Innslaget på NRK starter med «en veldig stilig lydcollage», som programlederen omtaler det, av blant annet komiske Ali (tilnavnet til informasjonssjefen til Saddam Hussein, som han fikk under invasjonen av Irak i 2003), Trump, Putin og Clinton, der NRK har plukket ut sitater som de har definert som åpenbare løgner fra de samme.
For å sette søkelyset på løgner i politikken er filosofiprofessor Lars F. Svendsen invitert. Programlederen påpeker at man må le litt (med henvisning til lydcollagen), og selv om Svendsen er enig i det, finner jeg det lite moro. Rett og slett fordi definisjonsmakten over hva som er løgner er mildt sagt skjevfordelt.
Her har den tungt skattefinansierte statskanalen, som også omtaler seg som folkeopplysningskanalen, et særlig ansvar.
Sannhetsministeriet: MSM?
Svendsen startet sin opplysning om løgner med å fortelle at noen av disse er så åpenbare at ingen kan unngå å fange dem opp, der han bruker hvor mange som var til stede da Trump ble innsatt som president (innforstått langt færre enn hevdet) som eksempel, «men det forhindrer jo ikke løgneren i å bare fastholde løgnen», sier Svendsen.
– Da må vi rett og slett hoppe rett til kjernen; hvorfor bryr han seg med å lyve når sannheten er så innlysende?
Svendsen svar er «fordi han slipper unna med det». Og det finner jeg interessant i seg selv, for hvem er det som slipper unna med hva? Alle kan med det blotte øye se at mainstream media (MSM) ikke akkurat ettergår verken egne eller andre i MSMs feil. Derimot får alternative medier unngjelde, ikke minst med dette totalitære Faktisk.no – som mange politikere hyller heller enn hva de burde gjøre: slå hardt ned på at MSM-eide Faktisk.no kupper en fri debatt i et liberalt demokrati.
Etter å har fortalt at Trump slipper unna, følger en analyse av Trump som en totalitær løgner i liberale demokratier, noe Svendsen mener er mer «sjelden vare».
– Men hvorfor slipper han unna med det? Eller i alle fall til en viss grad slipper unna med det, han slipper unna med det hos noen.
Svendsen forklarer det med en sammenligning mellom Putin og Trump.
– For i motsetning til Putin så klarte ikke Trump å eliminere en kritisk presse, han stemplet dem som folkefiender, men de var nå fortsatt der og plaget han.
Polarisering
Ifølge Svendsen har utviklingen ført til at USA har fått to stammer med hver sin virkelighet, avhengig av hvilke medier man forholder seg til. Dette har så ført til en verdipolarisering som igjen fører til en faktapolarisering – der muligheten for en fornuftig demokratisk samtale raskt beveger seg mot null, fastslår Svendsen.
Analysen til Svendsen har helt sikkert mye for seg, men det som vekker noe undring er denne overlegne troen på medier. Den «kritiske pressen», hvem er så det? De som uansett tok avstand fra Trump, uavhengig av om han løy eller ikke? Og ser man ikke overføringsverdien til norske forhold? Og da nødvendigvis ikke knyttet til politikerne, men til hvordan nettopp mediene formidler det politiske budskapet. Har ikke vi en «verdipolarisering», spesielt knyttet til politiske betente temaer som innvandring/integrering, klima og kjønnsproblematikk (som også er det rødgrønne forskere tier mest om)?
Ser vi ikke at også dette fører til «faktapolarisering» – som igjen fører til at en «fornuftig demokratisk samtale» svinner hen? Og hva har NRK å være stolte av her? For ikke igjen å nevne Faktisk.no.
Etter litt frem og tilbake om løgnen som en del av våre liv (det vi på folkemunne kanskje ville kalle en hvit løgn), så spør programlederen om det ikke er slik at løgner i politikken er for å oppnå noen ting. Her skulle man tro at NRK snakker av egenerfaring, men Svendsen svarer med å skille mellom tre typer løgner.
Tre typer løgner
«En helt vanlig løgn» – du sier noe annet enn hva du tror er tilfellet for å få noen andre til å tro noe annet enn hva du tror er tilfellet (programleder humrer), men vi har også:
«Bullshit» – karakteriseres av at du gir fullstendig blaffen i hva som er tilfellet, du er utelukkende ute etter en effekt. Så har vi den siste kategorien:
«Sannaktighet» (hans oversettelse av truthiness) – du sier hva du tror er tilfellet, men du har ikke forsikret deg om at det du tror er tilfellet virkelig er tilfellet, du går på mavefølelsen (du bare gun-er på, repliserer programlederen).
– Her kommer vi inn på tematikken løgn og propaganda, for propaganda er ikke nødvendigvis løgn, men det er ofte det.
– Ja, propaganda ville kunne være alle disse variantene. Propaganda vil kunne være løgn, ofte vil det være bullshit, men det kan også være sannaktighet, altså produsert av noen som virkelig tror på det de gjør, men de har selvfølgelig ikke kontrollert dette mot noen uavhengig virkelighet.
– Hvor viktig er det at samfunnet rundt politikken avslører løgn?
– Jeg tror det er ganske så avgjørende og i hvert fall hvis vi skal ha et liberalt demokrati, som jo er basert på tanken om at borgerne skal foreta frie, informerte valg. Og hvis de som styrer oss lyver til oss, så fratas vi jo den muligheten til informerte valg. Vi fratas muligheten til å protestere, vi fratas for den saks skyld også muligheten til å gi en informert tilslutning.
– Viktig med andre ord, Lars Fredrik Svendsen, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen.
Ja, det er viktig. Langt viktigere enn jeg tror NRK selv forstår. Send innslaget på internkurs i NRK og ta debatten.