I Medieundersøkelsen svarer norske redaktører, journalister og forskere hvem de ville stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen. Bildet ser slik ut:
Mens flertallet av redaktørene har Høyre som favoritt (26,2 prosent), fulgt av Ap på andreplass (23,8) og deretter Venstre (13,18), stemmer de fleste av journalistene på Ap (24,9) etterfulgt av SV (17,2) og Høyre (14,2). Men også Rødt og MDG har mange journaliststemmer med henholdsvis 13,2 og 11,9 prosent, igjen tett fulgt av Venstre (10,5).
Forskerne viser seg å være enda rødere enn journalistene. 23,3 prosent av forskerne ville stemt SV, deretter følger Ap (20,5) og MDG (17,9). Også Venstre og Rødt har gjenklang hos forskerne med henholdsvis 12,8 og 10,7 prosent.
FrP, KrF og Sp har få stemmer både blant redaktørene, journalistene og forskerne.
Alt stort sett ved det vanlige
Sammenligner vi journalistenes stemmevalg de siste seks årene (fra 2017), ser vi at deres rødgrønne valg holder seg – men likevel med visse variasjoner. For eksempel ville hele 33 prosent av journalistene stemt Ap i 2017, men året etter falt de med over 12 prosentpoeng til 20,8. Siden har de jevnt og trutt pjusket seg oppover til dagens nivå rett under 25 prosent.
SV står også sterkt blant journalistene, men har stått sterkere. Toppårene var 2018 og 2019, da lå de på 21 prosent. I 2020 falt de til 15,7 prosent, for så å ha lagt seg de siste to årene på i overkant av 17 prosent.
Høyre har en jojoeffekt på journalister. Deres beste valg var i 2018 med 16,6 prosent, så ned til 13,3, opp til 14,6, ned til 12 og nå altså 14,2 prosent.
Mange journalister stemmer også Rødt, og det har de gjort siden 2018. Da fikk de 11,8 prosent, året etter 12, så ned til 11,2 og deretter 10,3, og nå opp til 13,2 prosent.
MDG ser imidlertid ut til å være på en nedadgående kurve. Partiet hadde sitt toppår blant journalistene i 2020 med hele 18 prosent, så falt de til 15,1 og i år er de på 11,9 prosent. Det kan kanskje tyde på at tidligere MDG-stemmer nå går til Venstre eller Rødt.
Men det største fallet står Sp for. De fikk 10 prosent av journaliststemmene i fjor, men i år ville bare 3,1 prosent stemt på dem. Åpenbart opplever journalistene seg like lurt av Sps valgflesk som folk flest. Sps slagord «nær folk» har ikke virket på journalistene.
Venstre er imidlertid tilbake i medievarmen igjen. Etter bunnrekorden i 2020 på 2,6 prosent, kan de i år notere seg for 10,5 prosent.
For FrP og KrF er det ingenting å hente i medieverden. Begge partiene får 2 prosent, der deres beste notering er 3,4 prosent (i 2020 for FrP og i 2017 for KrF).
Men husk så at partipolitiske preferanser har ingen betydning – om vi skal tro journalistene selv.