Korrupsjonen er omfattende, og Norges nest største bank, Nordea, er involvert via en utro tjener VG har skjulte opptak av. Låneagentene opererer som mellommenn mellom låntakerne og banken, og store pengesummer i kontanter er i omløp. Pengene havner i lommene på både låneagentene selv og på bankansatte som skaffer lånene bankene egentlig aldri skulle gitt.
Agentene
Låneagentenes jobb er å hjelpe folk å skaffe banklån. Mens noen slike agenter arbeider i legitime selskaper, opererer andre i gråsonen, der de hjelper folk som ikke får ordinære banklån overhodet.
Hvem disse gråsoneagentene er sier VG ikke stort om, men mellom linjene antydes det at noen av dem er nødt til å beherske andre språk for å kunne hjelpe kundene.
VG har kartlagt et dusin låneagenter. Kundene ofte er innvandrere eller barn av innvandrere.
Noen mangler språk- eller samfunnskunnskap. Det gjør dem dårligere utrustet til å navigere det norske bankvesenet alene, skriver avisen.
Mens noen bare har språkvansker, har andre forbruksgjeld, inkassosaker og betalingsanmerkninger, skriver avisen, og agentene som hjelper dem mot kontantbetaling er gjerne små «aksjeselskaper eller enkeltmannsforetak som gjerne oppløses eller slås konkurs, før de dukker opp under et nytt navn». De opererer ikke fra ordinære kontorer, men kan møte kundene på det lokale kjøpesenterets kafe eller i bilen.
Mens kundene, som egentlig ikke er kredittverdige eller mangler inntekten som skal til for å ta opp ordinære banklån, må skaffe til veie opptil flere hundre tusen kroner i kontanter for å få tilgang til store banklån, havner ikke alle tusenlappene i agentenes lommer. På innsiden av den store, etablerte Nordea Bank sitter bankmenn som også har dype lommer.
Bank- og bakmennene
Bare en bokstav skiller beskrivelsen av virksomheten de bedriver, for de kan omtales både som bankmenn og bakmenn på samme tid. I VGs skjulte lydopptak beskrives virksomheten av en låneagent som tror han snakker med en kunde han kan tjene penger på, mens han i realiteten snakker med VGs journalist.
– Det er for de som ikke får lån i det hele tatt. Vi sender dem videre, vi har en kredittsjef, [i] banken som vi samarbeider med.
– De fikser det. Men det koster veldig mye penger, og det er for ikke små lån. Det er hvis du vil ha fem [millioner], seks [millioner].
VG, som har fått innsyn i «et hundretall fakturaer og avtaler fra låneagenter», er kjent med at prisen for et lån kan være flere hundre tusen kroner, og at forfalskede lønnsslipper og annen dokumentasjon forelegges banken, som så godkjenner utbetaling av lånet.
Går alt i orden, vil han på et tidspunkt få en telefon fra banken om at lånet er godkjent.
– Da må du betale, hvis ikke, er det ingenting å betale. Men du må regne med en ting; de vil ha kontant, de folka, sier låneagenten.
Enkelte bakmenn er også villige til å godkjenne lån ved å bruke den såkalte avvikskvoten enhver bank har, der en viss andel kunder kan få lån til tross for at de ikke oppfyller lovpålagte krav til eksempelvis egenandel eller inntekt. Kontantbetaling gjør bankmennene villige til å ta individuell risiko, men på samfunnsnivå og ikke minst for banken, er risikoen langt større. Bankene utsettes for både direkte svindel der pengene aldri blir tilbakebetalt i det hele tatt, men også for kollaps i nedgangstider når lånene ikke kan betjenes av kundene.
Avsløring og politiaksjon
I kulissene har det foregått mye mens VG har arbeidet med avsløringen av agentene og de korrupte bakmennene. Det illustreres til fulle når politiet tirsdag formiddag bruker store styrker til å gå inn i både Nordea og privatadresser i hovedstaden.
Litt over klokken åtte gikk sivilkledd politi inn i Nordeas hovedkontor i Norge, på Majorstuen i Oslo. De begynte å ransake arbeidsplassene til flere ansatte.
Samme morgen har politiet slått til mot flere privatadresser i Oslo, i en større koordinert aksjon som omfatter over 50 politiansatte, heter det i VG.
Ifølge VGs opplysninger har Nordea lånt ut 312 milliarder kroner til boligeiere i Norge, mens den store politiaksjonen utløses av mistanke om korrupsjon og lånebedragerier for over 150 millioner kroner. Hvor stor del av Nordeas totale låneportefølje som kan være rammet av virksomheten er det foreløpig ingen oversikt over.
– Vi har avdekket forhold internt som har gjort at vi tidligere i år gikk til politianmeldelse av funnene som er gjort. Forholdene som er avdekket, kan tyde på regelbrudd og knytter seg til utlån av penger, skriver kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen i Nordea i en e-post til VG.
Politiadvokat Kristin Rusdal opplyser til VG morgentimene tirsdag at to av de fem personene politiet så langt har pågrepet og siktet for grov korrupsjon eller medvirkning til grov korrupsjon er ansatte i Nordea.
Saken kan vokse seg svært stor, gitt hva vi vet om liknende omfattende svindelsaker.
Føyer seg i rekken
Omfattende korrupsjon og svindel er ikke noe nytt, og ved første øyekast er det flere elementer ved VGs avsløring som minner om flere skandalesaker de seneste årene. Fellesnevneren er store penger, kriminalitet og innvandrere.
Som eksempler kan vi nevne drosjesvindelsaken, der over 400 drosjeeiere og rundt 2.500 sjåfører var innblandet. Saken var den største skattemyndighetene hadde hatt mot én bransje i Norge. Politiet mente at 372 drosjeeiere unndro totalt 625 millioner kroner fra beskatning. Tre av fire av disse hadde pakistansk bakgrunn. I tillegg kom svindel av Nav.
Vi har heller ikke glemt gigant-razziaen i 2014 da over 100 politifolk, NAV-ansatte, Tollvesenet og Skatt Øst aksjonerte mot over 20 Lime-butikker. Det handlet om økonomisk svindel og menneskehandel i matvarebransjen med pakistanere i sentrum igjen.
Hva politiets etterforskning av Nordea og låneagentene vil avsløre er selvsagt for tidlig å forskuttere, men at innvandrere fra korrupte muslimske land vil vise seg å være sentrale aktører tør vi vedde et usikret lån på.