Siden september har tolv kvinnelige IS-terrorister blitt deportert til Sverige fra kurdiskkontrollerte fangeleirer i det nordøstlige Syria, skriver Sveriges Radio, som opplyser at elleve av disse kvinnene ble arrestert og mistenkt for krigsforbrytelser. Åtte av sakene er allerede avsluttet. Aktoratet ønsker ikke å svare på hva de antatte krigsforbrytelsene dreide seg om.
Ifølge aktor Hanna Lemoine, som ledet tre av sakene, er det vanskelig å etterforske denne typen kriminalitet, siden man mangler tilgang til åsted og vitner, og det dermed i praksis blir umulig å bevise hva kvinnene har foretatt seg i kalifatet.
– Etter at vi intervjuet personene i sakene jeg har hatt, har vi i noen tilfeller supplert etterforskningen, men jeg har senere gjort den vurderingen at det ikke har vært mulig å gå videre med etterforskningene og jeg har da avsluttet dem, sier hun til Sveriges Radio.
Terrorkvinnene
IS-kvinnene vi i Vesten henter tilbake er vurdert å være så farlige for rikets sikkerhet at Syria ikke vil beholde dem i området. Mens Sverige nå gir opp å etterforske videre rundt de hjemhentede terrorkvinnene, har PST i Norge tatt ut tiltale mot “våre” gjenværende. Kvinnene har «fortsatt nære bånd til terrorsekten».
Terrorkvinnene utgjør en mulig sikkerhetsrisiko i landet, men kan altså ikke straffeforfølges for deltakelse i terrorvirksomhet når det er umulig å få vitner på banen, har svenskene konkludert. Vårt naboland ser på internasjonalt samarbeid som eneste mulighet til å få kartlagt IS-kvinnenes gjøren og laden i Syria.
Og det er ikke slik som i Norge at en håndfull kvinner tilsluttet seg terrororganisasjonen. I Sverige anslås det at omlag 100 kvinner reiste til Syria fra 2012 og utover, for å tilslutte seg IS. Når mange av dem nå har blitt hentet tilbake til Sverige, har de også med seg barna de har født under oppholdet. Elleve av de tolv kvinnene som ble hentet tilbake, ble fratatt barna sine da de ankom Sverige, og barna ble tatt hånd om av det svenske barnevernet. Hva som skjer videre med barna når tiltalene mot IS-kvinnene frafalles, er det foreløpig ikke mulig å vite.
Det er heller ingen som vet hva som skal skje videre med IS-kvinnene. Dersom internasjonale funn kan knytte kvinnene direkte til terror, kan de risikere å bli tiltalt på nytt, skriver Sveriges Radio.
– Vi vet at det fortsatt er bevisinnsamling og bevisanalyse, og det kan føre etterforskningen videre, og i noen tilfeller kan det vekke nye mistanker mot noen på et senere tidspunkt, sier Hanna Lemoin videre til statskanalen.
Den som trodde at den unike dommen mot en av IS-kvinnene som falt i Sverige i mars i år skulle skape presedens, må med alle de nedlagte etterforskningene mot øvrige IS-kvinner se seg skuffet. I mars ble for første gang en kvinne dømt for krigsforbrytelser og brudd på Folkeretten for å ha brukt sønnen sin som barnesoldat i Syria. Den dømte 49-årige kvinnen var tidligere sykepleier på en barneavdeling i Halmstad. Hun dro til Syria i 2013 med fem barn, og kom hjem igjen med kun to barn, begge jenter. Kvinnen ble dømt til seks års fengsel.
Norske IS-kvinner
I Norge er IS-kvinnen Sumaira Ghafoor den mest kjente. Det var denne kvinnen som den norske regjeringen hentet fra Syria fordi ett av hennes barn angivelig skulle være dødssykt.
Det var i oktober 2019 at Solberg-regjeringen iverksatte den hemmelige operasjonen, som også ble omtalt som svært farlig, for å hente Ghafoor og hennes to barn. Informasjonen om at kvinnens sønn var dødssyk ble formidlet av hennes advokat, Nils Christian Nordhus. Allerede før denne henteoperasjonen ble iverksatt var det kjent at Ghafoor nektet gutten helsehjelp – hjelp som norske myndigheter la til rette for i Syria. Begrunnelsen var at hun fryktet at gutten skulle bli tatt fra henne.
Da daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) gjorde det klart at Norge ikke hadde til hensikt å hente IS-kvinnen, kom Nordhus nærmest med en trussel.
– UD forsøker å dekke til regjeringens etiske bunnivå ved på uriktig grunnlag å skyve ansvaret over på mor. Dør gutten, er det flertallsregjeringens ansvar, fastslo Nordhus dengang.
At trusselen hadde effekt, vet vi jo. Ghafoor og hennes barn ble hentet tilbake til Norge. Den gang hadde saken sprengkraft nok til å splitte den sittende koalisjonsregjeringen Soberg, og Frp forlot regjeringskontorene.
NRK meldte i september i fjor om fire kvinner med til sammen fire barn i leirene Roj og al-Hol nordøst i Syria. Alle de fire kvinnene er terrorsiktet av PST. Totalt har Norge hentet fem foreldreløse barn i 2019 i tillegg til Sumaira Ghafoor og hennes barn.
Dersom de gjenværende fire kvinnene hentes, er det vanskelig å vite hvorvidt det blir enklere for norske enn svenske myndigheter å etterforske dem. Manglende bevis og tause eller ikkeeksisterende vitner kan neppe anses som et utelukkende svensk problem.