I et brev til Justisdepartementet skriver Utlendingsdirektoratet (UDI) «at utvandringspotensialet fra Russland er vesentlig», melder NRK.
NRK har bedt UDI om intervju uten hell, men har fått skriftlige svar fra fagansvarlig Håvard Sæthre via presserådgiver Thomas Theis-Haugan. Ifølge Sæthre er innstramningen i visumreglene basert på «vurderingen av om det er sannsynlig at visumsøkeren vil returnere til hjemlandet etter endt besøk i Norge».
Men det skal fortsatt være mulig for russere å få asyl hvis de er forfulgt av myndighetene.
Ifølge UDIs statistikk søkte 13 russere om asyl i Norge i 2021, mens det så langt i år er kommet 126 asylsøknader. Totalt i år er det kommet noe over 19.000 asylsøknader, langt de fleste fra Ukraina med 17.702, deretter Syria (294) og Afghanistan (144). Det gir Russland fjerdeplassen på listen. NRK minner oss om at regjeringen har planlagt for 5.000 asylsøkere i tillegg til de fra Ukraina.
Når UDI nå mener det er er nødvendig å stramme inn overfor russere kan det tyde på at de har «en viss frykt» for vår felles grense med Russland, og har erfaringen med Storskog i 2015 friskt i minne.
«I vurderingen av utvandringspotensialet fra Russland har vi foretatt en samlet vurdering av de politiske, økonomiske og sosiale forholdene i Russland», skriver Sæthre til NRK.
Eller kanskje mer «folkelig sagt»: det er helt umulig å vite hva Russlands president Vladimir Putin kan finne på. Landet er rett og slett en uforutsigbar og farlig nabo. Det betyr imidlertid ikke at alle russere er det samme, men hvordan skal vi avgjøre hvem som er vår venn eller fiende?
Hopp av – kom hit, sier Venstre
NRK viser til at USAs president Joe Biden har uttalt at det skal bli enklere for russere å få opphold i USA, der russiske fagfolk ikke lenger trenger å ha avtale med en arbeidsgiver for å reise inn i landet. Målet er å tappe Russland for kompetente mennesker, i håp om å motarbeide Russlands krigføring i Ukraina.
Venstre støtter Bidens idé, ifølge stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik.
– Jeg mener norske myndigheter bør si høyt og tydelig at alle russiske soldater, forskere, akademikere og andre som ønsker å hoppe av, er velkomne til Norge. Hjerneflukt vil absolutt være en måte å begrense landets muligheter i krigføringen mot Ukraina, sier Thorsvik. Hun er Venstres medlem i justiskomiteen på Stortinget.
Men det Venstre da overser er at russisk «brain drain» (hjerneflukt) og en stor andel soldater med ressurssvak opprinnelse statistisk sett ikke lover godt, slik vi har belyst tidligere. Det vil heller kunne resultere i langvarighet og ekstrem brutalitet.
Mer realitetsorientert synes Fremskrittspartiet å være. Erlend Wiborg sier til NRK at det er riktig av myndighetene å stramme inn, og han ser at Norge ikke er USA.
– Som naboland til Russland er vi i en annen situasjon enn USA. Om vi lemper på visumreglene kan det komme svært mange, muligens flere enn vi har kapasitet til å håndtere. Det vil også være vanskelig, om ikke umulig, å skille på om de som kommer støtter Putin og regimet eller ikke, sier Wiborg, som innvandrings- og integreringspolitisk talsperson i Frp.
Vi tør jo også minne om at Russland har over 144 millioner innbyggere, mens det ved inngangen til 2022 var registrert i underkant av 23.000 med russisk bakgrunn i Norge. Så vi bør kanskje være litt forsiktig med hvem vi inviterer.
(Fotomontasje: HRS)