Politikk

Ny nedtur for Ap

Ifølge en ny meningsmåling for VG har Arbeiderpartiet ikke vært målt lavere på 15 år. - Det er ikke enkelt å bli populær, sier Ap, mens strøm-, drivstoff- og matprisene skyter i været og renteøkninger er det som venter vanlige folk. 

Respons Analyse, som utfører meningsmålinger for VG, har aldri målt Arbeiderpartiet så lavt siden de startet med politiske meningsmålinger for 16 år siden, skriver VG.

Sammenlignet med forrige målin er det kun to partier som har nedgang: Ap og Høyre. Ap har en nedgang på 1,9 prosentpoeng og kan notere støtte fra 20,2 prosent. Høyre lander på 26,8 prosent, men det er en nedgang på 2,2 prosentpoeng. Størst fremgang har FrP, Rødt og Sp. FrP går frem 1,2 prosentpoeng og havner på 14 prosent. Med 1,1 prosentpoeng plasserer Rødt seg på 6,8 prosent, mens Sp med 1 prosentpoeng fremgang får 7,4 prosent. Det betyr igjen at SV, med 9 prosent, er større enn Sp.

Slik sett er dette nok en krisemåling for Ap, da de bare fortsetter nedturen.

Faksimile fra VG:

Sammenlignet med siste valg ser det også mørkt ut for Ap/Sp-regjeringen. Både Ap og Sp går tilbake med 6,2 prosentpoeng. Mest frem går Høyre (+6,4), FrP (+2,3) og Rødt (+2,1)

Enkelt å bli upopulær

«Ikke enkelt å bli populær», sier Aps nestleder Bjørnar Skjæran, som mener at denne regjeringen «har et dårlig utgangspunkt» og viser til at vi er rammet av priskriser på strøm, drivstoff og mat, samtidig som det er krig i Europa og frykt for høye renter.

– Vi må levere på det som er prosjektet vårt. Det er ikke enkelt å bli populær når vi må gjøre så kraftige innstramminger, håndtere flere kriser samtidig og være så forsiktige med pengebruken for å sikre at vi ikke legger press på renten, sier Skjæran til VG.

Men det kan legges til at det er enkelt å bli upopulær. Som for eksempel når regjeringen forsøkte seg med et lite kutt i bistandsbudsjettet, kom omtrent alle pengene raskt på plass igjen. Diverse bistandsorganisasjoner lever godt av skattebetalerne. Forliket i det reviderte nasjonalbudsjettet (RNB) med SV sikrer både flere milliarder til FN, i tillegg til mer penger til sosialhjelp. Men «vanlige folk» må fortsatt vente på tur, da er det ikke det minste rart at folk blir sure. Dessuten holder ikke Skjærans analyse siden Sp har fremgang, og den holder ikke fordi regjeringen slett ikke er forsiktig med pengebruken. De skjuler seg bak handlingsregelen.

Handlingsregelen ble laget for å fase inn olje- og gassinntektene på en fornuftig og langsiktig måte. Handlingsregelen sier at budsjettet årlig kan få tilført inntil 3 prosent av det Statens pensjonsfond utland (oljefondet) er verdt. I forslaget til RNB er det lagt opp til 2,9 prosent, men som kjent håver staten inn penger på gass og olje for tiden. Norsk økonomi går så det suser. Da blir 2,9 prosent mye penger. Handlingsregelen er således tenkt å skulle tilpasse seg landets økonomiske situasjonen, da blir å «ikke bruke mer oljepenger» en halvsannhet.

«Vanlige folk blør»

Sylvi Listhaug forklarer FrPs fremgang med en puslete regjering.

– Vi har fått en handlingslammet regjering som ikke håndterer de krisene som kommer deres vei og løper fra omtrent alle valgløfter. Jeg tror knapt du finner noen som er imponert over regjeringens coronahåndtering, strømkrise eller etterdønningene etter Ukraina-krigen, sier Listhaug til VG.

«Å løpe fra valgløfter» gjør all partier, særlig i en koalisjonsregjering som dertil må på Stortinget for å søke flertall, og det er akkurat det Høyre har skjønt. De lover nesten ingenting, så da er det lite å ta dem for. De må bare ikke holde så mye kjeft at velgerne glemmer dem.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes forklarer sitt partis opptur med at «vanlige folk blør» og viser til at mange er «bekymret for egen økonomi og hvordan de skal klare å betale regningene sine de neste månedene», uten at jeg helt ser hvordan Rødt skal kunne løse det. Det samme gjelder for SV, da «de to viktigste tingene for SV er de økende forskjellene, som mange merker på kroppen, og kraftfulle grep mot klima- og miljøkrisen», men når vi skal være forsiktige med pengebruken, som Ap sier, da bør kanskje SV forklare oss hva som skaper de økende forskjellene og hvordan vi skal dekke kostnadene for disse kraftfulle grepene mot klima- og miljøkrisen. Ta inn flere ikke-bærekraftige innvandrere og ta mer penger fra de rike?

Det er som VG påpeker at i dag er Ap og Sp avhengig av SVs støtte til budsjett – men ut fra denne målingen trenger de også MDG og Rødt. Men selvsagt, de får trøste seg med at det er lenge til neste valg. Så får vi andre gruble over hvor langt ned Ap skal innen den tid.