Pap Ndiaye (57) har doktorgrad i historie med spesiale på rasediskriminerende praksiser i Frankrike og USA, hvor han har fokusert på den afrikanske diasporaen i begge land. Han har viet store deler av sitt liv til å fremme det han mener er mangfold i Frankrike, og har blant annet vært rådgiver for et regjeringsutvalg som nettopp skal sikre mangfold. I februar i fjor utnevnte Macron Ndiaye til leder av det franske innvandringsmuseet, da for å legge en demper på spenningene rundt en annen svært betent debatt: kolonihistorie (en debatt som heller ikke er ukjent i Norge).
Etter at Emmanuel Macron ble gjenvalgt som president ble Ndiaye nylig utnevnt som utdanning- og ungdomsminister. Det har ikke gått upåaktet hen, da han allerede er en kjent stemme i debatten om identitetsspørsmål. Kritikerne mener Ndiaye vil fyre opp under den allerede betente debatten i landet om rasisme og wokekultur, mens hans støttespillere mener han utsettes for rasisme.
Rasismefokus
Debatten om wokekultur og identitetspolitikk, som startet i USA, går nå for fullt i Frankrike. Det er en eksplosiv debatt i et land hvor man setter det franske statsborgerskapet over rase, kjønn og religion, ifølge Politico.
Begrepet «woke» opprinnelige mening var en person som var klar over, eller «våken», overfor diskriminering og rasisme. Men woke-begrepet har endret seg i takt med det mange opplever som påstått eller overdrevet fokus på diskriminering og rasisme, altså svart mot hvit, der svarte har rett uansett. Derav såkalt scenenekt eller cancel cultur – de som har andre meninger skal pent tie stille og i alle fall ikke gis noen offentlig taletid.
Macrons sterkeste politiske motstander i presidentvalget, Marine Le Pen, er svært utilfreds med utnevnelsen av Ndiaye. Til Politico har hun anklaget Ndiaye for å «planlegge å dekonstruere landet vårt, våre verdier og vår fremtid». Le Pen understreker at det ikke handler om Ndiayes hudfarge, men om hans verdier. Hun frykter at Ndiayes ideologi påtvinges barna, noe hun mener er «en katastrofe».
Kjernen i kritikken av Ndiaye er at han beskyldes for å være woke, blant annet fordi at han går inn for såkalt «positiv diskriminering» (særbehandling), men han vil ikke snakke om «hvitt privilegium» eller «statlig rasisme». Han har imidlertid tidligere, blant annet i et intervju med Le Monde i 2017, slått fast at Frankrike lider av strukturell rasisme.
Mer kul enn woke?
Hans støttespillere mener han utsettes for usaklig kritikk og at det nettopp er et uttrykk for den latente rasismen som eksisterer i Frankrike. Selv hevder Ndiaye at han ikke opplever seg selv som en del av wokekulturen, men innrømmer å dele bevegelsens synspunkter. I et intervju med Le Monde i juni 2021 sa han følgende:
«Jeg deler de fleste av deres merkesaker, som feminisme, kampen for å beskytte miljøet og antirasisme, men jeg godkjenner ikke den moraliserende eller sekteriske retorikken til noen av dem. Jeg føler meg mer kul enn woke. Det er nok en generasjonsgreie.»
Le Monde bemerker at Ndiaye har en profil som står i sterk kontrast til hans forgjenger, Jean-Michel Blanquer, som er motstander av wokekulturen. Utnevnelsen av Ndiaye kan således signalisere en ideologisk helomvending fra Macrons side.
Hvor «kult» det blir vil tiden vise. Spørsmålet er om dette er tiden for den ideologien Ndiaye står for.
(Forsidefoto: utkast fra Fulbright France)