Jeg husker det som var det i går: 1995 i Oslo og en nyankommen pakistansk kvinne som bodde hos meg med sine barn. Hun lærte raskt om norsk kultur gjennom mine norske venner. Hun bet seg ikke minst merke i følgende: Her hos oss planlegger par når de vil ha barn, når det passer, og hva de kan tilby et barn. «Hos oss bare kommer barna», kommenterte kvinnen, med beundring for den norske modellen.
Selv hadde hun valgt å sterilisere seg – uten ektemannens vitende, for det ville han aldri ha akseptert, mente hun.
En annen pakistansk kvinne – overklassekvinne i Pakistan – fortalte meg at prevensjon var tabu for ektemannen hennes. Resultatet var følgende: Tross at abort er forbudt ved lov i Pakistan, brukte hun abort på private klinikker som «prevensjon». Den gang jeg snakket med henne i 1994 var hun allerede oppe i rundt 20 aborter.
Kobler mangel på familieplanlegging til kriminalitet
Det er denne kulturen som har vandret inn hit: Kvinner som fratas retten og muligheten til kontroll over egen reproduksjon. Samtidig er det deres hovedansvar å oppdra og ta vare på omsorgen for barna. Far kommer sjeldent på banen før barna er i rundt skolealder, og da – heller ikke sjeldent – som den autoritære, truende og også voldelige faren.
Denne innvandrede «prevensjons-kulturen» gir også utslag i utviklingen av de parallelle samfunnene, utenforskap og kriminalitet, mener Socialdemokraternas Jonas Attenius (S), kommunalråd i Gøteborg.
– Jeg setter ingen verdi på om en kvinne velger å føde ti barn eller ingen barn. Men det bør være kvinnens rett til å bestemme. Jeg påstår at disse kvinnene ikke gjør det i dag, i patriarkalske strukturer som ære og klan.
Attenius kobler mangel på familieplanlegging direkte til kriminalitet, derfor skal temaet løftes inn i den nye kommunale handlingsplanen mot gettofisering og kriminalitet:
Socialdemokratiet mener spørsmålet om familieplanlegging bør utredes innenfor rammen av kommunens nye handlingsplan for å stoppe nyrekruttering, gjengkriminalitet og utvikling av parallellsamfunn.
I debatten om såkalt ekskludering av ikke-europeiske kvinner, hvor man føder barn og aldri kommer ut på arbeidsmarkedet, har familieplanlegging begynt å bli nevnt som en mulig løsning. Men dette er noe kvinnene selv avviser.
– Kvinnene velger selv flere barn
I et av Göteborgs såkalte spesielt utsatte områder, Lövgärdet, jobber den ideelle foreningen Tidigt Föräldrastöd, som er finansiert av Västra Götalandsregionen. Fremfor alt jobber de for å støtte vordende og nybakte foreldre som er nyankomne eller utenlandsfødte. Her synes de ikke det er et problem og ønsker ikke at politikere skal blande seg inn i livene deres.
– Vi møter mange familier som forteller at de har flere barn og folk kommer bort til dem og sier: «Hvorfor har dere så mange barn?» Jeg tror det er feil. Ingen skal påvirke hvor mange barn du har, sier Saido Mohamed.
Det avvises også at det skulle være klanstrukturer som gjør at kvinner ikke får bestemme selv hvor mange barn de føder. Ifølge Ubah Abdisamad er det i stedet motsatt.
– Det er kvinnene som foretrekker å føde flere barn, ikke mennene. Det fungerer omvendt.
Hvor sann påstanden er, betviler vi sterkt.
En annen kvinne legger skylden for manglende arbeidsdeltakelse på samfunnet.
– De fleste vi jobber med er veldig opptatt av å komme videre i foreldrepermisjonen. De ønsker å kunne jobbe, studere, planlegge. Men når de møter samfunnet er de ikke låst inne, de blir sittende fast og blir langtidsledige. De får ikke den utdanningen de ønsker og blir tvunget til å bli hjemme, sier Jihad Taha Ismail.
– Da havner du kanskje i en situasjon der du får barn igjen. I bakgrunnen har de fortsatt at de ønsker å utvikle seg, men samfunnet gjør motstand.
Det handler visstnok også om svenskers diskriminering på arbeidsmarkedet.
– Men man skylder på innvandrerne i stedet. Jeg har selv to barn og har vært på jakt etter jobb lenge. Hver gang de så kjolen og sjalet mitt, endret arbeidsgiverne seg, sier Ubah Abdisamad.
Nettopp. I hvor mange yrker passer det med lang kåpe og hijab? Vil man ha dette ekskluderende plagget inn i sin egen bedrift, noe som kan støte kundene?
I Sverige har de kunnet toge inn i skolene som lærere. Er dette en utvikling som politisk ledelse ønsker velkommen? Sysselsetting for enhver pris – på bekostning av demokratiske grunnverdier som likestilling og likeverd? Dertil i skolen med barn som en form for ideologiske forsøkskaniner.