I Sverige er det tillatt med hijab til politiuniformen og det har heller ikke vært ansett som noe problem, men argumentasjonen er syltynn: det har vært så få kvinner som har ønsket å bruke hijab i politiet. Altså; få = intet problem. Men det skal åpenbart svenskene gjøre noe med, og reklamerer derfor med en hijabkledd politistudent, melder Samnytt.
Nylig la politiet i Malmø ut følgende melding på Facebook:
«Jeg har alltid ønsket å bli politi»
Denne uken hilser vi på Lan og 65 andre fremtidige politibetjenter velkommen til Malmøpolitiet. Etter to års studier begynner de nå sin aspiranttjeneste.
– Jeg har alltid ønsket å bli politi og er en slik person som løpet til et sted der det skjer noe, i stedet for å løpe fra. Det kjennes «jättebra» og «lite pirrigt» å være her.
Fulgt av følgende bilde:
At Sverige sliter med rekrutteringen til politiet er ingen hemmelighet. Det er ingen hemmelighet hvorfor det er slik heller; galopperende kriminalitet og dårlige lønns- og arbeidsforhold for politiet. Å være blålyspersonell i deler av Sverige er blitt livsfarlig, både for en selv og de nærmeste.
Men svenskene tar fullstendig feile grep. Blant annet har de senket opptakskravene til studiet, noe flere i politiet har reagert på. Som vi har omtalt tidligere er Johan Siverland, politiinspektør og lærer i politiutdanning ved Södertörns universitet, en av dem som er svært skeptisk til det han omtaler som manglende evner og egnethet blant politistudentene. I tillegg frykter han at myndighetene ikke ville ta tak i problematikken.
Myndighetenes svar synes å være klar: mer mangfold i politiet med fokus på kjønn, seksuell legning og religiøs tilknytning. Ideen er åpenbart å speile befolkningen og hva er da vel bedre enn å reklamere med en hijabkledd politistudent? For innvandringen fra MENA-land har absolutt ingenting med den negative kriminalitetsutviklingen i Sverige å gjøre? Det samme med klanproblematikken? Her kunne faktisk såkalt interkulturell kompetanse vært til politiets fordel, men da ut fra et politikorps som fremstår som nøytral og objektiv.
Da debatten om hijab til politiuniformen raste i Norge i 2008-2009 sjekket vi situasjonen i Sverige. På dette tidspunktet var det ingen hijabkvinner i svensk politi. Hvor mange det er i dag har jeg ingen oversikt over, antakelig noen, men ikke mange. For man kan mene hva man vil om hijaben, men budskap har den. De som ikke ilegger hijaben noe budskap, de krenker virkelig dem som bruker den.
Politiets tillit
Debatten i Norge ble utløst av en algerifødt kvinne i Rogaland som ønsket å bli politi i hijab. Fra opptakskontoret fikk hun beskjed om at det ikke var tillatt, men at det ikke er politihøgskolen som bestemmer uniformsreglementet. Kvinnen sendte samme forespørsel til Politidirektoratet (POD). Da HRS omtalte saken første gang (september 2008) handlet det om at en (daværende) fortvilet politistudent tok kontakt. Mannen, av pakistansk opprinnelse og selv muslim, var svært opprørt over at hans religiøse meningsfeller ikke skjønte grunnpilaren i det norske politiet.
– En av grunnpilarene i det norske politiet, er at politiet er et enhetspoliti. Dette fremkommer allerede i utdanningen. Vi lærer akkurat det samme om vi studerer i Bodø eller Oslo, vi har eksamen på samme tid og det forventes at vi skal være et like godt – og samme – politi om vi jobber i Bodø eller i Oslo. Vi skal behandle alle på samme måte, og vi skal bli oppfattet likt. Om du har noe med politiet å gjøre, skal det være fullstendig irrelevant både hvor i Norge du er, hvilket kjønn den aktuelle politibetjenten har, hvilket opphav politibetjenten har, eller hvilken religion politibetjenten tilhører. Dette brytes hvis politiet tillater hijab, konstaterte han, og fortsatte blant annet med:
– I politiet er svært mye lagt opp til likhet. Stiller vi hundre politibetjenter på en linje, er det ingen som skal skille seg ut med noen spesielle effekter. Derfor har vi da også svært strenge uniformsregler. Uniformsreglementet sier at det ikke er lov å blande sivile effekter og politieffekter. Hijab må da vitterlig sies å være en personlig og sivil effekt.
Det han fryktet aller mest var at politiet ble assosiert med religion.
– Tenk hvilke grupperinger dette kan føre til i politiet. Jeg ser det levende for meg: Noen ringer politiet, for eksempel ved husbråk, og sier: Ikke send det muslimske politiet! Eller kanskje motsatt: Send det muslimske politiet! Nei, dette vil være en av de største tragediene politiet kan gjøre. Politiet kan ikke miste folks tillit! Det er noe det norske politiet har klart å bygge møysommelig opp – hijaben må ikke få bryte dette ned!
Han var også klar på at som regel er kvinner som bruker hijab mer konservative muslimer enn mange andre. Det kunne igjen føre til nye krav både i utdanningen og i arbeidslivet, for eksempel knyttet til «nærhet» til fremmede menn.
Dette er kloke ord og en debatt som Sverige burde tatt. Men der skjønner de fortsatt ikke hvor nedbrytende hijab eller andre private effekter til politiuniformen på sikt kan bli.
Betent, men viktig, debatt
Hvorfor Sverige ikke tar denne debatten er vel neppe noe å lure på: de vet den kan bli heftig. Da debatten raste her for 14 år siden sa Politiets Fellesforbund nei til hijab til politiuniformen fordi det ville bryte med prinsippet om et verdinøytralt politi. Justisdepartementet, som oppfattet saken som vanskelig og politisk betent, innhentet PODs anbefaling, og endte til slutt på et ja. POD innrømmet at de hadde tvilt seg frem til en slik beslutning, men landet på ja etter anbefaling fra Diskriminerings- og likestillingsombudet.
I februar 2009 publiserte VG en meningsmåling som viste at nærmere 70 prosent av befolkningen sa nei til hijab til politiuniformen. Regjeringen, som da var en koalisjonsregjering med Ap, SV og Sp, rotet noe voldsomt og prøvde å tone ned reglementsendringen ved å vise til at ordet «hijab» kanskje ikke engang skal være med og snakket om «tildekking av hår». Men da begynte kritikere av vedtaket virkelig å komme på banen. Islamsk Råd Norge (IRN), som så langt hadde vært taus i debatten, kom med en viktig presisering: Hijab er et religiøst påbud.
NRK publiserte også en meningsmåling i februar 2009 om for eller imot hijab til politiuniformen, der hele 96 prosent av de politiansatte var imot. Bare 2 prosent sa ja. NRK mente også å ha avdekket at vedtaket om hijab til politiuniformen ble vedtatt bak statsrådens rygg. Noen dager etter trakk justisministeren forslaget om hijab til politiuniformen og fastslo at politiuniformsreglementet skulle forbli uendret. Samtidig ble prosessen omtalt som en «byråkrat-tabbe».
Vi må bare prise oss lykkelige over utfallet av saken, mens Sverige altså reklamerer for hijabkledde politibetjenter. Det er ikke til å tro.
At religiøs bekledning kan utløse konflikter har også nylig fremkommet i Frankrike. Som vi omtalte tidligere i dag slår den franske loven om sekularisme i skolen fast at elevene skal møte uten religiøse markører som eksempelvis hijab, men nå er det registrert en voldsom økning i elever som møter opp ikledd strengt konservative, islamske plagg. Økningen, som omtales som et angrep på sekulære verdier, skjer blant annet som følge av muslimske kampanjer i sosiale medier. Hvilke verdier vil hijabkledde politikvinner i Sverige bringe med seg?