Undersøkelsen som presenteres av Africanews.com er gjennomført blant 4.500 unge mennesker i alderen 18–24 år, fra 15 afrikanske land. Resultatet fra undersøkelsen er like nedslående som det er forventet. Siden forrige undersøkelse ble gjennomført har andelen unge som vil søke lykken i Vesten økt eksplosivt. Tilsvarende har andelen afrikansk ungdom som ser lyst på Afrikas framtid generelt falt med 11 prosent siden 2020.
For mange mennesker
Den underliggende årsaken til at så mange unge afrikanere ønsker seg til Vesten handler utvilsomt om befolkningsvekst, men det er andre faktorer som gjør at antallet unge med dette ønsket har eksplodert i løpet av de siste to årene.
Pandemien, klimakrisen, politisk ustabilitet og vold har på hver sin måte bidratt til å gjøre unge mennesker «skvetne» for fremtiden siden Covid-pandemien begynte, ifølge African Youth Survey publisert mandag, skriver Africanews.com.
Nyhetsbyrået peker videre på et annet problem i de afrikanske landene; det finnes rett og slett ikke tilstrekkelig andel godt voksne mennesker på det afrikanske kontinentet, og dermed heller ikke ressurser til å utdanne eller på annen måte tilby arbeid og gode framtidsutsikter til den yngre generasjonen.
Omtrent 60 prosent av Afrikas befolkning er yngre enn 25 år, og mer enn en tredjedel er i alderen 15–34 år.
De unge er for mange, de ser negativt på framtiden og de vil ikke bli i egne land. I praksis er det millioner av unge som ikke ser noen framtid i Afrika, og majoriteten av disse har svært lav utdanning. Når det som i praksis tilsvarer en tredel av kontinentets befolkning ønsker seg til Vesten i løpet av de tre neste årene, sier det seg selv at presset på Europa blir stort.
Paradoksalt nok har de unge klokkertro på at migrasjon til Vesten vil bidra til at de selv får det bedre.
I nesten alle land mente minst to tredeler av de spurte ungdommene at nasjonene deres gikk i feil retning, bortsett fra Rwanda og Ghana, hvor 60 og 56 prosent var optimistiske med hensyn til landets retning.
Til tross for frykten for fremtiden, fant forskerne positivitet blant intervjuobjektene om deres egen fremtid, med omtrent 75 prosent av dem som trodde at deres personlige situasjon ville bli bedre, skriver Africanews.com.
Med vestlige øyne er det en svært overdreven optimisme, all den tid de unge afrikanerne ikke besitter kunnskap Vesten har behov for. Lavutdannet afrikansk ungdom har i realiteten svært svake muligheter til å gjøre suksess i vestlige land, tvert imot ender de oftere opp i vedvarende arbeidsløshet og kriminalitet enn noen andre.
En umulig knute
I undersøkelsen framkommer det som nevnt at halvparten av alle de unge afrikanerne planlegger migrasjon. Men ikke engang om Vesten tok imot en brøkdel av de afrikanske ungdommene, ville det avhjelpe det afrikanske kontinentet.
Mens den forrige undersøkelsen fant mer enn to tredjedeler av ungdommene fast bestemt på å bli, viser den nåværende undersøkelsen at 52 prosent har planer om å migrere til utlandet i løpet av de neste tre årene, og antallet øker til tre fjerdedeler i Nigeria og Sudan.
For et par år siden illustrerte vi hvor absurd det var av regjeringen å hente 900 kvoteflyktninger fra Kongo, samtidig som Kongo har en befolkningsvekst på nesten 3,5 prosent. Kongoleserne i Kongo vil ha det like ille, og på kort tid enda verre fordi de er stadig flere, enn de heldige utvalgte i regjeringens kvotelotteri.
I Kongo bor det omtrent 80 millioner mennesker. Kongo har verdens heftigste årlige befolkningsvekst på opp mot tre og en halv prosent. De 900 kongoleserne som kommer til Norge tilsvarer omtrent to timer og tre kvarter befolkningsvekst i Kongo.
Hvis hvert eneste land i verden tok i mot 900 kongolesere i år (FN opererer med 193 medlemsstater, jeg runder opp til 200 for enkelhets skyld) ville det bli 180.000 kongolesere. Det er jo mye folk. Men det tilsvarer ikke mer enn tre uker og tre dager befolkningsvekst i Kongo.
Løsningen på de afrikanske ungdommenes desillusjonerte framtidsholdning både bør og må finnes på det afrikanske kontinentet, og det må gjøres et enormt holdningsarbeid for å snu tanken om løsningen finnes i migrasjon. Per idag framstår Afrika viklet inn i en knute som er svært vanskelig å løse opp.
For fort
Det meste går for fort i Afrika, være seg befolkningsvekst eller fungerende omveltninger i styresett. Det man dessverre ser er at i land der sittende diktatorer styrtes, står enda mer voldelige grupperinger klare til å fylle makttomrommet som oppstår. Dette påpekes også av Africannews.com:
Kholood Khair, grunnlegger av en sudanesisk tenketank, Confluence Advisory, sa at tidligere optimisme blant den store ungdomsdemografien ikke hadde klart å omsettes til muligheter på grunn av aldrende ledere og mangel på tilgang til finansiering.
Khair sa at optimismen i Sudan etter styrten av diktatoren Omar al-Bashir i 2019, akkompagnert av unge mennesker som lanserte nye virksomheter og prosjekter, var blitt knust av militærkuppet i november i fjor. Denne desillusjonen hadde gitt næring til ønsket om å flytte til utlandet, sa hun.
Det må forventes at migrasjonspresset mot Europa vil tilta betraktelig i årene som kommer, og samtidig vil befolkningsveksten i Afrika fortsette i galopperende tempo. Det er rett og slett uunngåelig.