For noen dager siden, den 29. juli, var det offisiell flaggdag. Men ikke mange flagg ble heist på offentlige bygninger. De fleste offentlig ansatte har sommerferie og det koster penger å innkalle folk til å heise flagget. 29. juli går derfor gjerne hus forbi for de fleste av oss.
Det burde den ikke gjøre. Hadde ikke Henrik Wergeland startet å feire Norges Grunnlov den 17. mai så hadde 29. juli høyst sannsynlig vært Norges nasjonaldag, slik den fremdeles er på Færøyene. Vi kaller dagen Olsok, på Færøyene heter det Ólavsøkudagur og dagen er til minne om da Olav Haraldsson, også kalt Olav den hellige, falt på Stiklestad i 1030.
Derfor er 29. juli nasjonal flaggdag både i Norge og på Færøyene. Hos oss vil nok de fleste lure på hvorfor det flagges på offentlige bygninger denne dagen. På Færøyene derimot holdes den gamle kulturen i hevd. Der feires det to dager til ende – både 28. og 29. juli. Da trekker færøyingene i sine folkedrakter og samles gjerne i gildehaller der de danser ringdans mens de synger de gamle sangene med et utall vers som det synes som de fleste kan, for eksempel sangen om Olav Trygvassons skip. Ormen Lange, for dette er pensum på skolen.
Hvordan markerer vi dagen?
I middelalderen var Olsok Norges viktigste høytid, men fordi Olsok ble ansett som en katolsk høytid gikk markeringen i glemmeboken etter reformasjonen. På slutten av 1800-tallet forsøkte Bjørnstjerne Bjørnson å gjenoppvekke markeringen av Olsok, uten helt å lykkes.
29. juli ble innført som offisiell flaggdag i 1928, men som følge av at NS (Nasjonal Samling) omfavnet arven etter Olav den hellige og startet feiring av Olsok på samme måte som vi i dag feirer 17. mai, ble feiringen avviklet etter 1945. Det tok seg litt opp igjen på 50-tallet og etter hvert har det blitt blitt en del markeringer rundt i landet. Det mest kjente er selvsagt Spelet om Heilag Olav på Stiklestad ved Levanger. Dessverre har Olsokdagene på Stiklestad utviklet seg til noe ganske annet enn det Olsok burde ha konsentrert seg om – nasjonsbyggingen og kristningen av Norge. I stedet domineres programmet av debatter om alt annet enn det, og selvsagt Pride Art. I år kulminerte det med at Kim Friele ble kåret til helgen.
Ellers markeres selvsagt Olsok i kirkene landet rundt. Dette er jo i utgangspunktet en kirkelig høytid, og da får man heller se bort fra at feiringen av helgener ble avskaffet ved reformasjonen. Dessuten er det ikke mange som får det med seg, fremmøtet i kirkene er labert når solen skinner og det er ferietid. Da frister det mer med en utepils i finværet.
Bør vi ikke gjøre noe med det?
Kristningen av Norge antas å ha skjedd rundt år 1020 på ordre fra Olav Haraldsson, og det skjedde langt fra på fredelig vis. For de interesserte henvises til Olav den helliges saga, inntatt i Snorre Sturlasons kongesagaer. Kongesagaene ble ansett så viktige å få formidlet ut til folket at Stortinget den 12. mai 1900 bevilget 20.000 kroner…
…til udgivelse af Snorre Sturlasøns kongesagaer paa almindeligt bokmaal og paa landsmaal, forat verket ved en lav pris kan faa almindelig udbredelse.
Kirkedepartementet har fastsat prisen paa disse udgaver saaledes:
Heftet: kr. 1.90. Skolebind kr. 2.50 Originalbind kr. 3.00
Opplaget var 70.000, noe som var enormt på den tiden. Bildet over viser tittelbladet på Olav den helliges saga slik det er inntatt i den utgaven av Snorre som ble utgitt etter Stortingets vedtak i år 1900.
Det er opplest og vedtatt at Olav Haraldsson falt på Stiklestad den 29. juli i år 1030. Dette betyr at vi kan markere 1000-års jubileum for hans død om bare 8 år. Innen da bør folk flest minnes på at Olsok var Norges viktigste høytid før svartedauden i 1349 utryddet opp i mot 2/3-deler av Norges befolkning. Da er det kanskje er på tide at Olsok på nytt gjøres til en folkefest, slik det var den gangen.
Så ballen sparkes herved over til ildsjeler landet rundt – dere har 8 år på dere til å lage arrangementer hver 29. juli frem til den store dagen, 29. juli 2030.
Kanskje kan vi da alle sammen gjøre som folket på Færøyene gjør, ønske alle til lukku við Ólavsøka.
(Fotomontasje: HRS)