Vi er nok mange som er frustrert for tiden, for ikke før hadde vi fått «friheten» tilbake etter alle koronatiltakene (som også har kostet oss dyrt), før prisene på basale nødvendigheter skyter i været. Nå svir det virkelig på pengepungen og mange er nervøse for fremtiden.
Nervøse er de neppe i regjeringen, selv om festen er slutt. Det økonomiske handlingsrommet vil bli mindre de kommende årene, ikke minst på grunn av den politiske drømmen om å fase ut vår desidert største inntektskilde; olje og gass. Det «grønne skiftet» kommer garantert til å bli en like stor «suksess» som det europeiske energisamarbeidet. Men hva gjør vel det, når politikerne kan leve ut sine politiske drømmer på skattebetalernes bekostning? Selv kan de jo bare heve sin egen lønn. Så kan stortingsrepresentantene trygt ta en lang ferie, man kommer et stykke med over en million kroner i årslønn. Så kan det legges til at det de siste årene har vært en formidabel vekst i offentlig pengebruk – og den blir slett ikke mindre i disse tider. Norge tjener penger som aldri før, og da representerer handlingsregelen på 3 prosent stadig mere penger.
Mye som skal reddes for borgernes penger
Nettopp fremtiden er det våre politikere som skal forvalte på best mulig måte. Siden det er gått opp for de fleste at økonomien blir trangere fremover må inntektene til staten opp og/eller utgiftene reduseres. Men å redusere utgiftene tør dem ikke, vel utover å ta fra HRS driftstilskuddet på 1,8 millioner kroner, men de smulene redder ingenting. Milliarder flyr ukontrollert ut, som for eksempel over 40 milliarder kroner årlig til bistand som ingen vet hvordan fungerer – utover at en vet at det bidrar til å opprettholde korrupsjon og gir muligheten til diverse aktører og organisasjoner å drive et prangende forbruk.
Og nå har statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kommet med en ny «glimrende» idé: han skal redde verdens hav og Oslofjorden – med dine penger selvsagt. Støre har gjort det klart at det er kommunene og innbyggerne som må ta regningen, forteller VG.
– Støre sender en ny kjemperegning rett til husholdningene. Dette vil svi i folks lommebok, advarer leder i Huseierne, Morten Andreas Meyer, og fortsetter:
– Regningene for vann- og avløp går rett til husholdningene. Det er fordi vann- og avløpstjenester er 100 prosent brukerfinansiert. Det koster ikke en krone på kommunebudsjettet, men gjør stort innhugg i lommebøkene til vanlige folk.
Så vet vi det: dyrere vann- og avløpstjenester er også rundt hjørnet.
Jobb lengre
I dag kom også forslaget om å endre pensjonssystemet. Kort sagt: vi har ikke råd til å bli gamle i dette landet. I fjorårets Perspektivmelding kom det frem at vi nå er fire yrkesaktive bak hver pensjonist, om 40 år vil disse være redusert til to yrkesaktive. I fjor kom også SSB med tall som viste at husholdningene i Norge ved utgangen av 2018 hadde opparbeidet seg pensjonsrettigheter til en beregnet verdi på om lag 12.000 milliarder kroner. Ved utgangen av 2021 var oljefondets markedsverdi 12.340 milliarder kroner. Med andre ord: stort sett hele fondet er bundet opp til fremtidige pensjoner. Pensjoner er også den største budsjettposten hos Nav, og Nav er en av de største utgiftspostene på statsbudsjettet.
Pensjonsutvalget foreslår å heve pensjonsalderen.
– Å øke aldersgrensene er mer økonomisk bærekraftig, flere vil stå lenger i arbeid, sier utvalgsleder og Schibsted-direktør Kristin Skogen Lund til NRK.
Det vil si at de fleste av oss må stå lengre i jobb, først og fremst for å kompensere for økte pensjoner til minstepensjonister og uføre. Med andre ord fant ikke pensjonsutvalget noen utgifter som kunne kuttes, som for øvrig var en del av mandatet, så budsjettposten forblir like høy hos Nav. Da er det bare å be folket ordne opp, eller rettere sagt; den del av folket som jobber. Men det blir færre og færre yrkesaktive, til tross for at vi blir flere og flere innbyggere i dette landet. Merkelige greier?
Hva er utelatt?
Det utelatte er selvsagt den ikke-bærekraftige og særdeles kostbare innvandringen.
Det har til og med svenskene oppdaget. I 2017 slo et regjeringsnedsatt utvalg fast at den høye innvandringen fra land med lavt utdanningsnivå kommer til å fordoble statens kostnadene for det som kalles «grundskyddet» i pensjonssystemet. «Hovedårsaken er den høye økningen av antallet personer i Sverige som kommer fra land med lav utdanning og den lave inntekten som disse får», sa analysesjefen, for som kjent gir lave lønninger også lavere skatteinngang. Men fikk det noen konsekvenser? Selvsagt ikke. Den ikke-bærekraftige innvandringen fortsetter der som her. For fortsatt er det noen som tror at det er innvandrerne som skal finansiere pensjonistene, og at innvandrere ikke blir gamle.
Hvor vanvittig dette er fikk vi til de grader erfare da eks-finansminister Jan Tore Sanner (H) prøvde å forklare «de nye økonomiske tidene», der skylden ble lagt på at folk blir eldre. Det samme gjorde han året etter da han la frem Perspektivmeldingen 2021. Sanner selv svarte med å advare mot nedrige kommentarer om innvandrere.
At Arbeiderpartiet ønsker å skjule innvandringens kostnader er mer forståelig, da det var de som satt ved roret da denne innvandringen skjøt fart – og siden har de rotet seg mer og mer bort i innvandringspolitikken. Om ikke på papiret, så i praksis. Og det hjelper selvsagt ikke med støttepartier som SV. Men hvorfor Høyre skal skjule disse kostnadene, er uforståelig, eller kanskje ikke: å uttale seg en smule kritisk til innvandring er jo ikke karrierefremmende.
Så var det litt andre toner med FrPs Siv Jensen som finansminister. I Perspektivmeldingen hun hadde ansvaret for ble det stipulert kostnader for innvandringen til Norge. Her fremkom det blant annet at livsløpskostandene for 203.000 ikke-vestlige innvandrere, som kom til Norge mellom 2010 og 2019, koster 2.300 milliarder kroner. Dette er folk som i alt det vesentlige lever på offentlige ytelser der sysselsettingraden blant ikke-vestlige innvandrere er under 50 prosent. Men fikk det noen oppmerksomhet som kunne ført til endringer? Selvsagt ikke. Vi tar nemlig ikke imot innvandrere for at det skal lønne seg, sies det. Så da får folket betale.
Hva innvandringen koster oss skal vi åpenbart aldri få vite fra regjeringen eller partiene på Stortinget, med et hederlig unntak for FrP. Men et tidligere anslag sier noe om 250 milliarder kroner årlig, ut fra en forskerkilde (som selvsagt ville være anonym, noe annet er jo akademisk selvmord) sa følgende: «kostnaden forbundet med den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen tilsvarte oljepengebruken og mere til».
Skal disse kostnadene aldri tas på alvor? Som velgere bør vi minne politikerne om én ting: Det er folkets penger som skal forvaltes – glem aldri det.