Opptøyene kom som kjent i stand etter at den svenskdanske politikeren Rasmus Paludan brente og bebudet brenning av koranen på sine politiske stand ulike steder i Sverige i påsken, sammenfallende med ramadan. Hva andelen skadde politibetjenter er i forhold til operativt politi under opptøyene vites ikke, men at over 300 politifolk ble skadd, dertil en del av dem alvorlig, bør ryste hele Europa.
Politimyndighetene og Sverige kapitulerer
Det er den svenske kommentatoren og journalisten Paulina Neuding som gjør oss oppmerksomme på de sensasjonelle tallene i en kronikk i Berlingske. Neuding mener at mot denne bakgrunnen er det ikke underlig at svensk politi «ganske enkelt er begynt å forsøke å forhindre Rasmus Paludan i å iscenesette nye koranbrenninger».
Politiledelsen har erklært at Paludan vil bli nektet tillatelser til flere slike «demonstrasjoner» med henvisning til svensk ordenslov. Ifølge Neuding er han blitt nektet tillatelse i Stockholm, Borås og Uppsala med henvisning til risikoen for den offentlig orden og sikkerhet.
Dermed tar politiledelsen i bruk en stor porsjon pragmatisme, for loven er ikke myntet på å begrense risikoen for uro eller voldsutøvelse blant «motdemonstranter», hevder Neuding, som betrakter det som et uttrykk for at myndighetene ikke anser seg i stand til å håndtere voldshandlinger i det omfang som var i påsken. Og dette til tross for at svensk politi nå har lånt en vannkanon fra Danmark og i all hast spesialtrent mannskap til å håndtere den, legger Neuding sarkastisk til.
Hun viser også til at Paludan på søndag ble jaget vekk fra en parkeringsplass i nærheten av en moské i Uppsala (nord for Stockholm) av en gruppe voldsvillige menn, som også hoppet på hans bil. Da Paludan stakk av, var det tydelig at voldsutøverne kunne notere seg for nok en seier. Skjønner ikke svenskene for en uhyre farlig utviklingen dette er?
Men det er ikke bare politiets manglende evne til å holde ro og orden som bekymrer Neuding, hun er like bekymret for en del av politikernes reaksjoner.
Hun viser blant annet til Annie Lööf, leder for Centerpartiet (Centern), som selv beskriver seg som liberal, inspirert av Ayn Rand og Margaret Thatcher. Hun er også en av de svenske politikerne som har likestilt kampen mot rasisme med krav om høy innvandring, altså en umulig kombinasjon, ikke minst fordi rasisme ikke er ensbetydende med hvit mot svart. Som nyvalgt leder i 2011 fortale hun at hennes visjon var å gjøre Sverige til et «nybyggerland» og åpne for massiv innvandring. 30-40 millioner innvandrere var ingen umulighet for landet, da hun kalkulerte med jobb fra dag én og det hun omtalte som komplett integrering. Fem år senere, i et intervju i 2016 (kan sees på YouTube), gjentok Lööf sin totale virkelighetsfjerne oppfatning av innvandringens konsekvenser, da hun igjen hevdet at Sverige (da med 9,9 millioner innbyggere) kunne ta imot 30 millioner innvandrere. Folk er folk, må vite.
Og nå mener Lööf, som er utdannet jurist, at ytringsfriheten «selvsagt» gjelder i Sverige, men ikke for Paludans koranbrenninger. Den bør stanses i henhold til svensk lov, og særlig i utsatte områder, altså innvandrertette områder, og under ramadan. Så mye for liberalismen, eller som Neuding sier: Slik har den svenske «liberalismen» plutselig sluttet seg til ideen om å forby blasfemi i innvandrertette parallellsamfunn. Hun tror Ayn Rand og Margaret Thatcher ville hatt noen innvendinger og det har vi også. For noen dager siden spurte vi om det er slik at vi i praksis har fått et forbud mot blasfemi – kun for islam – og det både i Sverige og Norge.
Voldsbølgen som forsvinner fra nyhetene
Mens de voldelige opptøyene nå dominerer i svenske medier, der vi skal «forstå» de stakkars sårede muslimene og på samme måte «forstå» deres – visstnok ukontrollerte – voldshandlinger, fortsetter den regulære voldsbølgen i Sverige. Den fortsetter å sette politiet under svært stort press, minner Neuding oss om.
Politiet har offentliggjort statistikk for årets første fire måneder, og det er mildt sagt nedslående. Det har vært 133 bekreftede skyteepisoder med 27 døde og 36 sårede. Det er også begått 77 forbrytelser knyttet til eksplosjoner, inkludert detonasjoner, forberedelser til og forsøk på disse handlingene. Eksplosjonene er et fenomen som gjør at Sverige skiller seg ut i den vestlige verden. Den nærmeste sammenligningen er Mexico, påpeker Neuding.
Samtidig blir volden av en slik rå karakter og i et slikt omfang noe man venner seg mer eller mindre til. I alle fall forsvinner slike hendelser nedover nyhetsstrømmen, om det i det hele tatt nevnes, mens de for noen år siden toppet nyhetene flere dager på rad.
I april ble en kvinne funnet fanget i en 25 meter dyp gruvesjakt i Norberg. Det viste seg at hun var blitt voldtatt og kastet i hullet av en det som skal være afghansk mann hun hadde nektet å gifte seg med. Da han oppdaget at hun hadde overlevd fallet, kom han tilbake og kastet stein på henne. Mirakuløst nok overlevde hun. Da det var litt snø på bunnen av sjakten, kan dette ha ført til at kvinnen unngikk døden med et nødskrik. Det var en barnefamilie som hørte skrikene hennes og hun ble hentet opp av et helikopter i en komplisert redningsaksjon. Hun var sterkt nedkjølt og hadde brukket en arm. Og hvordan dekket de etablerte mediene en slik hendelse?
Neuding forteller at skattefinansierte SVT i sin dekning valgte å gjøre oppmerksom på gruvesjakten hadde et ødelagt gjerde – som ikke var reparert av relevante myndigheter, selv om de var blitt gjort oppmerksom på problemet For selvsagt var det gjerdet og svenske myndigheter som var det egentlige problemet. Og gjerningsmannen, ja, han ble omtalt som «Mann mistenkt for å ha kastet kvinne i gruvesjakt, bosatt i Halland». NRK kunne ikke gjort det bedre, bortsatt fra at SVT erkjente sin brøler.
Det verste med utviklingen i Sverige er den tafattheten som politikerne og ordensmakta utviser, og hvordan de etablerte mediene bidrar til polarisering og legitimering av vold ved å dekke over voldsutøvere. Man tar ikke signalene, er det fordi man ikke forstår dem? Man ser på at unge radikaliseres, at gjengene vokser og rivaliseringen øker, mens man stadig håper at det vil roe seg ned med tiden – mens den uintegrerbare innvandringen fortsetter. Fornektelsen er blitt svenskenes største fiende.