Som noen kanskje vil huske, vedtok LOs kongress i 2017 full boikott av Israel etter forslag fra Fagforbundet og EL -og IT- forbundet. Forslaget fra LOs sekretariat, den gang ledet av nå avdøde Hans-Christian Gabrielsen, om kun å boikotte kjøp av varer fra israelske bosetninger på Vestbredden, var altså ikke nok for flertallet på kongressen.
I perioden 30. mai til 3. juni i år avholder LO ny kongress, og spørsmålet om boikott står også nå på dagsorden. Men LOs sekretariat, nå ledet av Peggy Hessen Følsvik, har fremsatt forslag om å skjerpe boikotten.
Og det er ikke småtterier som kongressen inviteres til å vedta. Bare for å nevne noen:
Palestinske flyktninger skal ha rett til å komme tilbake til sitt hjemland.
Hvis det menes de som flyktet i 1948, så er det ikke mange igjen av dem. Men siden palestinere er de eneste som arver flyktningstatus er det i dag ca. 6 millioner som i såfall skal ha rett til å bosette seg i Israel. Da forsvinner Israel som jødisk stat, og verden får i stedet den 57. muslimske staten.
Israel må slutte å være en apartheidstat.
Israel oppnevnte nylig den første muslimske dommer i Høyesterett. Hvor mange svarte ble oppnevnt til høyesterettsdommere i Syd-Afrika under apartheid?
Blokaden mot Gaza må opphøre.
Er det blokade når flere hundre trailerlass med varer passerer grensen mellom Israel og Gaza – hver dag?
Anerkjennelse av Palestina som eget land, innenfor grensene fra 1967.
Hvilke grenser er dette? De arabiske land som tapte den såkalte 6-dagers krigen i 1967 hevder at det kun eksisterer våpenhvilelinjer, ikke nasjonale grenser. Dessuten synes LO uvitende om at nabostaten Jordan for lengst har anerkjent elven Jordan som landets grense mot Israel.
Hamas må med som part i forhandlinger med Israel.
Hamas har som målsetting å utslette Israel fra kartet. Med det som utgangspunkt er det interessant om LO mener at de kan få Hamas til å forhandle om noe som helst.
Og dette er bare noen av kravene. Resolusjonsutkastet er gjengitt i sin helhet nederst i Miffs artikkel av 25.05.22.
Hvor ble det av det gamle LO?
Det er ille når landets største arbeidstakerorganisasjon med rundt 930.000 medlemmer fremmer et slikt utkast til resolusjon til sin kongress. Å være uenig i Israels politikk er helt greit, det er mange israelere også. Men når innholdet i resolusjonen er misvisende eller direkte galt, og som i realiteten vil resultere i Israels undergang som verdens eneste jødisk stat, minner det ikke så rent lite om antisemittisme.
For hva annet kan man kalle det når LO går inn for å la 6 millioner etterkommere etter de som flyktet i 1948 få bosette seg i Israel, eller når de går inn for å fjerne sikkerhetsgjerdet mot blant annet Gaza, noe som vil gi Hamas full tilgang til Israel?
Hvis dette blir vedtatt, noe alt tyder på at det blir, bør de av LO’s medlemmer som er i stand til å tenke selv, og som ikke meldte seg ut etter boikottvedtaket i 2017, melde seg ut nå.
Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme, tok opp dette i en artikkel av 27.05.22, og det er vanskelig å være uenig med henne.
Behov for sikkerhet
Vi som er så heldige å bo i Norge tar som en selvfølge at vi bor i et sikkert land. Hos oss er det for tiden de høye strøm- og bensinprisene som opptar oss. I Israel er situasjonen en ganske annen.
En episode jeg ikke så lett glemmer er hva jeg opplevde i 2019 ved utreise fra Ben Gurion flyplassen i Tel Aviv. Der blir man intervjuet både ved inn- og utreise, og en hyggelig ung mann i sikkerhetskontrollen spurte blant annet hvor jeg hadde vært og hva jeg hadde gjort under mitt opphold. Jeg uttrykte forundring over at man også intervjuet ved utreise, men han svarte at med slike naboer som vi har kan man ikke være for forsiktige.
Her et bilde fra en kafé i Tel Aviv, tatt av meg under besøket i landet, som sier noe om hverdagen:
Det er akkurat det mange av oss her hjemme, herunder LOs sekretariat, ikke greier å forstå.