Hvordan folk skal begripe hva som er lov å ytre og hva som ikke er lov å ytre er sannelig ikke enkelt å forstå. Den omfattende og godt dokumenterte anmeldelsen av imam Noor Ahmad Noors indirekte drapsoppfordringer, inngitt av drammenseren Hans-Christian Holm, endte med henleggelse av politiet.
Nødvendig å drepe jøder
– Hitler lot noen jøder være slik at verden skulle se hvor grusom denne nasjonen er, og hvorfor det er nødvendig å drepe dem, skrev Noor Ahmad Noor på Facebook.
Vi nevnte anmeldelsen av Noor, som ble innlevert av drammenseren Hans-Christian Holm, i denne saken:
Tilsvarende opererer en lokal Drammens-imam, som nå er anmeldt for sitt ekstreme jødehat. Ikke av samarbeidspartnere som lokale kirker og livssynsfora, men av en våken drammenser som avslørte imamen på facebook, der Noor åpent hyllet Hitlers utrydding av jødene. I anmeldelsen står blant annet følgende å lese:
Noor Ahmad Noor kom til Norge i 2006 som direktør i Minhaj og har vært imam i Drammen siden 2009. Han er utdanna ved Minhaj University Lahore og omtaler seg sjøl som engasjert i «interfaith harmony in Drammen»
Han har vært aktiv i dialogarbeid, bl.a. i form av samarbeid med Fjell kirke og i Drammen og omegn tro- og livssynsforum (DOTL).
Det er godt belagt at Minhaj og ul-Qadri tilhører en konservativ islamistisk retning der ikke bare hudud-straffer inngår, men også intoleranse og hat mot bl.a. kvinner og jøder. I et Facebook-innlegg den 04.03.2020 omtaler Noor den pakistanske kvinnebevegelsen og slagordet «min kropp, mitt valg» som satanistisk og en utenlandsk konspirasjon for å ødelegge pakistanske verdier.
Vi oppfordrer alle lesere til å se gjennom anmeldelsen i sin helhet. Den har Holm publisert her, og han har på alle måter gjort etterforskningsjobben for politiet svært enkel. Det er bare ett problem: saken ble henlagt.
Hatkriminalitet
Hvilke hatefulle ytringer som rammes av straffeloven er forsøkt spesifisert i den såkalte hatkrimparagrafen, §185:
§ 185.Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres:
a.) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b.) religion eller livssyn,
c.) seksuelle orientering,
d.) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e.) nedsatte funksjonsevne.
Det er vanskelig å se hvordan imamens grove uttalelser om jøder ikke rammes av loven, og dersom man ser på Høyesteretts behandling av liknende saker, blir det heller ikke enklere å forstå bakgrunnen for Drammenspolitiets henleggelse av Holms innleverte og grundig dokumenterte anmeldelse av Noor.
Høyesterett har tatt stilling til to ulike typer saker som endte med straff for brudd på §185. Advokat Trond Ellingsen kommenterte disse dommene i saken «Kakerlakk- og steppebavian-saken»: Høyesterett har avsagt sin dom:
Det koster
I den ene saken hadde en kvinne (71) på Facebook uttalt om samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali:
«Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk».
For dette ble hun av Bergen tingrett dømt til 24 dagers betinget fengsel og en bot på 10.000 kroner, mens lagmannsretten mente hun fortjente 14 dagers ubetinget fengsel.
Høyesterett har nå falt tilbake på den dommen som tingretten fastsatte, det vil si 24 dagers betinget fengsel – men hevet boten til 25.000 kroner.
I den andre saken hadde en mann uttalt på Facebook følgende:
-
- det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!
- fordømrade svineri denne satans islam kulten!
- fyll opp disse sotrøra i containere å sveis de igjen å slepp de på det dypeste havet
- ja de forsvinner den dagen disse steppebavianene reiser dit de hører hjemme!
Nedre Telemark tingrett mente dette kvalifiserte til en bot på 12.000 kroner, noe også lagmannsretten var enig i. Mannens anke til Høyesterett ble forkastet. Det betyr at lagmannsrettens dom ble stående.
Som nevnt tidligere, jamfør lenke over, er det en vesensforskjell mellom disse to sakene. I «kakerlakk-saken» er det en konkret person som er målskive. I den andre saken rettes uttalelsene seg mot muslimer eller mørkhudete generelt.
Hva som juridisk sett skiller imam Noors grove uttalelser mot jøder fra «steppebavian-saken» er vanskelig å se. Begge hatytringene er framsatt for et Facebook-publikum og begge sakene gjelder uttalelser som gjelder generelt om en gruppe. Den eneste umiddelbare forskjellen er hvilken religiøs gruppe ytringene rettes mot. Ytringene framsatt mot muslimer eller mørkhudede generelt endte med straff, mens ytringene mot jøder generelt endte med henleggelse.
Henleggelsen
Å få anmeldt Noor Ahmad Noor var ikke helt enkelt for den våkne drammenseren, som først opplevde at politiet rotet bort hele anmeldelsen, slik at han måtte levere den på nytt. I samtale med HRS bekrefter Hans-Christian Holm at politiet ville holde ham oppdatert på videre utvikling i saken, men at han aldri hørte mer fra politiet. Holm forteller HRS at han tidligere denne uken var i kontakt med politiet for å høre hva som har skjedd, men uten at han fikk noe umiddelbart svar.
Svaret hadde vi allerede fått, etter å ha sendt følgende e-post til politiet:
Forespørsel om status i straffesak
Noor Ahmad Noor, imam i Minhaj ul-Quran Norge i Drammen, ble i 2021 anmeldt av Hans-Christian Holm for brudd på rasismeparagrafen i strl §185.
Jeg ber vennligst opplyst om tiltale er tatt ut, og i såfall – om saken er berammet. Hvis det foreligger en berammelse ber jeg opplyst saksnummeret slik at jeg kan følge opp direkte overfor vedkommende tingrett.
Svaret fra politiinspektør Dag Lyngås var som følger:
Til din orientering ble saken henlagt 20.05.2020 da intet straffbart forhold ble ansett bevist. Det ble sendt ut underretning om dette til partene 23.05.2020.
All den tid Hans-Christian Holm leverte anmeldelsen 27.07.2021, er 2020 umulig korrekt, men høyst sannsynlig har politiinspektøren ment å skrive 2022. Saken ble altså henlagt i mai, mens «underretning til partene» ble sendt tre dager senere. Ifølge Holm fikk han aldri noen underretning fra politiet.
Avslutningsvis i sin anmeldelse skrev Holm følgende:
I den statlige handlingsplanen mot antisemittisme fra 2016 fikk politiet i oppdrag å registrere antisemittisk hatkriminalitet særskilt, og det har vært praksis siden 2018. På grunnlag av det som er forklart i denne anmeldelsen, mener jeg det er både riktig og viktig å tiltale og straffe Noor.
Vi spurte Holm om hva han tenker om politiets henleggelse.
– En kan jo lure på hva vitsen med paragrafen er, om den ikke straffer offentlige uttalelser fra profilerte personer om at jøder bør drepes, sier Holm.
Det holder vi med ham i.
Hovedillustrasjon: Tidligere profilbilde på Facebook-siden til Noor Ahmad Noor.