Det franske valget har blitt kalt et skjebnevalg, og valgkampen har i stor grad handlet om Frankrikes framtid som nasjon. Landet kjemper en pågående kamp mot islamsk separatisme, og til tross for Macrons tydelige oppgjør etter det bestialske drapet på læreren Samuel Paty 16. oktober 2020, har både Marine Le Pens Nasjonal Samling og Jean Luc Mélenchons parti De Ukuelige politiske visjoner som treffer «vanlige folk».
Frankrike strever med mer enn islamsk separatisme, og opplever en verden ikke ulik den norske, der prisene på strøm og drivstoff går i været, og der misnøyen med EU og globalisme er utbredt i store deler av befolkningen. Denne misnøyen finnes både på høyre og venstre ytterfløy, og resultatet av første valgrunde er derfor svært interessant, fordi alle som har stemt på andre enn Macron og Le Pen nå må gå i tenkeboksen før det endelige valget. De må velge enten Macron eller Le Pen, og for mange ytre venstre-velgerne kan Le Pen være et mer sannsynlig valg enn hva Macron er.
Resultatet etter første valgrunde er som følger, via DPA:
Det interessante ved å vise resultatene ikke bare for de tre øverste kandidatene, er å få med resultatet til Anne Hidalgo med skarve 1,7 prosent av stemmene. Det er oppsiktsvekkende lavt, og faktisk Sosialistpartiets dårligste resultat noensinne.
Det er de tydeligste politiske stemmene som får flest stemmer, og populistpartiene skårer enormt blant unge velgere og velgere uten akademisk bakgrunn, uavhengig av den tradisjonelle høyre/venstre-aksen i politikken. Hvorvidt hesteskoteorien er anvendelig i en analyse av hva som vil skje i siste valgrunde er egentlig irrelevant, snarere handler det om et valg mellom elitisme og globalisme på den ene siden, og nasjonalt fokus og «vanlige folk» på den andre. Det er av denne grunnen ikke gitt at Jean Luc Mélenchons oppfordring til sine velgere om å stemme Macron i neste runde, vil følges av velgerne hans.
Tett løp
Det endelige valget 24. april kan bli uhyre jevnt. Mens mange antar at Macron vil vinne, er det langt mindre opplagt enn ved forrige presidentvalg. Ikke bare har Marine Le Pen tatt langt mer innpå Macron denne gangen, hun har en stor fordel av at Eric Zemmour kom på banen med sitt kandidatur. Zemmour ble aldri den bjørnen han kom opp som, men snarere en skinnfell, og mye av årsaken er Putins krig mot Ukraina. Zemmour ble for ekstrem for mange, og Le Pens kloke og raske avstandstaken fra Putin hindret henne i å oppleve samme velgerflukt. Tvert i mot har hun framstått trygg og klar på sitt og partiets ståsted. Samtidig vil velgerne som ønsket seg Zemmour med all sannsynlighet putte Le Pens navn i urnene i slutten av måneden.
Det forutsetter at de finner veien til stemmelokalene. For valgdeltakelsen i det søreuropeiske landet er lav, og jobben til både Macron og Le Pen de to neste ukene vil være å få folk opp av sofaen. Dersom de klarer den oppgaven, er det fremdeles åpent hvem av de to som vil gå av med seieren og bli Frankrikes president neste periode.
Meningsmålingsbyrået Ipsos har spurt velgere hvem de vil stemme på, og så langt leder Macron.
Valget er likevel ikke avgjort. Vårt stalltips er at det er marxisten Mélenchons velgere som vil avgjøre det hele. Ytre venstre hopper lettere til ytre høyre enn de hopper til sentrums elitisme. Men at de vil innrømme det dersom de blir spurt? Neppe. Presidentvalget kan bli en thriller.