Vi teller ned de siste tre dagene før skjebnevalget i Frankrike på søndag. Skal republikken fortsette å hangle videre med et falskt håp om at tingenes forferdelige tilstander på mirakuløst vis vil forsvinne som dugg for solen, eller kommer det en ny kost inn i presidentstolen som både har innvandringens og islams ødeleggende konsekvenser på topp på dagsordenen?
På onsdag sa Macron i en fjernsynsdebatt med Marine Le Pen, hans eneste motkandidat i presidentvalget som er igjen, følgende til at Le Pen vil ha hijaben ut av det offentlige syne:
«Du riskerer å skape borgerkrig.»
Spørsmålet i dag er om han må bite disse ordene i seg.
Sjokk av en meningsmåling for Macron
Nylig kom det nemlig en meningsmåling på det franske bordet som burde ha fått en morgentrøtt president til å sette kaffen i vrangstrupen. Hele 60 prosent av den franske befolkningen vil – som Le Pen – ha hijaben helt bort fra det offentlige rommet. Presist sier 35 prosent at de er helt enige i hijabforbud i det offentlige, mens 25 prosent er nokså enige. Kun 16 prosent er helt uenige, og 24 prosent er nokså uenige.
Meningsmåling er gjennomført av instituttet CSA denne uken (19. og 20. april) for CNews.
Hva sier Macron til dette kraftfulle signalet fra egen befolkning? Er de «høyreekstremister» som «vil ha borgerkrig», eller er de patrioter som står på den sekulære republikkens verdiside? For franskmenn har kun ett hjemland, og dette landet er det stadig flere som ikke kjenner seg hjemme i grunnet ekspansiv islam, som ynder å manifestere sin ideologi overalt der de er mulig. Den naturlige frykten for denne ideologiske omveltningen, dertil i Europas mest sekulære land, bør ethvert seende, lyttende og tenkende menneske kunne slutte seg til.
Drakoniske tiltak fra Macrons munn
Men la oss spole tilbake til tidlig oktober 2020, like før den grufulle hodeavskjæringen av læreren Samuel Paty. Macron holdt en skjellsettende tale om nettopp den islamske separatismen, som er et dødelig virus for ethvert demokrati. Islam er i krise verden over, uttalte Macron, og derfor skulle Frankrike nå ta strupetak på synlig islam i republikken, proklamerte han. Særlig skulle det slås ned på hijab i offentlig sektor, kunne vi melde.
Og hvilke konkrete tiltak var det Macron lovet sine borgere for halvannet år siden? Det var ikke snaut: Macron ville skjerpe det skarpe skillet mellom stat og religion som Frankrike innførte i 1905 skal skjerpes. Ifølge Macron, skulle ingen tiltak kunne stanse kampen for å ekskludere religion fra skolen og hele den offentlige sektoren.
- Macron gjorde det klart at loven gir folk rett til fritt å ha den troen de selv velger, men at utvendige tegn på religion under ingen omstendigheter må tillates i skolen eller offentlig sektor.
- Også private som yter det offentlige tjenester skal forbys religiøse plagg. Macron la ikke skjul på at regjeringen siktet mot å fjerne hijaben.
- Staten skulle også kunne gripe inn dersom lokale myndigheter lar seg presse av islamister til å innføre religiøse menyer i skolen og kjønnssegregert svømming.
- Frankrike skulle «frigjøre» islam i landet fra utenlandsk påvirkning, som finansiering av moskeer.
- Hjemmeundervisning skulle sterkt begrenses, og fra og med 2021 skulle skoleundervisning bli obligatorisk for alle. Dette for å stanse islamske undergunnsskoler der typisk kvinnelige lærere bruker nikab, der det er obligatorisk bønn for barna etc.
Et leve eller ikke
Dette er de strengeste tiltakene mot islamsk separatisme som er k0mmet fra en vesteuropeisk politisk leder i vår tid. Den eneste forskjellen på Macron og Le Pen er at hun vil ha hijaben ut av hele det offentlige rommet (ikke i hjemmene eller moskeene). Hvorfor Macron mener at Le Pens forslag er så ille at det kan føre til borgerkrig, mens hans ganske så drakoniske tiltak ikke vil gjøre det, står for meg som en gåte. Det er dertil litt av en ideologisk blåveis folket gir han i ovennevnte måling. Jeg vil anta at Macron nå like før valget ikke ønsker å snu ryggen til majoriteten av de franske velgerne?
Jeg tror den franske tilstanden minner svært mye om den svenske. Det skal kun en gnist til før det eksploderer. Gnisten kan være at noen sier de skal brenne koranen, og den latente volden slår ut i full flamme. Eller gnisten kan være – som vi har sett gjennom mangfoldige år i Frankrike – at politiet under pågripelse av en «jeune» (eufemisme for muslimsk ungdom), kommer til å skade vedkommende, eller i verste fall at den unge avgår med døden.
Det er her vi står: en avvisning av demokrati og rettsstat som kan føre til demokratiets langsomme død.