Kommunen og frivillige samarbeider om dialogvertprosjektet, og politiet, kirken og biblioteket har også prosjekter på gang for å kunne møte «SIANs provokasjoner». Når steinkastende pøbel føler «frustrasjon» kan de enkelt finne vertene, som alle skal være iført like T-skjorter pålydende «En by for alle».
Troen på dialog som verktøy i møte med voldsutøvere er åpenbart sterk som aldri før i sørlandsbyen Kristiansand, der antatt dialogkyndige medmennesker nå rekrutteres som dialogverter. Gladsaken fra det blide sørlandet er dekket av Fædrelandsvennen, som har intervjuet involverte i prosjektet, i alle fall på dialogsiden.
De potensielle «frustrerte» er ikke selv spurt om hva de tenker om opplegget.
Dialogmonopol
Det er i forbindelse til Demokratiuka i Kristiansand at Sian tar turen til byen i morgen fredag. Ifølge avisen har Sian ikke planlagt noen koranbrenning, men de skal ha en stand i sentrum på lik linje med andre. «Målsettingen for Demokratiuka er å gjøre Kristiansand til et senter for debatt og utvikling for å styrke menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati» leser vi på kommunens nettsider om arrangementet.
Denne målsettingen tar unektelig Johanne Benitez Nilsen, kriminalforebyggende koordinator i Kristiansand kommune, på alvor. Hun forteller Fædrelandsvennen om hvordan dialogvertene skal arbeide forebyggende, slik at de «opprørte» kan få hjelp til å argumentere med munnen i stedet for å bruke armer og ben.
– De skal fange opp hvis det er noen som er fryktelig frustrerte. Vil vil sikre oss at ungdom eller unge voksne ikke blir så opprørte at de skaper uro med sin frustrasjon, men heller bruker sin ytringsrett på en lovlig og demokratisk måte, sier Nilsen til avisen.
Om Kristiansand bekymrer seg for hvorvidt de klarer å holde politiets voldsmonopol i hevd vites ikke, men ingen skal betvile at kommunen og frivillige i byen har dialogmonopol, for det vandrende dialogkorpset teller over 50 personer. Og det stopper ikke med det.
– Vi har også oppe fritidsklubbene og andre møteplasser og har egne tiltak for ungdommene slik at de har andre muligheter enn å gå nede i byen og oppleve denne markeringen, sier Nilsen.
Kino og kirke
Å være frustrert og «oppleve denne markeringen» er mer enn hva man kan forvente at et menneske tåler, forstår vi av det omfattende forebyggende arbeidet. Mens Per Inge Torkelsen en gang sa «gje ungdommen ei flaska brennevin før idretten tar de», er mantraet i Kristiansand anno 2022 «gi ungdommen kino før frustrasjonen tar dem». Og det hele skal foregå i regi av kirken.
Espen Halvorsen jobber på Kristiansand folkebibliotek og har daglig kontakt med unge med muslimsk bakgrunn. Fredag skal han ta med unge på kino, et opplegg som Kirkens ungdomsprosjekt (KUP) og biblioteket står bak og som Kvadraturforeningen betaler.
– Min opplevelse er at mye skjer i affekt på slike markeringer. Folk planlegger ikke slåssing, det skjer etter provokasjon og det er også SIANs mål. Det har vi sett både i Norge og andre steder. Vi vil rett og slett unngå å sette ungdommene i en slik situasjon, sier Halvorsen til Fædrelandsvennen.
Joda, vi har hørt det før, og spesielt overraskende er denne misforståtte ansvarsfraskrivelsen på muslimers vegne ikke. Når Halvorsen lokker med kinobilletter fredag, er det med forankring i KUPs verdier, som vi finner på prosjektets nettside:
Alle mennesker har samme verdi og er verdt å elske. Vi tror på kjærlighetens kraft som sprenger fordommer, smelter hat, driver ut frykt, tåler det vanskelige, leger sår og som gir av sitt eget for å hjelpe andre. Hjertevarme mennesker gjør en forskjell.
“Kjærligheten krenker ikke og søker ikke sitt eget. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.”
– Sitat, Bibelen
I en hjertevarm framtid får kanskje hver eneste potensielle «frustrert» muslim sin egen dialogvert, som skånsomt leder vedkommende unna samfunnets provokasjoner og «smelter hatet».
Jeg foreslår et annet bibelsitat: «Salige er de enfoldige, for de skal arve jorden.»
Men vel så viktig: Hva hvis dialogvertprosjektet ikke virker? Er det da de 50 dialogvertene og alle andre bidragsytere i dette prosjektet som ikke elsket sterkt nok, eller kan det tenkes at det finnes en annen forklaring?