Realpolitikkens far, Niccolò Machiavelli, formulerte seg korrekt i 1513 i boken Fyrsten. Han pekte på at politiske onder erkjennes alt for ofte først når det er umulig å benekte deres eksistens.
Når ondene er små og ikke så enkle å få øye på, men fremdeles ganske enkle å løse, kreves det visdom for å erkjenne problemene. Når problemene derimot er blitt så store at de er åpenbare for enhver, kan det være for sent å rydde opp.
Det er nøyaktig her Sverige befinner seg nå. Innvandringens konsekvenser har blitt så synlige, så åpenbare i negativ forstand, at hele det svenske partipolitiske spekteret frir til velgerne med påstander om at akkurat de skal løse segregasjonen, gjengkriminaliteten, skytingene, utenforskapet osv. Vi som har fulgt med utviklingen i Sverige siste 20 årene er ikke overrasket over bildet som tegner seg på bakken. Ingen med vettet i behold kan blunde for virkeligheten. Den har innhentet svenskene. Derfor topper for første gang kriminalitet listen over velgernes viktigste sak nå før valget 11. september.
41 prosent av de spurte sier at kriminalitet er den viktigste saken i samfunnet, så vel som den viktigste politiske saken. Henrik Ekengren Oscarsson, professor i statsvitenskap ved Gøteborgs universitet, kommenterer dette slik til Dagens Nyheter: Dette blir et «unikt» valg «med en veldig uvanlig sak øverst på agendaen».
Kriminalitet á la Mexico
Patrik Öhberg, forsker på politikk ved SOM-instituttet, foretok undersøkelsen blant velgerne. Han sier at kriminalitet er en valgsak som har blitt viktigere og viktigere for velgerne. Og nå er det det viktigste spørsmålet for mange. Derfor vil alle partier måtte diskutere spørsmål om kriminalitet.
– Denne saken har reist seg som en rakett, økt fra valg til valg. Og dette er vel den første valgkampen i moderne tid når den står så høyt på agendaen at alle partier, enten de vil eller ikke, må så å si diskutere denne saken, sier Öhberg.
De to partiene som ikke tjener på dette faktumet heter Miljöpartiet og Vänsterpartiet, som sammen med Centern og Annie Lööf fremdeles ikke kan få nok (dysfunksjonell) innvandring til landet.
Sverige har de siste årene vært utsatt for angrep med bomber, håndgranater og andre former for eksplosjoner hver eneste uke, noe som ikke har gått upåaktet hen i tunge internasjonale medier som BBC, som i november 2019 rapporterte om 97 eksplosjoner så langt det året. Denne formen for kriminalitet ble ikke engang loggført før 2017 (sic), men året etter, i 2018, ble det registrert 162 eksplosjoner. For kriminolog Amir Rostami, som har forsket på bruken av håndgranater i Sverige, er den eneste relevante sammenligningen Mexico, som er enormt plaget av gjengvold.
«Dette er unikt i land som stort sett ikke har en krig eller som ikke har en lang historie med terrorisme», sa han til BBC i samme artikkel fra 2019.
Ikke ett eneste industrialisert land i verden har det samme høye nivået på antall bomber og eksplosjoner, fastslo analytiker Ylva Ehrlin samme året.
«Vi har ti millioner mennesker i Sverige, men jeg har ikke funnet noen ekvivalent til dette nivået av eksplosjoner i noe industriland», påpekte Ehrlin til SVT.
Ifølge In Charts har det så langt dette året, tall til og med 15. mars, vært 58 eksplosjonsepisoder. Det er en økning fra samme periode i fjor, som endte med 90 bomber og eksplosjoner.
Da har vi ikke engang nevnt kriminalitet med skytevåpen. Ifølge statistikk fra svensk politi var det fra januar til og med 15. august i år registrert 253 skyteepisoder med 44 drepte og 66 skadde. For hele 2021 var det totalt 344 skyteepisoder med 45 drepte og 115 skadde. Med over fire og halv måned igjen av 2022 kan det se ut som om de pådrar seg en ny dyster rekord.
Krig- eller fredstid?
Politiet har mistet maktmonopolet. Ikke bare i de store gettoene ved storbyene, men også i mindre byer der narkotikasalg og rivaliserende gjenger opererer. I de såkalte påskeopptøyene i år, ble rundt 100 politibetjenter såret da Rasmus Paludan brant koranen i Rinkeby, Malmø, Linköping og Norrköping. Voldselementene, også kalt motdemonstranter, var dominert av unge muslimske menn og voldsvenstres Antifa.
Allerede i 2016 innrømmet politiet i Sverige å ha mistet kontrollen over 55 såkalte no-go-områder, der kriminalitetsraten økte parallelt med massemigrasjonen. På det tidspunktet fortalte politifolk at de hadde mistet evnen til å håndheve loven effektivt.
Linda Staaf i svensk etterretning smalt av en bombe i 2020 om alle eksplosjonene i Sverige: «Det er ikke normalt å se denne typen eksplosjoner i et land som ikke er i krig.» Indirekte sa hun dermed at Sverige er i en form for krig.
«Disse eksplosjonene i det offentlige rommet er et alvorlig problem særegent for Sverige», fortsatte Staaf.
Sverige spiller altså i en egen divisjon i verden.
Dette ble muligens enda tydeligere da Rikspolitisjefen Anders Thornberg i 2020 gikk ut og etterlyste at militæret kan settes inn for å bistå politiet. Thornbergs uttalelse vitnet om at man har problemer med å definere om det er krig eller fred i Sverige. Det snakkes om «gråsoneproblematikk».
En parallell virkelighet
For oss nordmenn – som er noe mer realitetsorienterte enn svenskene som i to tiår har blitt hjernevasket av forskere, medier og politikere til å tro på masseinnnvandringens fortreffelighet – fremstår det som rimelig absurd at 25-30 prosent av velgerne fremdeles stemmer på Socialdemokraterna (S), som sammen med Moderaterna (M) har vært tilretteleggerne for den samme masseinnvandringen og derav den ekstreme, voldelige kriminaliteten. Statsminister Magdalena Andersson (S) vedgikk først under påskeopptøyene i år at «segregering har fått gå så langt at Sverige nå har parallellsamfunn…»Vi bor i samme land, men i helt andre virkeligheter… Integreringen har vært for dårlig samtidig som vi har hatt en stor innvandring».
Også Ms leder, Ulf Kristersson, har måttet krype til korset og innrømme den katastrofale situasjonen i en kronikk i august i år.
«Sverige har mistet kontrollen over kriminalitet. Mens volden blir verre, blir gjerningsmennene yngre. Hvis det ikke settes inn kraftige tiltak nå, risikerer tusenvis av barn og unge å få sin fremtid ødelagt, og flere uskyldige liv går tapt.»
Kristersson presenterte 52 tiltak mot kriminalitet og sosiale problemer, et tiltak for hver uke gjennom første året dersom partiet får regjeringsmakt. Noen av dem lød:
- Flere omsorgsovertakelser av barn på vei inn i kriminalitet.
- Øke undervisningstiden i skolene rettet mot svake elever.
- Alle må lære svensk, lære om de svenske verdiene, lovverket og regler, og styrke SFO for barn i utsatte områder.
- Stoppe narkotikamisbruk. Tydelige reaksjoner når unge begår kriminalitet.
Under overskriften «Slik får vi orden på Sverige», skriver Moderaterna dette om kriminalitet: Strengere straffer, særlig ved voldskriminalitet og seksuelle overgrep. Oppheve kvantumsrabatten for flere begåtte forbrytelser. Avvikle strafferabatt for ungdom mellom 18 og 20 år. Utvise flere utenlandske statsborgere som begår kriminalitet.
De barske realiteter
Jeg tror de fleste ser at retningen på tiltakene til fulle viser at det stort sett vil være nytteløst. Dette vil ikke redde Sverige fra solnedgangen. Til det har den demografiske omveltningen gått alt for langt. Det er et nytt Sverige som er i ferd med å reise seg.
Et beinhardt Sverige mer og mer dominert av klanstrukturer fra Midtøsten som står steilt opp mot rettsstaten, der redsel og frykt blant borgerne vil øke ytterligere, det samme gjelder den grove volden og kriminaliteten, som i Stockholm der politiet i 2021 satt med 52 uoppklarte drap de fem forutgående årene. Et Sverige som infiltreres av klan og islam på alle samfunnsnivå, inkludert innen rettsvesenet, politiet, sosialvesenet, og storpolitikken (som at islamofascistiske Nyans ligger an til å komme inn i både Riksdagen og i kommunestyrer i svenske storbyer).
Det er dette som er de barske realitetene.
Større og større grupper tilhørende islam har snudd ryggen til det frie Sverige, enkelt og greit fordi islam i bunnen er en erobringsideologi, med det for øyet å ta over andres landområder, å underkue deres befolkning og gjøre dem til en slags slaver. Slaver som skal trelle for ummahen, den muslimske nasjonen. Slik har det vært i 1.400 år. Man evner ikke å bygge solide nasjonalstater og leve i fred med sine naboer, derfor er islams grenser gjennom historien blodige. Det finnes ikke ett eneste eksempel i verdenshistorien de siste 1.400 årene på at en muslimsk befolkning som har nådd en viss størrelse ikke har begynt å bemektige seg territorier. Muslimsk innvandring vil alltid medføre en kamp om territorier, og om den politiske og militære kontrollen.
Politisk ledelse i Sverige har sovet i timen i minimum 20 år nå. Derfor er det for sent å rydde opp, i alle fall på en god demokratisk måte ved bruk av akseptable politiske virkemidler.
Men det er ikke bare politisk ledelse som har sovet i timen. Det har jammen det svenske folket også gjort, marinert i hjernevask og manglende evne til å observere og analysere den svenske tilstanden. Nylig kom det årlige «mangfoldsbarometeret» med målinger om svenskers holdninger til mangfold (er du «positiv eller negativ til mangfold»?). Indexen viser med all tydelighet at venstresidens velgere fremdeles ikke kan få nok «mangfold». Andelen positive velgere til «mangfold» i venstreblokken er på hele 71 prosent. Samtlige av Miljöpartiets velgere er positive – samtlige! Hos Centern, som vingler mellom høyre- og venstreblokken, er 95 prosent positive. I blå blokk (SD, M, KD og L) er 28 prosent positive. Samtidig mener 74 prosent av svenskene at Sverige «berikes kulturelt» av folk med utenlandsk bakgrunn.
Og hva mener svenskene er årsaken til kriminaliteten i såkalte utenforskapsområder? Åtte av ti mener det handler om sosioøkonomiske årsaker (arbeidsløshet og fattigdom). Ja, hjernevask også fra akademia virker.
Vi kan le oppgitt eller vi kan riste fortvilet på hodet av svenskene. Med tanke på Norges lengste grense, grensen mot Sverige, bør latteren forstumme, for Sverige kan raskt utvikle seg til å bli et betydelig sikkerhetsproblem også for oss.