Ingen kulturer i verden har mishandling av barn som kulturelt kjennetegn. Ingen. Grov vold mot egne barn er tabubelagt i enhver kultur. Samtidig har de fleste land i verden elementer av oppdragervold i sine kulturer, og grovt sett har bare en firedel av verdens land forbud mot å slå barn. Norge var tidlig ute med å forby oppdragervold og all annen form for vold mot barn, og forekomsten av vold mot barn er lav i Norge. Likevel er det en form for vold det synes vanskelig å få helt bukt med; den grove volden. Selvrapportering anslår at under 4 prosent av etnisk norske barn fremdeles opplever grov vold hjemme i løpet av oppveksten.
I Norge opplever mer enn hvert sjette innvandrerbarn å bli utsatt for grov vold av moren. Rapporten Minoritetsetniske barn og unge og vold i hjemmet viser både hva volden består i og hvor hyppig mødrene står bak slag, spark og pisking av egne barn (mine uthevinger i sitatet):
Undersøkelsen har også sett på sammenhenger mellom foreldres fødeland og ungdommenes rapporteringer av utsatthet for grov vold fra foreldrene. Grov vold karakteriseres i denne undersøkelsen som å bli slått med knyttneve, slått med gjenstand, fått bank/juling eller utsatt for noe annet voldelig. Fire prosent av ungdommene med mor født i Norden rapporterer at de har vært utsatt for grov vold fra mor. Tilsvarende rapporterer 12 prosent av ungdommer med mor født i vestlige land (utenfor Norden) at de har vært utsatt for grov vold fra mor, og tallet øker til 17 prosent når mor er født i et ikke-vestlig land. Den samme tendensen går igjen når man ser på utsatthet for vold fra far sortert etter fars fødeland.
Omtrent de samme tallene finnes også i annen forskning. Mens omtrent 5 prosent av norske barn har opplevd grov vold hjemme, er det tilsvarende 19 prosent av ikke-vestlige innvandrerbarn som har opplevd det samme, ifølge rapporten Vold og overgrep mot barn og unge – Omfang og utviklingstrekk 2007–2015.
Det er dog mange barn som ikke er så store at de selv kan fortelle om volden de utsettes for. Dersom du er for liten til å ha språk er det vanskelig å fortelle noen om hva du utsettes for. Noen av de groveste sakene som omhandler vold mot de minste barna er likevel avdekket, og disse sakene ble samlet i en egen Kripos-rapport som ble framlagt for tre år siden.
Hvert år utsettes små barn for vold fra dem som skulle vært deres nærmeste og tryggeste omsorgspersoner. Med rapporten Alvorlig vold mot små barn presenterer Kripos for første gang en systematisk gjennomgang av et utvalg saker med de mest alvorlige tilfellene av vold mot de aller yngste barna, heter det i rapporten.
De aller minste
Da jeg kontaktet Kripos for å høre om tallene for 2021 var klare, var det med koronaåret 2020 friskt i minne. Under nedstengingen ble et rekordhøyt antall saker meldt inn fra landets politidistrikter. I saken Barn i Norge mishandlet til døde under nedstengingen, skrev vi følgende:
Politidistriktene startet etterforskning i 53 saker som omhandler grov vold mot barn i 2020. De fleste barna var under to år.
-
- 38 av de 53 sakene gjaldt barn under to år.
- Syv av barna var mellom 2 og 6 måneder gamle.
- 12 av barna var mellom 0 og 2 måneder gamle.
Kåre Svang, Kripos’ mest erfarne etterforskningsleder i saker med vold mot små barn, opplyser til NRK at flere av barna har varige, uopprettelige skader.
– Vi har også noen saker med dødelig utfall, sier Svang.
Barn har altså blitt utsatt for så grov vold at de har dødd av skadene. Antallet døde opplyses ikke.
Nå er altså tallene for 2021 meldt inn til Kripos, og de fordeler seg som følger:
- Antall saker meldt til Kripos fra politidistriktene: 39
- 0-2 mnd.: 8
- 3-6 mnd.: 9
Forekomsten av grove voldshandlinger mot små barn er dermed tilbake på samme nivå som før nedstengingen. Kripos opplyser videre hvordan tallene har sett ut i perioden 2017 til og med 2021.
2017: 34 saker
2018: 31 saker
2019: 39 saker
2020: 53 saker
2021: 39 saker
Hvorvidt noen av sakene har hatt dødelig utfall vites ikke. Kripos kan heller ikke opplyse om gjerningspersonenes fødeland eller hvorvidt det er mor, far eller andre nærstående som er siktet.
– For å vite mer om hver enkelt sak må du ta kontakt med politidistriktene. Av personvernhensyn kan vi ikke gi deg en oversikt over saker fordelt på politidistrikt, skriver Kripos’ senior kommunikasjonsrådgiver Axel Wilhelm Due til HRS.
Det som med sikkerhet vites er at den grove volden rammer de aller mest forsvarsløse barna. Blant de 39 sakene som ble innrapportert i 2021, utgjorde babyer under et halvt år omtrent halvparten av ofrene totalt sett.
Avdekkes ikke
At 17 spedbarn har blitt akutt innlagt på norske sykehus i fjor, med påfølgende varsling til politiet med mistanke om grov vold, er selvsagt helt skrekkelig, men tallet er svært lavt. Andelen barn som mishandles er langt høyere, men i mange tilfeller er det svært vanskelig å avdekke volden barna har blitt utsatt for.
Jeg husker selv et seminar jeg deltok på da jeg arbeidet i statlig barnevern. Representanter for Rikshospitalets radiologiske avdeling fortalte om hvordan de kunne avdekke både gamle og nye bruddskader ved å ta røntgenbilder av de små barna. De avdekket i flere tilfeller en rekke bruddskader som stammet fra voldsepisoder der barna ikke hadde blitt bragt inn til sykehus eller for den saks skyld legevakt eller fastlege. Oppsiktsvekkende nok finnes det bare to sykehus i Norge som har tilstrekkelig kompetanse på døgnbasis. Problematikken ble belyst i Sykepleien.no i november i fjor:
En flerårig studie ved legevakta i Bergen viser at det kan være mange tilfeller av barnemishandling som ikke oppdages.
Nasjonale tall viser at ett av 20 barn er blitt utsatt for grov, gjentakende vold.
Av norske sykehus er det i dag kun Ullevål og Rikshospitalet som har døgnberedskap på barneradiologi.
– For oss er det et stort paradoks at barn skal ha et dårligere tilbud på dette området enn voksne, sier seniorrådgiver Elin Saga Kjørholt hos Barneombudet, som er klar på at noe må gjøres.
Tilsvarende belyste NRK problematikken i saken Frykter mishandling av barn går under radaren ved norske sykehus:
– Vi har eksempler på at barn som har blitt sendt hjem herfra, har kommet døde tilbake dagen etterpå.
Overlege Tomas Norheim Alme forteller hvilke katastrofale følger det kan få når leger ved norske sykehus ikke har tilgang på spesialkompetansen som skal til for å avsløre barnemishandling.
Et lite barn kommer inn på sykehus med foreldrene sine. Kanskje med brudd i et ribbein, eller andre små, nesten usynlige tegn på skader. Legen som undersøker barnet får en mistanke om at barnet har vært utsatt for mishandling, men fagfolkene som skal til for å avsløre det er ikke til stede. Tvilen kommer foreldrene til gode. Barnet sendes hjem.
Hvor vanskelig det er å avdekke illustreres godt i foredraget Dere er viktigere enn dere tror – Mishandling og alvorlig vold mot barn som ble holdt på Oslo Universitetssykehus for sykehusansatte i 2016 av politioverbetjent Kåre Svang. Svang er etterforskningsleder og fagspesialist i alvorlig vold mot barn. I foredraget framholdes et eksempel som er betegnende:
Et sted i Norge
– Gutt 10 uker gammel – Født ved keisersnitt
– 7 besøk på legevakt
– 5 besøk/henvendelser på helsestasjon
– (Urolig, magebesvær, slapp, gulper, skriker, skulder, plager)
– Til sammen 12 besøk hos helsepersonell i løpet av 10 uker
– Ingen har tenkt tanken!
Følgende ble avdekket av radiologer med spesialkompetanse i å tolke røntgenbilder og annen bildediagnostikk på barn:
– Kragebeinsbrudd både høyre og venstre side (ulik dato)
– Ribbeinsbrudd v. side bak, 5 brudd
– Ribbeinsbrudd h. side bak, 3 brudd
– Ribbeinsbrudd h. side under armen, 4 brudd
– Mulig brudd i h. overarm
– Mulig brudd i h. underarm (vridning??)
– Mulig brudd i h. lårbein
– Brudd i v. lårbein
– (Arr h. side ansiktet)
– (Bloduttredelse i h. øye)
Den ti uker gamle gutten var allerede mishandlet så grovt at han var påført mellom 14 og 18 brudd, men de eneste ytre tegnene til at babyen var utsatt for vold var et arr i ansiktet og en blodutredelse i øyet. Når man vet at kun to sykehus i hele landet har døgnbemannet kompetanse på barneradiologi, sier det seg selv at svært mye av volden barn utsettes for går under radaren. Kripos-rapporten viser også nedslående statistikk vedrørende avdekking av grov vold mot barn: I kun to av de 90 anmeldte sakene ble skaden avdekket gjennom en ordinær helseundersøkelse på en helsestasjon.
Risikofamiliene
Hvilke familier som er i risiko for å utøve grov vold mot små barn, er godt kjent. I Kripos-rapporten framlegges følgende hovedfunn:
Rapporten er videre tydelig på at «Mange av barna denne rapporten omhandler, er født inn i særlig sårbare familier.» Videre heter det at «Forskning viser at fysisk vold forekommer i alle sosiale lag, men at barn som lever i familier med dårlig råd og der foreldrene har lav utdanning eller er arbeidsløse, har større risiko for å oppleve vold.»
Innvandrerfamilier er overrepresenterte i rapporten.
Fødeland og statsborgerskap
84 av de anmeldte (69 %) er født i Norge. 88 av dem (72 %) har norsk statsborgerskap. De anmeldte har totalt 18 ulike fødeland, og statsborgerskap fra totalt 14 land. Sammenlignet med den generelle innvandrerbefolkningen i Norge er det ingen enkeltland som skiller seg ut.
Kripos sier ingenting i klartekst om hvem som begår den groveste volden, til tross for at de opplyser om fødeland. Hvor mange av de norskfødte som har innvandrerforeldre oppgis ikke. Noe kan vi likevel vite. Aftenpostens gjennomgang av familievoldssaker fra Oslo Tingrett i perioden 2012-2015 viser enda mer hårreisende forholdstall. Blant de 89 som er dømt for vold mot barn, hadde 82 innvandrerbakgrunn. Nesten ni av ti dømte hadde bakgrunn fra Asia eller Afrika.
Foregår her og nå
Den grove volden mot de små barna foregår her og nå. Selv i skrivende stund dukker en ny sak opp i nyhetsstrømmen fra NTB:
Barn ble funnet skadet og bundet fast til seng – far siktet
Faren til et barn som søndag kveld ble funnet skadet og bundet fast til en seng i en leilighet i Bergen, er pågrepet og siktet for grov barnemishandling.
Politiet fikk kjennskap til saken søndag kveld, skriver Bergensavisen.
Barnet skal ha blitt funnet med skader og sår over hele kroppen, bundet fast til en seng. Avisen skriver at barnet skal ha blitt mishandlet og holdt fastbundet i flere timer.
Barnets far ble pågrepet samme kveld, og ble tirsdag varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud. Fengslingsmøtet ble holdt for lukkede dører.
– Han erkjenner ikke straffskyld og begjærte seg løslatt, sier forsvareren, advokat Bertil Rønnestad, til BA.
Politiet vil ikke si noe om hvem som meldte fra, hvordan barnet ble funnet og barnets tilstand.
– Jeg kan ikke si noe mer om saken på nåværende tidspunkt av hensyn til etterforskningen, sier politiadvokat Sven Arne Dahl-Michelsen. (NTB)
Hvorvidt akkurat dette barnet havner i neste års statistikk hos Kripos er for tidlig å si. Men kanskje, bare kanskje, kan Kripos til neste år se seg tjent med å avdekke hvem som er ansvarlige for den groveste volden mot de aller mest forsvarsløse blant oss.