som politiet på stedet i minst mulig grad skal ta stilling til.
Også i Sverige regnes koranbrenning som et uttrykk for religionskritikk, men landet har altså besluttet å si nei. I praksis gir svenskene dermed islam voldsmonopol og innfører en blasfemiparagraf uten hold i lovverket. Man kan si akkurat hva man vil om Rasmus Paludan, hans uttalelser, holdninger og virke, men det som står helt klart etter de svenske påskeopptøyene er dette: Det er den muslimske bermen som utøver vold, og det er den muslimske bermen som får sette agendaen. Fred skapes ikke av å innskrenke ytringsfriheten.
Å være tolerant overfor en berme som angriper ordensmakten er en fryktrespons, enten man er villig til å innrømme det eller ei, og det er kun intolerant moské-islams mørkemenn og tilhengere som tjener på en slik holdning.Det er i sannhet en trist dag for vestlig ytringsfrihet.