Velferdskriminaliteten er så omfattende og så samfunnsskadelig at det er nødvendig å iverksette konkrete og harde mottiltak, fastslår Sverigedemokraterna (SD) i tiltakspakken partiet har utarbeidet. Partiet skriver at det tillitsbaserte systemet i dag ikke lenger er egnet, all den tid systemet er enkelt å utnytte av ulike kriminelle nettverk. Milliarder forsvinner årlig, fastslår Tobias Andersson til Sveriges Radio.
Det er ikke mulig å automatisk sidestille feilutbetalinger fra velferdssystemet med omfanget av kriminelt utbytte knyttet til organisert kriminalitet. Det er imidlertid flere indikasjoner på at organiserte kriminelle tilrøver seg store beløp fra velferdssystemet og at internasjonale kriminelle nettverk etablert i Sverige står bak en betydelig del av denne virksomheten, heter det i den omfattende tiltakspakken, som på partiets nettsider er kalt «Velferdsminibanken».
I alle samfunnsledd
Bildet av den synkende svenske stugan er en treffende illustrasjon når man ser nærmere på svenske tilstander, slik SD har gjort. Partiet påpeker at milliardene som feilutbetales årlig ikke bare handler om at kriminelle stjeler penger fra myndighetene.
I noen tilfeller har nettverkene også blitt en del av myndighetene og beslutningsprosessene, der også bedrifter er berørt. Påvirkning skjer enten gjennom infiltrasjon, korrupsjon eller annen utillatelig påvirkning. Formålet er å innhente informasjon, påvirke beslutninger eller å inndrive penger fra kriminalitet.
Vi må dermed både forhindre at personer med uærlige hensikter jobber med enkelte typer oppdrag, og styrke sikkerhetsbevisstheten til de som kan bli utsatt for påvirkning.
Ifølge SD får det ikke tøffe nok konsekvenser for aktørene som ødelegger samfunnet innenfra, og det er nettopp ansvarliggjøring som er en vesentlig del av partiets foreslåtte tiltak. Opphevelsen av tjenestemannsansvaret har medført at representanter for offentlig sektor ikke holdes personlig ansvarlige for feil de begår, der SD ønsker å gjeninnføre dette ansvaret.
I tillegg foreslår partiet at det må stilles krav til svensk statsborgerskap for ansettelser i ulike instanser. Forslaget er interessant også i lys av norsk praksis. I fjor avslørte vi eksempelvis hvordan norsk UDI ikke krever norsk statsborgerskap for saksbehandlere i asylsaker.
Videre foreslår SD utvidet kontrollvirksomhet, slik at vedtak som fattes skal kunne kontrolleres og etterprøves.
Stopp den infantile tilliten
I tiltaksforslaget skriver SD at tillitssamfunnet har forsvunnet, og at det er behov for å slutte å tro at enhver som oppholder seg i landet har gode og hederlige hensikter. Partiet fortviler også over «synd på»-politikken, som innebærer at flere offentlige instanser praktiserer økonomisk belønning av illegale innvandrere. Ifølge SD skjer utbetalinger fra velferdssystemet vanligvis før myndighetene verifiserer opplysninger og utbetalingsgrunnlag. Et slikt «det haster å hjelpe»-system er enkelt å utnytte av mennesker som ikke føler noen moralsk forpliktelse.
Som en parallell kan man se på millionbeløp i koronastøtte som ble utbetalt i Norge. Etter den første nedstengningen vinteren 2020, søkte en mann med pakistansk opprinnelse – og fikk innvilget – store summer i blant annet dagpenger og lønnsrefusjon. Totalt fikk han utbetalt 9,9 millioner kroner av fellesskapets midler.
SD reagerer også på at det ikke finnes meldeplikt når offentlige instanser kommer i kontakt med illegale innvandrere.
I dag har noen offentlige instanser kontakt med, eller betaler til og med bidrag til, illegale. Gitt at folk ikke får være i landet vårt, burde hele samfunnet, og dermed alle offentlige organer, ha plikt til å rapportere når, hvor og hvordan de kommer i kontakt med illegale.
Partiet ønsker videre å innføre forbud mot at kommuner kan dele ut tilskudd og la illegale innvandrere ta del i velferdsordninger.
Noen kommuner undergraver legitime avslag på oppholdstillatelse eller utvisningsvedtak ved å finansiere det ulovlige livsoppholdet. Forskrift som forbyr kommuner å dele ut tilskudd til illegale eller bistand til velferd bør innføres.
Videre mener SD at personer som blir dømt for trygdesvindel bør miste muligheten til trygdeytelser og innføre næringsforbud for personer med tilknytning til organisert kriminalitet.
Realitetsorientering
SD etterspør en politikk som tar utgangspunkt i realiteter snarere enn utopiske vyer. Som partiet påpeker aner ikke svenske myndigheter i dag engang hvor mange som oppholder seg illegalt i landet eller hvor mange mennesker som opererer med doble identiteter. Systemet er rett og slett ikke kalibrert for virkeligheten, men for et tillitssamfunn som for lengst har sluttet å eksistere.
Et hinder for å straffeforfølge velferdskriminalitet er at det er så enkelt å benytte falske identiteter og foretak, fastslår partiet, som viser til at omfattende svindel begås «bak en gardin av legitimitet».
I Sverige antar myndighetene at både enkeltpersoner og bedrifter kan identifiseres, og at det er rett person som står på papiret. Det er nettopp det at det er mulig å skjule seg bak andre som gjør systemene så enkle å utnytte. Menneskene som myndighetene ansetter, og som de er i kontakt med, er rett og slett noen andre, eller noen som ikke engang eksisterer. Disse kan også gjemme seg innenfor selskaper, som på ulike måter utnytter ulike systemer.
Ifølge Felles myndighetssamarbeid mot organisert kriminalitet mottar bedrifter de største enkeltutbetalingene fra velferdssystemet. Det gjelder skatteunndragelse og arbeidsskatter, tredjelands arbeidsbedrageri, momssvindel, smugling av narkotika og tilgang til eksplosiver fra det lovlige markedet. Disse bedriftene opptrer ofte med en blanding av lovlige og ulovlige aktiviteter, noe som ytterligere kompliserer arbeidet med å avdekke forbrytelse.
For at kontroll og straffeforfølgning av kriminalitet skal fungere, må myndighetene vite hvem de har med å gjøre, påpeker partiet i sin tiltakspakke.
Det skal være umulig å ha flere eller falske identiteter. I kontakt med myndighetene, må det være mulig å verifisere at du er den du utgir deg for å være.
Man kan vanskelig påstå at SDs tiltakspakke verken er rasistisk eller diskriminerende. Den er rett og slett realitetsorientert. Hvorvidt det finnes vilje til så mye realitetsorientering på en gang i svensk politikk betviles derimot.