Det er heldigvis svært usannsynlig at komiteens tilråding får gjennomslag når Stortinget skal stemme over hvorvidt umyndig ungdom skal ha stemmerett. Det er likevel verdt å merke seg hvilke partier som mener at barn som fremdeles er avhengige av foreldrenes underskrift for å dra på skoletur, skal kunne få stemme ved kommune- og fylkestingsvalg.
På Stortingets nettsider kan vi se hvilke endringer Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Venstre ønsker å gjøre i valgloven.
Alle skal med
Joda, så er det dette med at alle skal med, og hvorfor da ikke ha med også de som ikke er gamle nok til å ta ansvar for seg selv og som fremdeles er underlagt offentlig undervisning formidlet av kvinner som selv stemmer på rødgrønne partier? Ser man nærmere på hvordan venstresidepartiene ønsker at valgloven skal se ut, kan man ikke annet enn å beundre rekrutteringsviljen de utviser overfor de unge og undre seg over hvorvidt den kommer av stadig fallende oppslutning blant den delen av befolkningen som er stemmeberettigede per i dag:
4. Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak til lov om endringer i valgloven:
I
I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) gjøres følgende endring:
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
(1) Norske statsborgere som har fylt 16 år innen utgangen av valgåret, har stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg hvis de er eller har vært folkeregistrert som bosatt i Norge.
(2) Personer som ikke er norske statsborgere, har stemmerett hvis de har fylt 16 år innen utgangen av valgåret og oppfyller ett av følgende vilkår:
a) De har vært folkeregistrert som bosatt i Norge de 3 siste årene før valgdagen.
b) De er statsborgere i et annet nordisk land og har blitt folkeregistrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.
(3) For å få stemme må velgeren være innført i manntallet i en kommune på valgdagen.
II
Loven trer i kraft straks.
Jada, ikke bare norsk ungdom, men all ungdom bør få stemme, mener norsk venstreside. Sosialkontrollerte Fatima som kom som 12-åring har like mye hun skulle sagt om norsk politikk som Gustav som vil ha oransje krokodiller i lørdagsgodtet når mamma spør. De vet begge mer enn nok til å bidra i den demokratiske prosessen, ifølge Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Venstre.
Selektiv barne- og ansvarsforståelse
At norske politikere har valgt en linje der individet skal bære stadig mindre ansvar for egne handlinger, vites med sikkerhet. Det er ikke verre enn å se på norsk strafferett og håndtering av lovbrytere som reelt sett er over den kriminelle lavalder. De behandles stadig mildere, slik statistikken fra SSB viser, til tross for at kriminaliteten de begår er stadig grovere.
Rettslig velger Norge å frata ungdommene ansvar for egne handlinger, de forstås snarere som viljeløse ofre for alt fra marginalisering til trangboddhet. Vi har påpekt den ansvarsfraskrivende politikken i en årrekke, blant annet belyst i saken Gruppevoldtektsovergripere behandles som sårbare barn.
Et annet eksempel på selektiv forståelse av hva som er barndom og hva som er individets eget ansvar, finner vi en lovendring fra i fjor. Endringen i barnevernloven gjør at man anses som barn helt fram til fylte 25 år (sic).
§ 1-3.
Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 25 år (min uthev.).
Sju år inn i myndighetsalder skal man altså anses som et barn med et barns hjelpebehov. Er det ingen folkevalgte på venstresiden som evner å se absurditeten i å gi stemmerett til noen som samtidig kan ha ni forestående «barneår» foran seg? Ser de ikke dobbeltmoralen?
Enda verre er en venstreside som faktisk ønsker å frata voksne folk ansvar for egne handlinger. Kravet om stemmerett til 16-åringer minner ikke så lite om kvinner som ønsker en slags dobbelt standard, der de både skal ha samme respekt og samme ansvar som menn, men samtidig krever å sees på som skjøre, forsvarsløse skapninger som er ofre for verdens patriarkalske strukturer. Et nylig eksempel på tankegangen kan være det 20 år forsinkede varselet om Odd Roger Enoksen. Det er en pose-og-sekk-logikk som faller på sin egen urimelighet.
Demokratisk deltakelse fordrer som et minimum evnen til å ta ansvar for eget liv. Om vi da ikke skal bruke det absurde argumentet Sveinung Rotevatn (V) ga til NTB i 2015, der han var begeistret over høy valgdeltakelse blant et utvalg 16-åringer som fikk prøve stemmeretten:
— 16-åringer har mer ro i livet sitt. De bor hjemme, og de får informasjon om valget på skolen. 18- og 19-åringer er ofte i en oppbruddsfase. Kanskje flytter de hjemmefra, kanskje skal de studere eller i militæret. Da er ikke nødvendigvis valgdeltakelse det som prioriteres høyest, sa Rotevatn til NTB.
Hjernen ikke utviklet
Menneskehjernen utvikles tregt, og det finnes mye forskning som viser at hjernen ikke er fullt utviklet før den er 25 år. I så henseende er stemmerettens historisk dels smartere innrettet enn hva den er i dag, men helt inn i 70-tallet var stemmerett forbeholdt dem som hadde et totall først i alderstallet sitt. Så kan man selvsagt argumentere for at å senke stemmerettsalderen ytterligere fra 18 til 16 er en utvidelse av demokratiet, men man kan vanskelig hevde at det er en utvidelse av fornufts- eller erfaringsbaserte tanker.
Aftenpostens gjengivelse av SNLs oversikt over stemmerettens historie viser at 18-åringer fikk stemmerett i 1978.
Litt morsomt er det likevel å påpeke at samtidig som norsk venstreside ønsker å utvide den gruppen som helst stemmer mot venstre ved valg, slik unge mennesker gjør, bekymrer de seg samtidig for at unge mennesker må ta andre valg, en bekymring som forøvrig er helt legitim.
Da NRK i fjor publiserte saken Ungdomshjernen er ikke utviklet nok til å ta store valg, mener forsker, problematiserte statskanalen at unge mennesker rett og slett ikke har en hjerne som er utviklet nok til å ta valg om hvilken yrkesretning de skal velge, men likevel må ta valget selv.
De skal bestemme seg for videregående opplæring innen 1. mars, men det er først når de bikker 20 år at den delen av hjernen som hjelper oss å ta valg er ferdig utviklet.
(…) – Det å velge er noe av det vanskeligste hjernen vår driver med, og det å stake ut kursen for resten av livet er ikke en evne som er ferdig utvikla i en ungdomshjerne.
Syvertsen forteller at fra vi blir født gjennomgår hjernen en modningsprosess som starter bakerst og beveger seg lengre fram. De høyspesialiserte områdene i pannelappen er ikke ferdig utviklet før vi er godt over 20 år, for de kommer til slutt.
Når vi skal ta en beslutning så trenger hjernen informasjon fra mange andre hjerneområder. Det er stier som må tråkkes opp, og disse nettverkene er ikke på plass som 15-åring.
Vel, ikke i en 16-åring heller. Men det er kanskje ikke så viktig når man vet godt hvilke partier 16-åringene vil stemme på når de får mulighet til å stemme?
Vær ærlig, det er stemmekveg
På samme måte som unge mennesker stemmer rødgrønt, gjør også innvandrere det samme. Og blant innvandrere er det spesielt mange unge. Det ærligste hadde vært om komiteen hadde vært dønn ærlige og sagt det alle ser; invitasjonen til 16-åringene er en jakt på stemmekveg til partiene som utgjør flertallet av komiteen.
Allerede i SSBs samfunnsspeil for 2008, IKKE-VESTLIGE INNVANDRERE OG KOMMUNEVALGET 2007 – Stemmer til venstre, men er ikke venstreorientert, sees det mønsteret som nå framstår godt etablert:
Aldri før ved et valg har innvandrerbefolkningen fra ikke-vestlige land vært så tallrik. Stemmeberettigede med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er i vekst, dels som følge av økt innvandring og dels som følge av en mer ungdommelig aldersfordeling i denne gruppen enn i befolkningen for øvrig. Utviklingen har medført at ved hvert valg er en ny rekord blitt notert for antall stemmeberettigede med minoritetsbakgrunn, og nye rekorder vil nok følge i valgene som kommer (min uthev.). Det er dessuten flere stemmeberettigede ved lokalvalgene enn ved stortingsvalgene som følge av en reform fra valget i 1983. Reformen åpnet for at utenlandske statsborgere med tre års lovlig opphold i Norge fikk rett til å stemme ved lokalvalget, tidligere forbeholdt norske statsborgere.
Det er fristende å konkludere som en sarkastisk Facebookvenn:
«De som videreformidler saker fra nettsider og Facebook-grupper som ikke er godkjent av Statens Sannhetsministerium og ekspertene i faktisk.no bør jo også miste stemmeretten. Og stemmeretten bør ideelt sett settes ned til 12 år. Får vi i tillegg grunnlovsfestet 1,5 graders målet så blir dette perfekt.»