Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) avdekker at folketallet i Norge økte med 10.266 personer i 1.kvartal, og vi er nå en befolkning på 5 435 536. Men det er ikke barnefødsler som trekker befolkningstallet opp. For etter økningen i 2020 er fallet igjen en realitet.
Det ble født 12.869 barn i 1.kvartal (mot 56.060 i hele 2021), mens 11.936 personer døde (mot 42.002 i 2021). At flere døde i i 1.kvartal i år sammenlignet med samme kvartal i fjor (litt over 10.000) kan tilskrives kunstige lave dødsfall grunnet koronatiltakene.
Totalt er befolkningsøkningen dette kvartalet på 10.266 personer, som er rimelig høyt.
– Høgare innvandring og lågare utvandring bidrog til den høgaste folkeauken i 1. kvartal sidan 2015, sjølv om fruktbarheita var lågare og dødelegheita høgare enn i same kvartal i fjor, seier seniorrådgiver Espen Andersen.
Flere innvandrer, færre utvandrer, færre fødes og flere dør, er altså kortversjonen. Så er spørsmålet om færre fødsler og høyere innvandring kan kompensere for våre alderspensjoner? slik som NRK nyhetsmorgen legger til i et intervju med SSB. I et slikt perspektiv kan det jo legges til at flere dødsfall bidrar til nedgang i kostnader, men kostnadene med den ikke-bærekraftige innvandringen vil nok bestå.
Fruktbarhet
Ifølge SSB steg fruktbarheten i fjor for første gang på 12 år, som forteller oss noe om hva vi drev med under koronanedstengningen. Men det var ikke potensielle førstegangsfødende som boltret seg i senga, det var det foreldre som gjorde. De fleste som fikk barn i 2021 hadde nemlig barn fra før.
Dermed fortsetter gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende å stige, nå over 30 år, som igjen bidrar til å holde fruktbarhetstallene nede. Det vil etter all sannsynlighet også bidra til flere barnløse kvinner og menn i fremtiden.
I 2021, da både for 1.kvartal og for året totalt, økte tallet på fødsler per kvinne i alle aldersgruppene fra 25–44 år. I årets 1.kvartal sank fødselsratene igjen for alle disse gruppene, og var lavere enn før fjorårets økning. I motsetning til i 2021 sank fruktbarheten også for aldersgruppen 20–24 år.
Inn-og utvandring
Siden vi ikke klarer å reprodusere oss selv og åpenbart ikke er i stand til å øke folkemengden på egen hånd, kan vi se på hvem som skal «redde oss» ved å betale pensjonene våre i fremtiden.
I 1.kvartal innvandret det som nevnt 14.630 personer. De fleste kom (som vanlig de siste årene) fra Polen og Litauen, med henholdsvis 1.758 og 747 personer. Deretter følger India (580), Syria (558), Afghanistan (518) og Romania (505).
Også Polen og Litauen sto for flest utvandringer (hhv 442 og 211). Deretter følger India (188), Romania (92), Tyskland (91) og Spania (67). Færrest utvandringer var det for Afghanistan (6) og Syria (28).
Dette gir høyest nettoinnvandring (inn- og utvandring) fra Polen, Litauen, Syria, Afghanistan og Romania. Så hvem skal redde pensjonene våre? Do the math.
Vi har ikke tatt Ukraina med i tallmaterialet, gitt situasjonen i Ukraina og deres registreringsfase i Norge. Ukrainske flyktninger vil fanges opp i 2.kvartal.