Sjelden har vel politikere angret mer på et slagord enn at det «nå er vanlige folks tur». For hvem som er «uvanlige folk» og hvilken tur vi som tror vi er vanlige skal få i disse uvanlige tider, sliter regjeringen med å forklare.
Rundlurt av Sp
Imens bidrar krisene til at statskassen renner over – og det i rekordfart. Problemet er bare at vi ikke kan bruke mer oljepenger enn de enorme summene vi allerede gjør, og dermed blir vi vanlige folk fattigere på grunn av økte utgifter og eventuelt løsere tilknytning til arbeidsmarkedet – og nå skal også rentene oppover – uansett hvilket eventyr finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) prøver å fortelle oss.
For Vedum mener – som Finansdepartementet gjerrigknarker, som er deres oppgave, har gitt han belegg for – at det for familie på fire (med barn mellom 7 og 17 år) holder med 1.830 kroner i uken, altså 270 kroner dagen, til mat. Vedum kan umulig ha vært på butikkene å handlet på evigheter, og i alle fall ikke med unger i huset. En 16-årig aktiv gutt spiser gjerne ett brød om dagen, og med en brødpris på 35 kroner blir det 270 kroner uken. Så den syvende dagen blir for resten av familien både sulte- og hviledagen. Har de nå to aktive gutter nært i samme alder, blir helgen en trist affære. Uansett har ikke Vedums regnskap tatt høyde for noe kos, utenom noe taco på fredagen.
Sps lovord i valgkampen er opp som en bjørn og ned som en skinnfell. De har rett og slett brutt den muntlige kontrakten med velgerne. Da hadde de nok heller ikke annet valg enn å trumfe til seg et historiske tilbud på 10,5 milliarder kroner i jordbruksoppgjøret. Bøndenes krav var 11,5 mrd, mot 2,1 mrd i fjor. Hvis bøndene tror at det er noen vil overby de 10,5 mrd, ja, da har fornuften forduftet i åkeren. Men hvor skal pengene hentes fra? Det er bare to valg: statsbudsjettet eller forbrukerne får i fanget ytterligere økte matutgifter. Ifølge Sandra Borch (Sp) sitt Landbruks- og matdepartement vil prisøkningen bety økte matutgifter i året på 1.200 kroner per husholdning (på 2,1 personer), men spørsmålet er om det ene departementets regneferdigheter er noe mer realistisk enn det andres.
Så bunnmålingen for Sp fra Norstat for NRK og Aftenposten er fullt ut forståelig. Det spørs vel også om bøndene kan redde Sp hvis vi andre vanlige folk får store deler av regningen av jordbruksoppgjøret i tillegg til at vi føler oss lurt trill rundt av alle lovnadene fra Sp.
Ap sliter
Faksimile fra Aftenposten
Ap kan glede seg over en fremgang på 3,9 prosentpoeng fra forrige måling, men samtidig havner Ap «bare» på 24,8 prosent. Det forteller oss om en elendig måling forrige gang, men hva denne oppgangen egentlig skyldes er ikke enkelt å si. Det har ikke akkurat gått på skinner for denne regjeringen.
Det kan være at krigen i Ukraina og påfølgende uroligheter i Europa fører til at velgerne ønsker stabilitet, men samtidig har Ap/Sp regjert i så kort tid at de knapt representerer noen «stabilitet». Det må i så fall ligge tilbake til «gamle dager». Kan det være at velgerne heller ikke stoler på «trygge Høyre», da deres taktikk stort sett er ikke å mene for mye? Høyre får 26,5 prosent på denne målingen, en tilbakegang på 0,8 prosentpoeng, men holder dermed stand som landets største parti.
Også for de øvrige partiene er endringene små, der både Venstre, MDG og KrF går tilbake med 0,9 prosentpoeng. De to sistnevnte ligger under sperregrensa.
Sosialdemokratene i Sverige ligger på målinger over 30-tallet. Velgerbarometeret for mai publisert onsdag gir sosialdemokratene 31,8 prosent. Det er en svak nedgang fra aprilmålingen på 0,2 prosentpoeng, så S holder stand og har økt med 3,5 prosentpoeng siden valget i 2018.
Kanskje den nye partilederen og statsministeren Magdalena Andersson vekker mer tillit enn avgåtte Stefan Löfven eller at sosialdemokratene tjener på velgernes behov for stabilitet. For det kan umulig være den generelle situasjonen i Sverige som tilsier at velgeroppslutningen skal være såpass høy for sosialdemokratene. Siden Russland invaderte Ukraina i februar har S økt sin oppslutning, mens Sverigedemokratene går nedover. Nå ligger SD på 17,9 prosent, mens de lå på 19,8 prosent før krigen startet. S lå da på 29,3 prosent.
Og til høsten er det riksdagsvalg i Sverige.