Et av SVs krav i budsjettforhandlingene i fjor høst har fått gjennomslag, og det blir nå pålagt kommunene å holde barnetrygden utenfor sosialhjelpen.
– Dette er en viktig oppfølging av SVs gjennomslag i budsjettforhandlingene, som vil bidra til at barn i fattige familier som mottar sosialhjelp, får nyte godt av barnetrygden. Det er helt avgjørende for å få ned tallet på barn som vokser opp i fattige familier, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen, til NTB.
Og det har hun såvisst rett i. Ifølge SSB har de aller fleste kommuner hittil avkortet sosialhjelpen i barnefamilier.
85 prosent av landets kommuner inkluderer barnetrygd som en del av mottakers inntektsgrunnlag før de beregner sosialhjelpsutbetalingen, og 90 prosent inkluderer kontantstøtte. Tilsvarende var det 14 prosent av landets kommuner som inkluderte barns inntekt i beregningsgrunnlaget for utmåling av stønad.
I praksis bør sosialhjelpsmottakende barnefamilier være løftet ut av fattigdom for godt med dette tiltaket. Det er bare å se på tallene, så innser man at fattigdom virkelig er et relativt begrep.
Sosialhjelp
Sosialhjelp er kontantytelser som utbetales til mennesker som ikke har annen inntekt, altså mennesker som verken har lønnsgivende arbeid eller fyller kriteriene for å motta andre trygdeytelser som eksempelvis arbeidsledighetstrygd, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Det som skiller sosialhjelp fra andre ytelser er at det ikke trekkes skatt av beløpet, men utbetales uavkortet til sosialhjelpsmottakerne.
Sosialhjelp utbetales i svært stor grad til innvandrere som ikke evner å komme seg ut i det norske arbeidsmarkedet. Per i dag utgjør innvandrere under 20 prosent av befolkningen, men samtidig mottar de 60 prosent av all sosialhjelp på landsbasis.
Men ikke bare står innvandrere for så å si hele økningen i utbetalinger, de mottar også mer i snitt enn hva resten av befolkningen gjør. For kommunene utgjør nå sosialhjelp til innvandrere en betydelig del av kommunenes totale budsjett, og også små kommuner merker trykket på den kommunale lommeboken.
Blant de 26 kommunene som bruker over 70 prosent av sosialhjelpsbudsjettet på innvandrere, finner vi både store og små kommuner. Eksempelvis bruker Oslo 75,6 prosent av sitt budsjett med svimlende 99o millioner til innvandrere på sosialstønad, mens bittelille Salangen med totalt drøye 2.000 innbyggere, bruker 86,7 prosent av sosialhjelpsbudsjettet, tilsvarende over 2,5 millioner kroner, på «sine» innvandrere.
Slik er satsene for livsopphold per i dag, hentet fra regjeringens nettsider, med presisering om hva beløpene er ment å dekke:
De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye.
Javisst, bokostnader varierer mye, og de fleste sosialhjelpsmottakere bor i byer, der det koster mye å leie bolig. Dette dekkes av kommunen – i tillegg til sosialhjelpen. Et forsiktig anslag er 15.000,- per måned for en familie og 10.000,- per måned for enslige.
Barnetrygden
Og så var det barnetrygden, som mange kommuner tidligere har avkortet sosialstønaden med, men nå pålegges å utbetale i tillegg. Også barnetrygden er en skattefri ytelse, og den har nylig fått en oppjustering. På NAVs oversikt ser vi satsene slik de er i dag:
De helt store beløpene er det ikke snakk om, men dersom man eksempelvis har tre barn, noe som er et alminnelig scenario i en familie med pakistansk eller somalisk opprinnelse, blir beløpene likevel av betydning.
En tenkt familie der datteren Aisha er halvannet år, datteren Fatima er fire og sønnen Abdul er sju år, vil månedlig motta 4.406 kroner i barnetrygd.
Før og etter
Vi kan vise med eksempler hva fattige familier i Norge har utbetalt før og etter innføring av fristilt barnetrygd.
La oss først ta samme familie som i eksempelet over.
Merk at dekning av bokostnader kommer i tillegg. Ved anslag 15.000,- per måned, får familien månedlig 40.056,-
La oss så ta et eksempel med en alenemor med to barn. Mens sosialhjelpsmottakere som er en familie med tre barn har fått 52.872 kroner mer å rutte med hvert år, er økningen for enslige sosialhjelpsmottakere også betydelig.
Med 3.784 kroner mer å rutte med månedlig, utgjør det totalt 45.408 kroner mer årlig for den enslige moren.
Merk at dekning av bokostnader kommer i tillegg. Ved anslag 10.000,- per måned, får familien månedlig 26.834,-
Ytterligere utjevning
Som oppmerksomme lesere sikkert merker seg, vil en familie med tre barn som lever på sosialstønad måtte tjene opp mot 700.000,- for at det skal lønne seg å komme i arbeid, siden arbeidsinntekt må skattes av, mens sosialhjelp er skattefri.
Men utjevningen er større enn som så. Støre-regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at målet er «gratis» skolefritidsordning for alle førsteklassinger, og å redusere maksprisen for foreldrebetaling i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket i 2003 i løpet av 2022. Samtidig er sosialhjelpsmottakerne per definisjon så lavtlønnet at de får «gratis» barnehage, mens en arbeidende husholdning med samme nettobeløp til rådighet hver måned må betale. Fordi sosialhjelpen og barnetrygden er skattefri, blir beløpene aldri høye nok til at barnehagene kan kreve betaling av foreldrene, som presisert av Udir:
Fra 1. august 2020 er inntektsgrensen 566 100 kroner. Fra 1. august 2021 settes inntektsgrensen til 583 650 kroner. Fra 1. august 2022 settes inntektsgrensen til 598 825 kroner.
En småbarnsfamilie med to barn i barnehage og inntekt på omlag 700.000,- vil måtte betale full pris for barnehage. Følger man reglene for søskenmoderasjon, vil familien likevel måtte ut med et betydelig beløp hver måned. Vi leser videre på Udirs sider hva barnehageplass koster:
Foreldre skal ikke betalte mer enn maksprisen for en barnehageplass. Maksprisen blir fastsatt til kroner 3.315 per måned fra og med 1. januar 2022 og kroner 3.050 per måned fra 1. august 2022.
(…) For barn nummer to i barnehagen skal husholdningen betale 70 pst. av det den betaler for det første barnet, altså 21 000 kr * 70 % = 14 700 kr per år, eller 1 336 per måned. For tredje eller flere barn skal husholdningen betale 50 pst. av det den betaler for første barn.
Med samme nettobeløp per måned til rådighet, vil den arbeidende familien måtte punge ut opptil 5.600 kroner månedlig for barnehageplass, mens den sosialhjelpsmottakende familien får «gratis» kjernetid.
Av og til kan man undre seg over at folk fortsatt gidder å stå i jobb. I praksis er ikke «utenforskapet» fattigere enn andre småbarnsforeldre, snarere bør man stille spørsmål ved hvorvidt innvandrere sluses inn i evig passivitet når de mottar mer i overføringer enn de vil få dersom de kommer seg i jobb.