Han forteller at de er en familie på fire, med far og mor og to tenåringsbarn. I februar bestilte de en toukers ferietur til Kreta i juni/juli, samtidig som de oppdaget at barnas pass var utløpt. De bestilte tid for å få fornyet passene, hvor det var betydelig ventetid. Det raskeste tidspunktet var 11. mai.
På passkontoret i Sarpsborg denne dagene fikk de beskjed om at det ikke var mulig å ferdigstille passene før reisetidspunktet, men at de kunne kjøpe ID-kort til barna som ville fungere like bra som pass for denne reisen. Det var imidlertid begrunnelsen som familiefaren reagerte på: Personen i skranken opplyste at reiser utenfor Europa ble prioritert i passkøen, og at de som trengte pass for reise innenfor Europa kunne greie seg med å kjøpe midlertidig ID-kort.
Familiefaren forteller videre at den første tanken rundt dette opplegget var «greit og logisk», men ved nærmere ettertanke virket opplegget urettferdig. De må uansett ordne pass for barna og han tviler på om det blir noen reduksjon i prisen på passene som ikke blir prioritert å utstede.
Tanken slår han ikke minst fordi venterommet på passkontoret ikke bare var veldig fullt, men veldig «multikulturelt». Han tillater seg å betvile at disse for eksempel har Australia som reisemål, men kanskje heller en ferietur til hjemlandet ?
Han slår fast at hjertesukket ikke handler om at de ikke har råd til å kjøp både ID-kort og pass til barna, men følelsen er at deres ferie er mindre viktig. Han trøster seg med at hvis ferieturen hadde vært utenfor Europa denne gangen, så ville de kanskje blitt prioritert.
For meg er en slik prioritering nytt. Jeg trodde i villfarelsen at likebehandlingen var regulert slik at det er tidspunktet for bestilling som avgjør hvorvidt man rekker å få passet i tide, ikke hvor man skal reise.