Gjerningspersonen beskrives som en mumlende ensom våpenmann i refleksvest og med en gassmaske. Han kastet røykbomber inn i en av T-banevognene og begynte deretter å skyte vilt rundt seg midt i morgenrushet. Etter angrepet ble det blant annet funnet et halvautomatisk håndvåpen, flere magasiner med ammunisjon, en øks, røykgranater og bensin. Politiet tror at grunnen til at ingen ble drept var at en kule satte seg fast i pistolen.
Motivet til James skal være ukjent, men politiet slo raskt fast at de ikke anså det som et terrorangrep. Like fullt er det klart at svarte James nærer stort hat til hvite, noe han selv har uttalt i en video på YouTube, og han kan slik sett ha hentet næring fra den autoritære anti-hvite Black Lives Matter-bevegelsen. Det kan tenkes at gjerningsmannen er en sprø konspirasjonsteoretiker, men det fremstår som han hadde gjort grundige forberedelser og dessverre har BLM-bevegelsen bidratt til økt kriminalitet og en «forvirret» politisk situasjon.
Nedgang med «Hot spot policing»
Kriminaliteten i New York (og USA generelt) har steget voldsomt de siste årene. Siden 1. januar frem til forrige uke er 363 personer blitt skutt i byen. Det er en økning på 9 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Voldtekter har økt med 17 prosent, overfall med nesten 20 prosent og ran med hele 48 prosent. Samtidig hevdes det at New York er mye tryggere nå enn den var på 1990-tallet, og det kan være riktig nok, men da utelater man også å fortelle at på begynnelsen av 2010-tallet var New York trolig den storbyen i hele den vestlige verden som hadde hatt den største dokumenterte kriminalitetsnedgang de forutgående 20 årene.
HRS har tidligere sammenlignet ulik kriminalitet for New York, Oslo og Stocholm blant annet ved å se på antall anmeldte voldtekter per 100.000 innbygger i perioden 2005-2012. Her fant vi at antall anmeldte voldtekter per innbygger i Oslo hadde økt med hele 46 prosent i løpet av disse syv årene. Her utmerket New York seg ved å ha den klart mest gunstige utviklingen. Antall voldtekter og voldtektsforsøk per 100.000 innbygger ble redusert med 22 prosent i New York i perioden. Nedgangen var størst frem til 2009, deretter har det vært liten nedgang. Statistikken fra New York viser at byen har hatt en svært stor nedgang i kriminaliteten over lang tid. Fra 1990 til 2012 hadde antallet voldtekter halvert seg.
I 2012 var det registrert 40,9 voldtekter og voldtektsforsøk per 100.000 innbygger i Oslo. Tilsvarende tall for New York var 14,6. I Stockholm var voldtektsraten enda høyere enn i Oslo med 67 voldtekter per 100.000 innbygger i 2012. Tallene avdekket også at Oslo har en like høy ransrate som New York. I 2012 var ransraten i Oslo 143, mens den var 146 i New York.
Hva var så forklaringen på denne nedgangen den gang, som nå er snudd til en voldsom oppgang?
En av de mest kjente kriminologene i USA, Franklin E. Zimring, har i boken «The City That Became Safe, New York’s Lessons for Urban Crime and Its Control» (2012) forklart denne nedgangen. Zimring slo fast at bedre politi (ikke mer politi) er den eneste faktoren som beviselig har bidratt til å redusere kriminaliteten i New York. Han hevdet at bedre politimetoder, spesielt knyttet til å fjerne offentlige åpne narkotikamarkeder og såkalt «hot spot policing», var de viktigste faktorene. «Hot spot policing» går ut på å konsentrere politiinnsatsen i de områdene av byen som har hyppigst forekomst av kriminalitet. Teorien bak dette er at åpne narkotikamarkeder tiltrekker seg kriminelle og skaper ny narkotikarelatert kriminalitet inkludert voldskriminalitet. Derfor tok politiet i New York i løpet av 90-tallet i bruk en da ny metodikk som innebar kontinuerlig overvåking av områder hvor narkotika omsettes åpent, og det ble gjort aggressivt politiarbeid med hyppige bruk av ransakinger og arrestasjoner på steder hvor narkotika omsettes. Ett av delmålene med dette arbeidet var å få våpen bort fra gata, da gjennom hyppige kontroller og ransakinger av mistenkelige personer.
Så er det vel ingen som ikke skjønner at «Hot spot policing» ble stemplet som rasistisk, og antakelig er forløperen til «defund the Police». Dette nye slagordet ble skapt av BLM, og er et krav om at politiet skal få mindre penger – angivelig for å stoppe politivold.
«Defund the Police»
Det diskuteres ivrig i politiske og akademiske kretser om venstresidens «defund the Police»-ideologi bidrar til den massive kriminaliteten som har rammet USA. Det vil vært naivt å tro noe annet. Bare i New York ble politibudsjettene redusert med en milliard dollar, mens den daværende borgermesteren fikk malt Black Lives Matter med gule bokstaver på Fifth Avenue. Et stort antall av de vellykkede tiltakene som tidligere holdt kriminaliteten nede, inkludert forebyggende, oppsøkende spesialenheter, ble lagt ned for å beskytte den svarte delen av befolkningen. At de svarte bydelene og familiene der oftere har behov for politiets nødetater enn andre, var åpenbart ikke tatt med i regnestykket.
Ned på kne, der altså, alt for å tilfredsstille en rasende og fullstendig unyansert BLD-gjeng etter George Floyds død. Samtidig falt New York-politiets restriktive våpenlover under covidpandemien sammen. Kriminelle fikk friere og friere tøyler, mens politiet fikk skylden.
Ikke bare gikk BLM-bevegelsen inn for å rasere politiet, de klarte også å bidra til lovendring knyttet til bruk av varetektsfengsling, den såkalte kausjonsloven. Siden 2020 har selv hardbarkede vanekriminelle unnlatt å bli varetektsfengslet, og det har (selvsagt) også ført til mer kriminalitet. Berlingske hadde nylig en artikkel der de fortalte om ulike episoder som alle har funnet sted i tilknytning til New Yorks undergrunnsbaner. En 43-årig kvinne satt og ventet på en tog, da en mann plutselig smurte innholdet i en plastikkpose i ansiktet hennes med ordene «Liker du det, kjerring?». Posen var fylt med avføring. Kort tid før denne hendelsen hadde mannen seksuelt sjikanert samme kvinne, men da hun ignorerte han tok han altså en dirty hevn. Det hele ble fanget av et overvåkningskamera:
NYPD says this man struck a 43-year-old woman in the face with human feces. No apparent motive. Speaking in Spanish, the victim says he spread it all over her face and into her hair. Happened last Monday around 5:15pm on platform of the E 241 St subway station in the Bronx. pic.twitter.com/2LyLKybaNj
— CeFaan Kim (@CeFaanKim) February 28, 2022
Mannen som er siktet for å ha smurt offeret med avføring heter Frank Abrokwa. Han er ikke bare en vanekriminell, han er også symbolet på det som ifølge en rekke eksperter og politikere har gått fryktelig galt i New York. Da den 37 år gamle Abrokwa ble arrestert, var politiet langt fra overrasket for han har blitt arrestert 48 ganger fra 1999 og frem til i dag. Bare siden nyttår er han siktet for flere hendelser, blant annet ran, men til politiets frustrasjon skjer det samme hver gang: han blir løslatt. Det politiske målet i det da venstreorienterte styrte New York, var å skape et samfunn der de rike ikke lenger kunne kjøpe seg frihet ved å betale kausjon, en skulle slutte med å «kriminalisere fattigdom». Resultatet ble at stort sett alle kriminelle som blir tatt, slippes ut på gata igjen.
Trenden må stoppes
Nå slapp offeret for Abrokwa å bøte med livet, men så heldig har ikke alle vært. Den 40-årige Michelle Alyssa Go ventet på et tog da en mann angrep henne bakfra på perrongen. I det samme kom ett tog inn, og han skubbet henne foran toget. Den lille, spinkle kvinnen av asiatisk opprinnelse døde momentant. Gjerningsmannen var en av byens utallige hjemløse, den 61 år gamle afroamerikaneren Simon Martial, som i årevis har drevet rundt på T-banen og tidligere har trakassert utallige andre passasjerer. Drapet ble ikke kategorisert som en hatforbrytelse, men skrev seg likevel inn i den mangedobling av overfall som har vært på personer med asiatisk bakgrunn.
Også Nina Rothschild (57) ventet på et tog da hun ble angrepet. Overfallsmannen sparket henne og slo henne flere ganger i hodet med en hammer før han stakk av med vesken hennes. Hun pådro seg et åpent kraniebrudd, men overlevde fordi to betjenter tilfeldigvis fant henne i minuttene etter overfallet.
Kriminaliteten på undergrunnsbanen har økt med over 70 prosent på ett år. I tillegg kommer mørketallet, der kvinnes beføles, passasjerer spyttets på og annen grenseoverskridende atferd som ikke anmeldes. Da en pensjonert politibetjent for noen dager ble stukket i armen med en kniv, og en homoseksuell mann fikk rykket av mesteparten av håret, var det kun med på å bekrefte newyorkernes kollektive frykt: Byen ferdselsårer er blitt et livsfarlig sted å oppholde seg.
Gårsdagens hendelse med den etterlyste Frank R. James føyer seg altså bare inn i en trend. I 2020 skrev vi om hvordan koronaen og BLM tok livet av New York med raseopptøyer, eksplosjon av hjemløse, arbeidsledige og psykisk syke uten oppfølging, der hundretusenvis valgte å forlate byen.
En av de skarpeste kritikerne av den liberaliserte kriminalitetspolitikken, er den tidligere politisjefen i New York, Bill Bratton. Han påpeker i et innlegg i Wall Street Journal at politikken med misforstått godhet har feilet. New York-dommere har de facto mistet muligheten til å varetektsfengsle kriminelle. Samtidig har byens nyvalgte ordfører, Eric Adams, også han tidligere politimann, fått fortgang i sin plan om å rydde opp. Han har beordret en kontroversiell opprydding av teltleirer for hjemløse i undergrunnsbanen og på gatene i New York, og appellert til guvernøren om å stramme inn loven. Nå har New Yorks guvernør, demokraten Kathy Hochul, gitt etter for presset. Til tross for sterk motstand fra partiets progressive krefter, er en justering av lovverket på vei. Det kan være på tide, for nå viser også en meningsmåling at newyorkere ikke støtter den liberale tilnærmingen til kriminelle – tvert imot har denne politikken skadet New York.
Det er rett og slett vanvittig å tillate en utvikling der vanlige folk må leve sine liv på de kriminelles nåde.