At islam skulle bre seg i så stor grad til Indre Troms at det skulle bli ønskelig å markere id, er det vel få som hadde trodd for ti år siden. Men felt-imam (sic) Najeeb ur Rehman Naz sier til Forsvarsforum at han vil gå gjennom erfaringene fra markeringene på Østlandet for å gjøre fremtidige markeringer enda bedre.
En liten dæsj dawah
Som vi tidligere har lært av NRKs besøk hos islamistgruppen IslamNet, er det ingen islam uten dawah.
Da det ble kjent at IslamNet hadde kjøpt eiendom – med egen skytebane – til 60 millioner kroner, skrev HRS om hva aktivitetene ved det såkalte aktivitetssenteret vil bestå i. Det har nemlig organisasjonen vært helt tydelige på selv.
Problemet handler om mangel på kunnskap om islam som resulterer i at iman (troen, vår merknad) forvitrer. Så vi vil bygge landets første dawah-senter (dawah betyr misjonering, vår merknad), kombinert med en moské som vil dele islams budskap på en måte som de unge kan forholde seg til. Det (senteret) skal ha en ungdomsavdeling der de unge kan komme i stedet for å henge rundt i gatene eller på vestlige klubber. Det vil ha islamske program og aktiviteter der de unge kan lære om religionen sin.
Etter HRS’ publisering endret IslamNet visningsinnstillingene på propagandavideoen de hadde liggende på YouTube. Videoen kan fremdeles ses her.
En liten dæsj dawah skal vi få i Forsvaret også, skal vi tro felt-imamen.
— Dette er en kulturell markering der man har mulighet til å få kunnskap om kulturen og selve høytiden Id. Alle soldater og ansatte som jobber på avdelingen er hjertelig velkommen til å ta del i denne markeringen, sier han til Forsvarsforum.
Videre kan vi lese at både «feltimamen, feltprester og befal skal bidra til å legge til rette for at de muslimske soldater skal ha en god opplevelse under fastemåneden». Hva feltprester og befal skal pålegges av arbeidsoppgaver for å tekkes muslimsk praksis er dermed tydelig, og man må undre seg over andelen muslimske vernepliktige i det norske Forsvaret når de åpenbart har klart å legge ansvaret for tilrettelegging av de to måltidene suhoor, som er det siste før fasten begynner ved daggry, og iftar, som er det første måltidet etter solen har gått ned, på forsvarsansatte snarere enn på de praktiserende muslimene selv.
— Det er særlig viktig at de føler seg trygg og godt ivaretatt med tanke på deres religiøse utøving denne måneden, fastholder Naz til Forsvarsforum.
Forsvarsforums utsendte journalist, Fatin Ben Abdellah, finner ikke på å spørre Naz om hvorvidt fastende muslimer selv bør ta ansvar for når og hva de putter i munnen. Tilsynelatende ville spørsmålet uansett vært overflødig, gitt svaret Naz gir den vernepliktige journalisten Abdellah:
— Opplever du å bli kontaktet av mange soldater som ber om råd?
— Jeg blir kontaktet og får flere henvendelser. Nå i ramadan har det vært ganske hektisk når både soldater, feltprester og befal har vært i forbindelse med meg med tanke på tilrettelegging for fasten også videre.
Klart det blir hektisk når ingen påpeker at religionsutøvelse i form av faste, «ekstra viktige bønner» og tilrettelegging av måltider og fester ikke har noen naturlig plass i Forsvaret. Dersom både feltprester, soldater og befal er «hektisk» opptatt med muslimsk tilrettelegging, er det nok ikke tiden for kritiske spørsmål heller.
Kritiske spørsmål
Til tross for felt-imamens håp og tro på økt islamisering av Forsvaret i årene som kommer, er ikke alle som er tilknyttet Forsvaret like glade for utviklingen. Vi har snakket med en av dem tirsdag formiddag. Han har, i motsetning til Forsvarsforums journalist, ingen stor fascinasjon for integrering av islamske skikker.
– Dette er segregeringstendenser i en statlig institusjon som skal forsvare landets suverenitet og sikkerhet. Hva med sikkerhetsklarering av personell med ‘flyktningbakgrunn’? Er det problematisk sett i lys av internasjonale operasjoner eller tillitsforholdet til andre allierte? spør han etter å ha lest Forsvarsforums artikkel.
– Amerikanerne sliter jo med dette. Folk med russisk bakgrunn nektes nå høyeste klareringsnivå (jf. sak om norsk statsborger med russisk mor og som av den grunn ble nektet opptak på jagerflyutdanning), mens folk fra Iran, Irak, Eritrea, Somalia med videre er uproblematiske. Jeg er selv HV-personell på sensitivt objekt. Er jeg komfortabel med mennesker fra en nasjon/landbakgrunn/etnisitet som har en «beef» med Norge?
HV-soldatens spørsmål er selvsagt retorisk begrenset til ham selv, men det er et spørsmål som bør stilles alle vernepliktige. Som HV-soldaten er inne på, vil særbehandling av muslimske soldater unektelig skape segregering innad i forsvarsrekkene, der det skilles mellom muslimske soldater på den ene siden og ikke-muslimske soldater på den andre. Dersom man er vervet i det norske forsvaret plikter man å sette Norge først, ikke islam først. Dette er reelle dilemmaer.
– Hva med folk som reverterer til islam fordi den tilkommende har landbakgrunn i MENA-land? Jeg vet at folk i E&S-systemet (etterretning- og sikkerhetssystemet, min anm.) i Norge – de siste portvokterne vi har, dessverre – er ytterst skeptiske. Jeg kjenner en med Afghanistan-bakgrunn fra E-tjenesten som synes det er sprøtt at man ukritisk skal slippe inn allehånde tolker til Norge fordi de har fraternisert med Taliban, og som mener en bør sky bindestreksnordmenn som pesten fra å få CTS-klarering (høyeste nivå i NATO). Han mener det er å invitere «green-on-blue»-hendelser, sier vår informant.
Negativ utvikling
Ifølge HV-soldaten vi har snakket med, begynte uthulingen allerede for 8 år siden under foregående forsvarssjef.
– Det medførte mye debatt internt i Forsvaret og til at folk valgte å legge karrieren på hylla fordi de ikke orket PK-Forsvaret til Bruun-Hansen.
– Om noen år har jeg min siste øvelse og skal levere inn militære effekter. Det kjennes meningsfullt det jeg gjør. Men om jeg ikke kan følge dreieboka som E-befal fordi anbefalinger ikke er politisk korrekte vil jeg be meg fritatt fra resten av tjenesten. Jeg har vært med på å kippe opp nazister og narkomane som følge av forhold som er blitt avdekket i sikkerhetssamtaler. Hva da om jeg får en person med MENA-bakgrunn og kommer over dritt i sosiale medier eller andre indikasjoner om at vedkommende ikke er «hel ved»? Vil det få konsekvenser for meg? Jeg er ikke urolig for det siste, men jeg er urolig for de som er portvoktere hver dag og som må dra inn sikkerhetsklareringer eller underkjenner autorisasjoner, og som kan det kan komme til å få fysiske konsekvenser for, sier vår informant.
Ifølge HV-soldaten er Forsvaret endret etter massiv innvandring.
– På de siste åtte øvelsene jeg har vært på og der jeg har hatt oppmøte på Lutvann leir, er jeg blitt oppfordret til å være ekstra påpasselig når jeg kommer over bygrensa til Oslo. «Ikke reis alene i uniform!», «Unngå å gå i uniform på kveldstid i Oslo øst!», «Vær oppmerksom på andre passasjerer hvis du reiser kollektivt, og bruk ikke hodetelefoner eller lignende!» Dette er faktiske forhold dere kan skrive om. Ta gjerne en telefon til HV-02 for å verifisere det jeg nå sier. Ring gjerne også Krigsskolen på Linderud og Gardeleiren på Huseby. Alle i grønt er kjent med dette i Oslo, sier vedkommende.
– Det er ingen spøk, nei. Fryktkulturen som allerede finnes i Forsvaret kombinert med sivilsamfunnets politiske korrekthet er en farlig miks og Forsvaret risikerer å miste mange flinke folk. Ikke akkurat bra i disse tider, for å si det slik, konkluderer HV-soldaten.
Og mens Forsvaret har det «hektisk med alle forberedelsene til faste og id» kan vi lite annet enn å dele HV-soldatens bekymringer.
(montasje/illustrasjonsfoto: HRS)